# 691 • 9. juni 2024
Info
- Start: 11:40
- Tilbake: 13:25
- Starttemp.: + 19°C
- Vær: Delvis skyet / sol.
Av den gamle skole
Så av programmet for Leirfjorddagan at Helgeland Museums bygninger på Leland, «Gammelskolen» og «Bergh-brygga» skulle åpne dørene for publikum til helga. Den 140 år gamle skolebygningen huser et skolemuseum med mye av inventaret fra 1800-tallet intakt. Og i det litt yngre handelshuset er butikklokalet slik det alltid har vært. I tillegg har begge de museale bygningene utstillinger i andre etasje. Planen for søndagen var klar.
Framme på Leland var det bemerkelsesverdig få mennesker å se. Noen få sjeler kom tuslende ut av kirka da søndagsgudstjenesten var over, mens det utenfor Gammelskolen ikke var noen å se. Unntaket var en eldre dame som til gjengjeld hadde kommet helt fra Amerika. Med en umiskjennelig amerikansk aksent forklarte hun meg – på norsk – at hun hadde trådt sine barnesko på denne skolen før familien emigrerte.

Den vakre Leirfjord kirke på Leland.

Gammelskolen fra 1884 inneholder et interessant skolemuseum.
Å komme på innsida av skolebygningen er på sett og vis som å være med på en tidsreise. På et blunk blir man ført mange generasjoner bakover i tid, da verden – og skolen – så veldig annerledes ut. Kunne nærmest ane konturene av en myndig lærerskikkelse stå bak kateteret med brillene langt nedpå nesen og med et granskende blikk høre om puggingen av bibelvers hadde gitt de ønskede resultater. Elevene, i hjemmelagde klær, hadde bare med å være lydige, ellers vanket det fysisk avstraffelse.

Klasserommet er utstyrt med parafinlamper og vedovn.

En plansje bestående av de skandinaviske landenes historikk fram til samtida, dvs. ca. år 1900.

Bjørkeriset – et virkemiddel og et redskap lærere av den gamle skole rådet over.
Gammelskolen på Leland
Fra Kulturpunkt:
Gammelskolen på Leland i Leirfjord er bygd i 1884, i sveitserstil som på den tida var i ferd med å vinne innpass i arkitekturen. Skolen ble satt opp på gården Leland, et stykke fra bebyggelsen for øvrig. Seinere fikk eiendommen navnet «Skolehagen», da trær og grønnsaker ble plantet som en slags skolehage. Dette var det første huset bygd som eget skolehus i Leirfjord. Tidligere hadde det kun vært omgangsskole.
Skolehuset var som vanlig den gang kombinert skole og lærerbolig. Læreren bodde med familien sin i den østre delen. På kirkesøndager var ofte lærerheimen åpen for kirkekaffe og sosialt samvær. Læreren var også klokker på den tida.
I 1950 var en ny skole på Leland klar til bruk, tidsmessig og svært moderne. Helt fram til 1970-tallet ble likevel gammelskolen brukt til undervisning, blant annet i sløyd. Dette medførte stor slitasje på huset. En grundig oppussing måtte til før innvielsen som museum i 1979. De siste årene er reparasjoner og restaurering foretatt.
Den vakre gamle skolen er nå museum. Den er iøynefallende med sine flotte utskjæringer, nærmest innslag av dragestil. Bygningen er i stor grad beholdt slik den var opprinnelig. Kun mindre endringer er foretatt. Opprinnelig var utvendig farge hvit/ gul.
Gammelskolen eies av Leirfjord kommune, men forvaltes av Stiftelsen Helgeland Museum. Skolen brukes til skolehistoriske utstillinger, med skolerelaterte gjenstander utstilt; gamle bøker, kart, pulter, plansjer og annet undervisningsmateriell. En del av dette kommer fra andre nedlagte skoler i Leirjord. Skolen er åpen for publikum om sommeren.
Bygningen står i en særstilling både skolehistorisk og arkitektonisk. Den skiller seg, med sitt tydelige sveitserpreg, klart ut fra andre bygninger i området. Bevarte skoler på Helgeland er enten eldre og da bygd som nordlandslån, eller nyere og atskillig større og mer monumentale enn gammelskolen på Leland.

Den østre enden av skolebygningen utgjorde lærerens tidstypiske leilighet.
I andre etasje var det forskjellig å bite seg merke i. I tillegg til utstilte gjenstander, finnes det ei permanent utstilling av omkring hundre mer eller mindre fargerike plansjer – en gang et uvurderlig hjelpemiddel i undervisningen. Men med min interesse for arkeologi og det forhistoriske, var det mest interessante for min egen del ei lita avdeling med bilder av arkeologiske løsfunn fra Leirfjord – bl.a. et utskåret ansikt i sandstein fra Fagervika, smykkestein, spydspisser og steinkniver – også fra Leland.

Skiferkniver funnet på Leland på 1930-tallet – den største dekorert, den minste brukt som smykke.
Så var det å begi seg til Bergh-brygga. Det gamle handelshuset ligger helt nede ved Leirfjorden i et område som kalles Lelandsvågen eller Lelandssjøen – i luftlinje vel 800 m øst for kirka, langs vei noe lengre. At handelshuset lå nede i fjæresteinene er ikke til å undres på, da det meste av ferdsel – i hvert fall over lengre avstander – foregikk på kjøl før i tida. Ytterst ved fjorden, ved småbåthavna, er det en flott utsikt både sørover mot Sundøya og innover fjorden et stykke.

