# 683 • 28. mars 2024

 

I en romersk koloni

På min andre dag i Cartagena hadde jeg lagt opp til nok en tur – men med et annet fokus. Mens gårsdagens tur var viet byens krigshistorie, og innbefattet borger, murer og mer moderne forsvarssystemer, var ideen i dag å gå den romerske kulturarven – som det finnes mange spor av i Cartagena – nærmere etter i sømmene. Møysommelig hadde jeg utarbeidet ei rute via de interessante stedene. Så gjensto det å se om jeg var i stand til å gjennomføre turplanen.

I dag som i går var det overraskende mye vind da jeg gikk nedover mot sentrum. Men med en lufttemperatur på 16° allerede klokka ni, ble den aldri til sjenanse. I romertida var Cartagena en av de viktigste byene i det vestlige Middelhavet, og mange funn er gjort etter romerne – noen ganske så sensasjonelle. Så seint som i 1988 ble det oppdaget et stort amfiteater under bakken som ingen var klar over fantes. Der hadde jeg tenkt å avslutte dagens tur, men jeg så det som naturlig å begynne med Forum Romano Molinete og den arkeologiske parken.

De puniske krigene mellom Romerriket og Kartago endte med romersk seier (snl.no).

---

Bakgrunn: De puniske kriger

De puniske krigene er betegnelsen på tre store kriger utkjempet mellom Det kartagiske imperiet, som hadde dominert kystene av det sørlige og vestlige Middelhavet gjennom århundrer – og det ekspanderende Romerriket mellom år 264 f.Kr. og 146 f.Kr. (Betegnelsen «puner» kommer fra det latinske ordet Punicus (eller Poenicus) i betydningen «kartager», noe som henviser til kartagernes fønikiske opphav.) Romerne gikk seirende ut, og det en gang så mektige Kartago gikk til grunne.

Carthago Nova ble i år 44 f.Kr. utnevnt til romersk koloni med navnet Colonia Urbs Iulia Nova Carthago. Umiddelbart, under keiser Augustus’ mandat, ble det iverksatt en ambisiøs prosess med romanisering og urbanisering. Tanken var å gjøre «Nye Kartago» til en av de mest fantastiske byene i Romerriket, og Augustus ga i den forbindelse byen et luksuriøst romersk teater og et stort forum. De arkeologiske utgravingene av teateret ble fullført i 2003, mens forumet fremdeles ikke er ferdig utgravd.

Forum Romano Molinete – koloniens maktsenter med sitt kompleks av religiøse og administrative bygg.

---

Forum Romano Molinete

Forumet, som er et av Spanias mest innholdsrike arkeologiske steder, ligger midt i Cartagena, og består av et sett med romerske bygninger – eller rettere sagt restene av disse, bygd langs en av datidas hovedveier. En entrer først et informasjonssenter og museum som er bygd i de seinere år, og som gir en innføring i hva forumet har vært. I tillegg er mange antikke gjenstander som har blitt funnet under utgravingene utstilt. Til slutt ender en opp utendørs, i «den arkeologiske parken».

De viktigste bygningene i dette komplekset har vært et tempel dedikert til de romerske guddommene Jupiter, Juno og Minerva; Augusteum, et tempel for tilbedelse av keiser Augustus og en utdanningsinstitusjon for religiøse ledere innen Augustus-kulten; samt Senatet og Kurien, setet for koloniens regjering. Sistnevnte har hatt et rikt dekorert gulv av marmor fra flere steder i Romerriket. I tilknytning til forumet har det vært et omfattende og svært forseggjort romersk bad.

Restene av en vei fra romertida.

---

Vestibylen foran kuriens aula har bevart mye av sitt sjakkmønstrede gulvbelegg.

---

En lite parti fra den arkeologiske parken.

