Dagens kirke

Det har vært flere kirker på Træna fra 1000-tallet og fram til i dag. De to første skal ha vært små, svært enkle stavkirker som sto lenger inn på Husøya, mens de to siste har stått på det nåværende kirkestedet.

Etter at den forrige kirka var revet, tok byggingen av dagens kirke til i 1773. Arbeidet med oppførelsen ble ledet av Kaptein Isach Jørgen Coldevin på Dønnes. Steinene i den gamle grunnmuren ble sannsynligvis gjenbrukt i den nye, og det samme var nok tilfelle med friskt tømmer fra veggene i gammelkirka. Men den nye kirka var noe mindre enn den forrige.

Gjennom årenes løp har det funnet sted mange forandringer. Sakristi ble bygd mot øst i 1884, og i 1937 ble hovedinngangen flyttet fra sør- til vestveggen, der den fremdeles er. Foran inngangen ble det støpt trapp og reist vindfang, og på 1980-tallet kom det på plass ei rullestolrampe ved inngangsdøra.

I godt over hundre år var vinduene i kirka små, og det var ikke før i 1888 at adskillig større vinduer ble satt inn. De nåværende vinduene er fra 1950-årene, og i 2017 ble disse grundig kittet og malt.

Hele taket ble tekket med rød pannestein da den ble bygd på 1770-tallet – dette til forskjell fra den forrige kirka som var tekket med bord. Den røde taksteinen lå helt til 1900, da kirketaket ble tekket med grå skifer. Opprinnelig besto kirka av et løkformet tårn som var bordkledt. Dette ble skiftet ut i 1894 med et nytt tårn, antakeligvis pga. råteskader. Tårnet ble på 1920-tallet kledt med blyplater, men alt i 1932 ble disse erstattet med kobberplater, som igjen ble skiftet under en omfattende restaurering i 1988.

Det er noe usikkert hvordan kirka ble malt da den var ferdigbygd i 1774. Den tidligere kirka ble flere ganger tjærebredt, men var rødmalt de siste årene – noe en besiktigelse i 1771 stadfester. Mest trolig er det at også den nye kirka var rødmalt allerede fra starten av. Og rød var den – med hvite hjørnebord og vinduskarmer – i over hundre år. Men i 1908 ble kirka for første gang malt hvit – med rød kanting. Det var imidlertid ikke før i 1937 at kirka ble malt helt hvit – uten rødfarge noen steder.

Både tak og vegger var altså røde i kirkas tidlige fase. I forbindelse med restaureringen på 1980- og 90-tallet ble det fra Riksantikvaren foreslått å male kirka rød igjen, men en avstemning på et lokalt menighetsmøte gikk imot Riksantikvarens forslag.

Kilde: «Træna kirke gjennom tidene» av Olav Kjell Sørhaug.

Ei jekt fra 1700-tallet, ei kirkeklokke fra 1500-tallet og et døpefat fra 1400-tallet

Av inventaret i Træna kirke, eller rettere sagt – av det som en gang fantes av inventar, er det enkelte gjenstander som bør framheves. Særlig gjelder dette en modell av ei jekt fra 1700-tallet, ei kirkeklokke fra 1500-tallet og et døpefat fra 1400-tallet. Ingenting av dette er å finne i kirka i dag. Jekta er i Tromsø og døpefatet i Bergen. Kun kirkeklokka befinner seg i Træna, nærmere bestemt på Raudskjærholmen.

Jektemodellen fra 1700-tallet

Modellen av Nordlandsjekta som henger i Træna kirke i dag er en kopi fra 1972. Den originale modellen ble gitt til kirka av Lurøy prestegjelds første sogneprest, Erik Sporre før 1771. Allerede i 1889 ble jektemodellen overlevert Tromsø museum (Norges arktiske universitetsmuseum).

I en besiktigelse av den forrige kirka i 1771 nevnes jekta, som ble flyttet over til dagens kirke da denne sto ferdig i 1774. Den høye alderen er i seg selv oppsiktsvekkende, men det som gjør jektemodellen unik er det faktum at det er en modell av ei 1700-tallsjekt. Jekter fra 1700-tallet finnes det svært få opplysninger om og beskrivelser av. Utallige henvendelser er blitt gjort til Tromsø Museum om å få tilbake jekta opp gjennom årene, uten å lykkes.

Kirkeklokka fra 1500-tallet

Ei kirkeklokke fra 1577 er bevart på Træna. Klokka som er støpt i bronse er 42 cm i diameter, 40 cm høy og utsmykket med en meget vakker bord helt øverst, bestående av små menneskefigurer og roser. Under borden står det skrevet på latin: VENI – SANCTUS – SPIRITUS – ANNO – SALUTIS – NOSTRE – 1577, som oversatt til norsk blir «Kom hellige ånd i vår frelsers år 1577.»