Fra skolemuseet bærer det nedover mot fjorden.

Småbåthavna i Lelandvågen.

Sørover mot Sundøya.
Nok en gang dykker man inn i fortida når en stikker nesen inn i Bergh-brygga. Som nevnt, forvaltes også denne bygningen av Helgeland Museum. Krambua tar det meste av plassen i første etasje, slik den alltid har gjort. Hit kom folk fra fjern og nær for å gjøre nødvendige innkjøp, og her traff man gjerne på kjenninger som var ute i samme ærend. På lik linje med kirkebakken på søndager, var nok også kramboden en sosial møteplass der både nyheter og skrøner ble fortalt.

Handelshuset Bergh-brygga ble bygd i år 1900, men handel har det foregått her lenge før den tid.
Leland handelssted
Fra Kulturpunkt:
Gården og handelen er atskillig eldre enn [Bergh-]brygga. Sporene kan følges mange hundre år tilbake i tid. Fra gården foregikk også jektefart med transport av varer til og fra Lofoten og Bergen. Jekteskipperne småhandlet tidvis i tillegg til fraktefarten. Handelen ble utvidet med gjestgiveribevilling. Ved Bergh-brygga finnes tre store støer som nok er minner fra jektefartens dager. Jektefarten opphørte på andre halvdel av 1800-tallet.
En takst fra 1847 viser at gården og handelsstedet besto av 12 bygninger, deriblant krambu og en brygge. Husene på handelsstedet brant natt til 14. november 1851. Stedet ble gjenoppbygd. I 1897 fikk Nils Mørk bygd en ny brygge med krambu, butikk og kontor. Denne brygga brant allerede i slutten av april året etter. Varelageret gikk også tapt. Nils Mørk opplevde etter dette igjen konkurs, og igjen gjenoppbygde han stedet.
I 1900 var en ny brygge klar til å huse handelen. Det er denne brygga som står på stedet i dag, og som kalles Bergh-brygga. I branntaksten fra 1900 ble den definert som «krambod og brygge». Første etasje inneholdt brygge, krambu, kontor og lager. Andre etasje besto av loft, beboelsesrom, kjøkken og gang.

Brygga har vært gjennom en omfattende renovering de siste årene, men det meste er intakt.
Bergh-brygga
Fra Kulturpunkt:
Bergh-brygga er en gammel handelsbrygge på Leland i Leirfjord, med originalt interiør fra 1900-tallet. Et variert vareutvalg fra 1930-1985 står i hyllene i den gamle krambua. Tidligere utgjorde brygga en del av et større gårdsmiljø, kombinert med handel og jektefart. På 1980-tallet ble veien ned mot kaiområdet lagt om og delte gårdsbruket. Sammenhengen mellom brygga og gårdsbebyggelsen er derfor vanskeligere å få øye på.
Fra brygga gikk en landgang / kai ut til en mindre brygge, et pakkhus hvor fiskehandelen foregikk. Båtene la til her. Varene til butikken ble mottatt fra sjøsiden, og oppbevart i pakkhuset før de ble fraktet over til hovedbrygga og butikken på land.
Bergh-brygga utgjorde et eget miljø og møtested i Leirfjord. Hyllene var fulle av diverse dagligvarer, krustøy, noe tekstiler m.m. I ei krå sto spyttkaret og rett ved slo kallene gjerne av en prat. Dufta av appelsiner, kaffe og dagligvarer blandet seg med lukt av tauverk, tjære og sjø. De tykke brunmalte gulvbordene fikk slitemerker etter sko og støvler. Over den brede disken ble varer utvekslet mot kontanter.
På floa hørtes klunkelyder som sjøen skapte når den støtte mot stolper og kar under brygga. Under brygga var det utedo med «avløp» rett i sjøen. Sommeren 1985 var handelen over. Johan på 83 år og Aslaug på 81 år avviklet virksomheten.
I 1987 ga Johan og Aslaug Bergh brygga på land med inventar i gave til Leirfjord Folkeminnelag. I 2004 overtok stiftelsen Helgeland Museum forvaltninga av brygga. Den har siden 2010 gjennomgått en omfattende renovering, men med mesteparten av det gamle i behold.
Brygga brukes til museumsutstillinger, kontor og lager. Det opprinnelige interiøret og deler av vareutvalget som butikken har hatt som sortiment gjennom flere tiår er bevart. På sommeren vises ulike utstillinger i de tidligere lagerrommene.

Nedre Leland med Bergh-brygga i forgrunnen for over 120 år siden – sett fra NNØ.
Disken var betjent i dag, og bøker og hefter som Helgeland museum har til salgs, var å få kjøpt her. I andre etasje var det bl.a. ei midlertidig utstilling om silda og den betydningen «havets sølv» har hatt for Nordland, men jeg fordypet meg ikke i emnet.

På denne dagen er krambua betjent.

Innover Leirfjorden med Toven i bakgrunnen.
Flere bilder fra skolemuseet (18 bilder uten tekst):

Tags: kulturarrangementlokalhistorie