---

Augusteum

Romerrikets keisere og deres nærmeste slektninger ble oppfattet som guddommelige helligdommer, overlegne alle andre mennesker på Jorda pga. deres nære tilknytning til de romerske gudene. Augustus-kulten startet med imperiets første keiser, Augustus (27 f.Kr. – 14 e.Kr.), og tilbedernes fremste oppgave var nettopp å anskueliggjøre keiserens suverenitet. I det sentrale rommet sto en figur av Augustus. Tempelet med vegger og gulv av marmor var i bruk til 300-tallet, men ble deretter forsømt.

Augusteum – et tempel der keiseren av Romerriket ble tilbedt.

---

I Augusteum finnes også en replika av en flanke på Ara Pacis-alteret i Roma som ble laget i år 9 f.Kr. 

---

Casa de la Fortuna

Det såkalte Lykkens hus (Casa de la Fortuna) ble oppdaget og utgravd i 1970. Det er rett og slett et beboelseshus, eller Domus på latin, for en familie på et visst økonomisk nivå fra det første århundret f.Kr. I dag fungerer det som et museum, og gir et unikt innblikk i hvordan folk i det øvre sjikt av folket bodde i den romerske kolonien for over 2000 år siden. Rommene er typisk for datida: Mottaksrom, et rom der det ble holdt store banketter og soverom. I tillegg fantes det et rom for husets eier med et lite alter i.

Navnet, Lykkens hus, som er fra vår tid, har sin bakgrunn i en inskripsjon som ble funnet ved husets bakdør: «Fortuna propitia», som betyr «lykke til». Denne inskripsjonen ble plassert der for at alle som kom inn i huset skulle være heldige. I dette særegne museet, som i likhet med Augusteum ligger under bakkenivå, kan en dessuten se gjenstander som ble funnet under utgravingen, som servise, mynter og lykter, samt noen personlige ornamenter.

Lykkens hus.

---

Soverommet til en velstående familie i Carthago Nova for 2000 år siden.

---

Cardo de Salvius

Dette er en av veistubbene fra romertida, som det finnes flere av i dagens Cartagena. Cardo de Salvius ble oppdaget i 2005, og det nylagde gatenavnet henger sammen med at veien ga tilgang til Domus Salvius (huset til Salvio) – som ble oppdaget samtidig. Den 15 m lange veistubben er fra det første århundret av vår tidsregning (mellom år 1 og 100). Veien, som går oppover fra et torg, strakte seg for to tusen år siden gjennom et boligområde i Carthago Nova. Omrissene til flere av husene er påvist.

Cardo de Salvius slik en forestiller seg veien for 2000 år siden.

---

Cardo de Salvius i dag, 19 år etter utgravingen.

---

Den puniske muren

Nok et underjordisk museum viser fram noe av det absolutt eldste av menneskelig byggverk som denne 2250 år gamle byen har å by på. Nemlig den puniske muren. Denne ble bygd som et forsvarsverk av kartagerne i det 3. århundret f.Kr. Muren er et viktig historisk kulturminne, ikke bare i kraft av sin høye alder, men også fordi det er et av få gjenværende minner etter kartagerne i Spania.

I år 227 f.Kr. grunnla den kartagiske generalen Hasdrubal den rettferdige byen Qart Hadasht (punisk for «Nybyen»), antakelig på en tidligere iberisk bosetting. Som forsvar mot det ekspanderende Romerriket lenger øst i Middelhavsregionen, ble det bygd en mur rundt byen. Denne var opp mot tre meter høy, og klarte for en tid å holde romerne ute. Men i 209 f.Kr., etter kun 18 år på kartagiske hender måtte Kartago gi tapt for romerne som var suverene i antall. Romerne omdøpte byen til Carthago Nova («Nye Kartago»).

Den puniske muren.

---

Jeg tok nå en pause fra den romerske historien, og tok sikte på en av høydene like øst for sentrumsområdet, den såkalte Maurerhøyden med sin svært så iøynefallende borg. Siden jeg befant meg i nærheten og ikke rakk over den i går, passet det seg nå. Borgen har ingenting med maurerne å gjøre, som man ut fra navnet kanskje skulle tro, men ble oppført på 1700-tallet. Jeg beveget meg langs murene og fikk utsikt mot både havneområdet og andre, mer fjerntliggende deler av byen med ca. 220 000 innbyggere.

