En skulle vel ikke tro at et masseturismens mekka som Benidorm har opptil flere interessante turområder i umiddelbar nærhet. Men saken er den, at tett inn mot den urbane jungelen spekket med skyskrapere finnes det et utsøkt turterreng. Fjellryggen Serra Gelada langs kysten mellom Albir og Benidorm ble gått i fjor av undertegnede. Denne vinterdagen skulle en av Costa Blancas svært få øyer besøkes. Selv om Illa de Benidorm kun er 0,072 km² stor, er den Alicante-provinsens tredje største, der den ligger som en halvveis nedsunket fjelltopp 3,5 km utenfor Benidorms strender.
Den arrangerte båtturen var det en kjenning, Jon, som hadde kommet over, og noen dager seinere tok vi kollektivtransport til «Beni», og møtte opp ved byens marina.
Navnet på fartøyet, «Vision Submarina», antyder hva vi har i vente.
Billettene ble vist, og vi tok plass på toppdekket. Havet var rolig idet vi la byen bak oss og satte kursen utover mot dette eiendommelige blikkfanget av ei øy.
I februar er turisttrykket svært mye mindre enn på sommeren og høsten.
Øyer finnes det nesten ikke på Costa Blanca, men den lille «Benidorm-øya» er et unntak.
Turen tok ikke mer enn et kvarter, men før vi la til kai ble vi henvist ned ei trapp mot bunnen av båten. Gjennom store vinduer kunne vi se havbunnen like under oss. Snart viste den første fisken seg, før en til kom svømmende. Sekunder seinere var det en hel stim av småfisk vi kunne betrakte fra dørken.
Jon følger nøye med.
Snart er vi omringet av fisk.
«Sarpa salpa» er det latinske navnet på dette fiskeslaget som visst ikke har noe eget norsk navn.
Det første som møter en, etter å ha steget i land, er en liten kafe. Men siden vi hadde bare en time til disposisjon, kunne vi ikke sløse med tida. Vi ville til topps på den 73 m høye, 350 m lange og 260 m breie øya – eller holmen, rettere sagt. Dermed la vi i vei oppover en bearbeidet, om enn noe steinete, sti.
Mens noen går i land, er andre klare til å gå om bord.
Historiene er mange om turister som skal ha blitt angrepet av illsint måse på øya, noe et informasjonsskilt også advarer om, men det er vel fortrinnsvis i hekketida, vil jeg tro. Vi merket i hvert fall ingen tegn til aggressivitet hos fuglen denne dagen. Lenger tilbake i tid var det imidlertid påfuglen som regjerte her ute. Det tidligere navnet på øya var Illa dels Paons, som er valenciansk og betyr nettopp Påfugløya. I dag finnes ikke påfuglen her lenger, og turistbransjen har omdøpt øya til Illa de Benidorm (Benidormøya).
«Se opp for måser», advares det om.
Så bærer det oppover mot øyas topp.
Et kvarters rolig gange etter at vi hoppet i land, var vi på toppen. Ingen andre hadde valgt å ta turen hit, med unntak av et ukrainsk par som kom gående oppover da vi var i ferd med å gå nedover igjen.
Ulastelig antrukket er denne herremannen som tok til orde for en tur hit.
Det var interessant å se den lange rekka med høyhus og skyskrapere inne i Benidorm fra denne ubebodde øya flere kilometer til havs. Også fjellryggen Serra Gelada kom til sin rett med sine bratte stup ned mot sjøen, like nordøst for turistmetropolen.
Sett med geologens øyne er øya rett og slett en fortsettelse av nettopp Serra Gelada. De tradisjonelle sagnene har derimot en langt mer episk forklaring når det gjelder øyas tilblivelse, og involverer kjemper, riddere, ei jomfru, en trollmann, forelskelse, sverdslag, død og selvmord. (Kilde: Bo i Spania.)
Beundret og foraktet – Benidorm.
Serra Gelada («Isfjellet») med sine stupbratte flog.
Middelhavets asurblå flate.
Nå viste det seg at vi hadde bedre tid på oss enn fryktet. Derfor ble det tid til både en avstikker og en rast nede på kafeen. Utvalget av matretter var lite å skrive hjem om, men det kan vel være litt tungvint å få fraktet varer til og fra denne plassen.
Kysten kan skimtes milevis sørvestover helt til hav og himmel går i ett.
Tilbake i Benidorm valgte Jon og jeg å gå gjennom gamlebyen som er lokalisert midt mellom byens to gigantiske sandstrender. Dette sjarmerende området kan betraktes som det opprinnelige Benidorm, og består av tradisjonell bebyggelse, tallrike smug, kafeer og restauranter, godt avsondret fra resten av byen.
Båtturen ut til øya kan vel ikke sies å være noen unik opplevelse, da mengder av turister blir fraktet fram og tilbake flere ganger daglig. Men fotturen til topps er det åpenbart langt færre som tar. Som nevnt var det ingen andre på toppen mens vi var der. Billettprisen på € 19 var i hvert fall vel anvendte penger.
This message is only visible to admins.
Problem displaying Facebook posts. Backup cache in use. Click to show error
Error: Error validating access token: The session has been invalidated because the user changed their password or Facebook has changed the session for security reasons. Type: OAuthException
En skulle vel ikke tro at et masseturismens mekka som Benidorm har opptil flere interessante turområder i umiddelbar nærhet. Men saken er den, at tett inn mot den urbane jungelen spekket med skyskrapere finnes det et utsøkt turterreng. Fjellryggen Serra Gelada langs kysten mellom Albir og Benidorm ble gått i fjor av undertegnede. Denne vinterdagen skulle en av Costa Blancas svært få øyer besøkes. Selv om Illa de Benidorm kun er 0,072 km² stor, er den Alicante-provinsens tredje største, der den ligger som en halvveis nedsunket fjelltopp 3,5 km utenfor Benidorms strender.
