# 697 • 20. – 21. juli 2024

Dag 1 (av 2):

Fra sagn til spel – Lekamøya og Hestmannen

Ordningen en har i Trøndelag med bestillingstransport i form av taxi til busstakster er helt fabelaktig. Så lenge en legger inn bestillingen i god tid er alle kriker og kroker langs det offentlige veinettet tilgjengelig for den reisende. Som på forrige tur til Leka i 2019 hadde jeg bestilt bil fra Kjelleidet ved Fv17 til fergeleiet i Gutvik, men da sjåføren hørte at jeg hadde tenkt å lokalisere meg på Leka motell og camping tilbød han seg å bli med ferga og kjøre meg «helt til døra». Snakk om serviceinnstilt holdning!

Spel og utendørs teaterforestillinger har lang tradisjon på denne øya gjennom det tradisjonelle «Herlaugsspelet». For fem år siden ble «Ørnerovet» satt opp – en publikumssuksess, der også undertegnede var å finne blant de begeistrede tilskuerne. I år var det premiere på spelet / musikalen «Lekamøya og Hestmannen». Etter å ha satt opp teltet, skiftet til shorts og pakket en liten sekk, var det å begi seg 3 km til fots langs landeveien sørover mot spelplassen i Frøvika.

Til fots sørover øya.

---

Dette var tredje gang jeg var på Leka. Jomfruturen gikk til den eiendommelige bergformasjonen Lekamøya ei mild mainatt i 2018. Den fagre møya spiller en hovedrolle i det gamle og velkjente sagnet om de nordlandske trollfjellene. Året etter overvar jeg for første gang et spel her ute som omhandlet det såkalte ørnerovet, da tre år gamle Svanhild Hansen i 1932 ble tatt av ei ørn. Årets tur var på sett og vis en miks mellom de to foregående turene, da et spel om Lekamøya var satt opp.

Thaimat til salgs.

---

Framme i Frøvika strømmet det på med folk. Friluftsforestillingene på Leka er velkjente i Namdalsregionen og er slik jeg har oppfattet det godt besøkt. Folk vet at de får servert kvalitet og gode prestasjoner av skuespillere og musikere. Denne nyoppsetningen omfattet intet mindre enn fem forestillinger på noen få dager. De to første hadde visst vært utsolgt, og det samme så ut til å være tilfelle i dag. Kjøpte meg et par vårruller og noe drikke, før jeg fikk angitt plass på tribunen.

Programmet er kommet meg i hende.

---

Et forventningsfullt publikum.

---

«Lekamøya og Hestmannen» er altså navnet på spelet – eller utendørsmusikalen, som det heter i programmet, og har undertittelen «en hyllest til kjærligheten». Som ved tidligere oppsetninger har Bjørn Sigurd Larsen hatt en finger med i spillet – og vel så det. Han er å regne som primus motor og drivkraft innen teatermiljøet, og i programmet benevnes han som multikunstner. Musikalsk ansvarlig er ingen ringere enn Tor Halvard Nilsen – en velkjent kapasitet innen nordlandsk og trøndersk musikkliv.

Så var vi i gang! Kong Herlaug og hans hird entrer scenen. Det viser seg snart at det ikke er sagnet slik vi kjenner det som er dramatisert. Riktignok er både karakterer og hendelser i sagnet innvevd i manus, men vi finner også guder fra åsatrua og historiske maktmennesker i rollene – og slutten må vel sies å ha litt Romeo og Julie-dramaturgi over seg. Og hvorfor ikke? Når alt kommer til alt er både sagnet og manuset fundert på fantasi. Det er kjærligheten mellom møya og mannen det dreier seg om.

Den mektige kong Herlaug velger å la seg levende begrave istedenfor å underkaste seg Harald Hårfagre.

---

---

---

---

Lekamøya i flukt.

---

Hestmannen sikter godt…

---

… og treffer!

---

Speltradisjonen på Leka lever i beste velgående, noe publikumsinteressen tilkjennegir.

---

Med så mye godt skuespill og eggende musikk og sang, virket ikke to og en halv time (inkludert en 25 minutters lang pause midt i forestillinga) spesielt lenge. Ikke alle detaljer i handlinga er mulig å få med seg, men totalopplevelsen var god. Skuespillerne, musikerne, lederne og de som hadde jobbet i kulissene høstet stormende applaus, før folk begynte å bevege seg bort fra spelplassen. Jeg kunne tenkt meg en kopp kaffe, og tok derfor den korte avstikkeren ned mot Leka Brygge i lag med flere andre.

Like innenfor Madsøybrua er det at friluftsforestillingene finner sted.

---

På Leka Brygge bevilger jeg meg kaffe og et beger med iskrem i solsteiken.

---

Tilbake på campingen valgte jeg å gå opp på felleskjøkkenet for å varme noen pølser jeg hadde med. Men middagen falt ikke i smak. Pølsene hadde en uappetittlig konsistens, og jeg ble vel mer kvalm enn mett etter måltidet. Påfølgende kaffe av det kruttsterke slaget og et par avkjølte boksøl levde derimot opp til forventningene. Naboene mine på campingen, et trivelig par fra Klepp på Jæren, som i likhet med mange andre var «værflyktninger», hadde jeg en viss sosial omgang med under hele oppholdet.

Leka motell og camping er et fint sted å slå seg til ro når en besøker denne varierte og attraktive øya.

---

Dag 2 (av 2):

Begrensningens kunst

I sjutida var jeg på beina, og kunne slå fast at det lå an til å bli nok en varm sommerdag. Paret fra Jæren drev også og pakket. De skulle i første omgang til Trondheim, og derfra videre sørover landet. Min opprinnelige plan for dagen var å besøke Herlaugshaugen – en gigantisk kongshaug fra hedensk tid, men jeg innså at det ville bli for hektisk. Jeg fikk begrense meg til denne turens hovedtema, nemlig musikalen. Herlaugshaugen fortjente mer enn en lynrask titt, og fikk heller være et insentiv til å komme tilbake.

Fikk melding fra taxisjåføren om henting kl. 9:45, noe jeg tenkte var i seineste laget ettersom ferga skulle gå kl. 10:00 fra Leka. Og ganske riktig – vi kom ikke med pga. lang bilkø. Men det løste sjåføren fra Leka på en finurlig måte. Han ringte likegodt opp mannskapet på ferga og anmodet dem om å sette opp en ekstratur – noe som ble tatt til følge. Dermed ble ikke ventetida altfor lang. Faktisk var det beleilig å kunne sette seg ned ei stund på en av benkene med en kopp rykende svart kaffe.

Utsikt sørover kysten fra campingplassens øvre deler.

---

Takk for meg – for denne gang.