Det romerske amfiteateret

Ruinene av det romerske amfiteateret i Cartagena har vært kjent siden antikken, og må ikke forveksles med det mer intakte teateret som ble oppdaget på 1980-tallet bare et steinkast unna. I bunn og grunn er det fasaden som vekker oppsikt. Innenfor er det ingenting severdig. En tyrefekterarena ble i 1854 bygd oppå ruinene, men seinere revet. Teateret har vært en elliptisk showbygning fra det 1. århundre e.Kr. med en kapasitet på 10 000 – 11 000 tilskuere, der det bl.a. ble utkjempet gladiatorkamper.

Dette amfiteateret har huset både gladiatorkamper og tyrefekting.

---

Nasjonalmuseet for undervannsarkeologi

Før jeg tenkte å avslutte runden min i det nylig utgravde teateret – selve rosinen i pølsa – aktet jeg å legge turen innom Nasjonalmuseet for undervannsarkeologi. Museet holder til i en stor og langstrakt bygning ved havneområdet, og huser unike funn fra skipsvrak helt fra fønikernes tid til 1800-tallet. I 2012 ble 14,5 tonn med gull- og sølvmynter hentet opp fra fregatten Nuestra Señora de las Mercedes som ble senket av britiske styrker i 1804. Myntene er katalogisert og stilt ut.

Av alle tenkelige og utenkelige gjenstander som er blitt funnet, fattet jeg spesielt interesse for restene av en fønikisk båt.  Farkosten ble funnet ved ei strand ikke langt unna Cartagena, og inneholdt mange keramikkvaser. Slike ble brukt til å frakte bl.a. oljer, vin og saltet fisk i. Elfenbein og metaller som tinn og bly var også viktige handelsvarer. De sjøvante fønikerne, opprinnelig fra Levanten øst i Middelhavet, la grunnlaget for Kartago-imperiet og kom til Iberia-halvøya i det 7. – 6. århundret f.Kr.

Restene av en fønikisk båt.

---

Det romerske teateret

Ved en tilfeldighet i forbindelse med et byggeprosjekt i 1988, ble det avdekket noe som skulle vise seg å være en kulturskatt av dimensjoner. Et funn av nasjonal verdi – og vel så det! Mye tydet på at det lå et romersk teater under bakken i hjertet av Cartagena som ingen hadde kjent til – i hvert fall ikke beliggenheten. Det skulle vise seg å stemme, og arkeologiske utgravinger ble satt i gang. Utgravingene og restaureringen ble fullført i 2003, og i 2008 ble det romerske teateret åpnet for publikum.

Det er nokså sikkert at teateret ble bygd mellom år 5 og 1 f.Kr. da det er dedikert til keiser Augustus’ sønnesønner, Gaius og Lucius. Teateret har hatt en kapasitet på 6000 tilskuere, og her har det blitt framført romerske teaterforestillinger fram til utpå 200-tallet da det ser ut som at teateret har gått ut av bruk. Scenen ble overbygd og benyttet som markedsplass – noe som ble videreført av både bysantinerne og vandalene. På 1200-tallet ble Cartagenas gamle katedral reist over de øvre seteseksjonene.

Et romersk teater ble avdekket så nylig som i 1988, og åpnet for publikum 20 år seinere.

---

Inngangen til teateret er i vår tid ved Rådhusplassen. En kommer da først inn i et museum, der mange av objektene som ble funnet i løpet av årene med arkeologiske utgravinger er stilt ut. Etter å ha gått opp noen trapper, bærer det ut i dagslyset igjen når en entrer det to tusen år gamle byggverket. Aller øverst er det tillatt å sette seg ned, noe jeg visste å benytte meg av. Turen min gjennom «Carthago Nova» var over, men allerede i natt hadde jeg lagt opp til nok en tur med et helt annet innhold.