Denne klokka har hengt i minst tre kirker på Træna, og kan i dag betraktes på Holmen kirkegård på Raudskjærholmen, ei drøy halvmil nord for Husøya. Mange kolber er blitt slitt ut og byttet, og den siste er så ny som fra 2017. Men på selve klokka er det ikke synlige tegn på slitasje av kolbens slag gjennom 450 år.

Dåpsfatet fra 1400-tallet

Første gang det ca. 575 år gamle dåpsfatet nevnes er i 1725. Nesten 50 år seinere benevnes det som «et vakkert dåpsfat fra eldgammel tid». Helt siden 1836 har fatet vært i Universitetsmuseet i Bergens eie.

Og ganske visst er fatet vakkert, og kanskje litt mystisk. Messingfatet er ca. 41 cm i diameter og knapt 6 cm høyt. Mønsteret er en ring av fiskens svømmeblærer, omgitt av en ring med innskriften WONA ORA skrevet fem ganger med speilvendt «N» og et lite innrammet ansikt mellom hver frase. Ut mot randen ses igjen en ring bestående av stiliserte svømmeblærer. Tyske eksperter har slått fast at fatet er framstilt i Nürnberg rundt 1450. Betydningen av ordene har derimot vist seg umulig å tolke.

Produksjonsår på noe av inventaret i Træna kirke:

Altertavla (1678), prekestolen (ca. 1678), den store lysekrona (1771 eller før), timeglasset (1771 eller før).

Kilde: «Træna kirke gjennom tidene» av Olav Kjell Sørhaug.

Tidligere kirker

En regner med at Rødøys første kirke, som Træna sorterte under, ble oppført en gang mellom 1050 og 1070. Dermed er det ikke usannsynlig at den første kirka på Træna ble bygd ikke så lenge etterpå. Det skal ha vært ei lita, naustlignende stavkirke med torvtak, reist på Moen, i området sør for den gamle kirkegården på Husøya. Et sagn skal ha det til at en skipper som var i havsnød lovet å bygge ei kirke der han kom velberget i land, men dette er sannsynligvis et vandresagn som kjennes fra flere steder.

Også den neste kirka var en stavkonstruksjon, bygd på samme sted som den første. Den ble oppført i middelalderen (trolig på 1300-1400-tallet) og var i bruk helt til siste del av 1600-tallet. Likhetene med den første kirka var flere. I tillegg til byggeteknikken, var også den nybygde kirka dekket med torvtak, og treverket var tjærebredt. Begge disse kirkene har antakeligvis hatt frittstående klokketårn. Den fint dekorerte klokka som bærer årstallet 1577 henger, som tidligere nevnt, i dag på Holmen kirkegård i Træna.

Men denne andre kirka var også forskjellig fra den opprinnelige «naustlignende» kirka. Den var nok helt sikkert større, betydelig høyere og hadde kor. Kirka ble bygd for midler som kom inn ved tienden av fisket i Træna. I katolsk tid var det erkebispen i Nidaros som krevde inn tienden. I 1660 var forfallet kommet langt, noe datidas sogneprest i Rødøy merket seg. Han skrev at «taket var ganske fordervet» og at det trengtes svaler. Disse kom aldri. I stedet ble kirka revet, og ei ny kirke bygd – men ikke på Moen.

Trænas tredje kirke var den første som ble bygd av laftet tømmer, og den største som noen gang har stått på Træna. Det var ei korskirke med svært bredt kors. Kirkeskipet var nesten 20 m langt, og korsarmene over 12 m breie. På kirkas vestre hjørne sto et lite tårn. Størrelsen gjorde at det også ble plass for tilreisende fiskere som var på Træna i stort antall på denne tida – ikke minst under vinterens skreifiske. Kirka ble bygd på 1660- eller 70-tallet (eksakt årstall kjennes ikke), og sto i over hundre år.

Kirka ble ble bygd nær stranda i Janesvågen. Hvorfor kirkestedet ble flyttet vet en ikke i dag, men Sørhaug spekulerer i at det kan ha vært av praktiske hensyn. Ved å la kirka oppføres ved vågen slapp en den besværlige tømmertransporten gjennom veiløst lende. Kirka kom dessuten nærmere folk. «Kirken kom nå ned fra Moen ved den gamle kirkegården og til stranden nedved Janesvågen, fra avsidesheten og ned til folket. Her var det liv og røre, båter som kom og dro, og folk som ferdedes.» (Sørhaug, s. 26.)

Hvem som var arkitekt og byggherre er ukjent, men det var sognepresten i Rødøy som krevde inn tienden og hadde ansvaret for vedlikeholdet av kirkene i sognet på denne tida, så det er nærliggende å tro at det var sognepresten som var ansvarlig for oppføringen av den første tømmerkirka. Som de tidligere kirkene på Træna var også tømmerkirka tjærebredt den første tida, men under en besiktigelse i 1771, to år før kirka ble revet, kommer det fram at den var rødmalt i sine siste dager.

Kilde: «Træna kirke gjennom tidene» av Olav Kjell Sørhaug.