# 717 • 19. – 20. mars 2025

 

Midt i planeten – offer for droneangrep

Hvor stor er sjansen for å få ei drone midt i planeten? Neppe så veldig stor, kanskje. Men det var nettopp det som skjedde meg på mitt første besøk i Valencia. Ved midnattstider, under avslutningsarrangementet av den årlige Fallas-festivalen, kom det ei politidrone deisende i skallen på meg som lyn fra klar himmel. Blodig og forfjamset måtte jeg geleides til ei provisorisk sykestue, der jeg fikk vasket bort blod og sydd igjen sår.

Jeg befant meg altså i Valencia, Spanias tredje største by, for å ta del i den tradisjonelle Fallas-festivalen. Med under to timers bussreise lå ikke byen lenger unna enn at jeg kunne komme meg både fram og tilbake i løpet av dagen. Et fargerikt fyrverkeri på Rådhusplassen var spektakulært nok, selv i solskinn. På dagtid hadde jeg ellers ruslet litt i sentrum, spist lunsj og bevitnet både akrobatiske og musikalske kulturinnslag.

---

Fallas-festivalen varer i fem dager til ende, fram til og med 19. mars – helgendagen til Josef, ifølge katolsk tradisjon. Gjennom hele festivalen hadde folk kunnet beundre flere meter høye vakkert utformede figurer av pappmasjé, eller «fallas» som de kalles, plassert rundt omkring i byen. Denne siste dagen, kalt La Cremà («brenningen»), avsluttes seint på kveld med at ca. 800 fallas over hele byen blir satt fyr på. Etter ildpåsettelsen står flammene høyt til værs mot den mørke himmelen til begeistring for publikum.

Kl. 18:30 begynte folkemassen som hadde samlet seg utenfor katedralen, på Plaza de la Reina («Dronningens plass») å bevege på seg. Om en halvtime skulle nemlig den såkalte ildparaden gå av stabelen gjennom ei av hovedgatene, Carrer de la Pau («Fredsgata»), og det gjaldt å finne seg et høvelig sted å betrakte det hele fra.

Hundrevis av fallas er reist over hele byen, bl.a. på Dronningens plass ved Valencia-katedralen. 

---

Fallas-fiestaen har lange tradisjoner i Valencia, og er i dag oppført på UNESCOs verdensarvliste. 

---

Grupper av ildkunstnere kommer fra hele Valencia-regionen for å delta i Ildparaden (Cabalgata del Fuego). Pyroteknikere, skuespillere og statister sørger for at sentrumsgatene i Valencia fylles opp av ildsprutende demoner og dystopiske figurer. Med mange skuelystne måtte jeg ta til takke med å stå i de bakre rekker der sikten var temmelig begrenset, og kun sporadisk fikk jeg glimt av det fabelaktige opptoget. Ildparaden ble avsluttet med et vanvittig fyrverkeri på Plaça de la Porta de la Mar.

Ildparaden avsluttes med et heftig fyrverkeri ved Puerta del Mar.

---

---

Etter å ha spist middag, begynte det å nærme seg festivalens høydepunkt – la Cremà (brenningen). Gikk i god tid bortover mot Rådhusplassen og stilte meg opp litt før klokka ni. Som forventet var det allerede kommet en god del folk, men sikten var adskillig bedre nå enn hva tilfellet var under den nevnte ildparaden. At ventetida skulle bli to timer istedenfor bare en time, som programmet opplyste om, var bare å akseptere. Klokka 23:00 var brannvesenets folk til stede og gatelysene ble slukket.

På Rådhusplassen står det største av byens mange fallas-monumenter – bestående av en drøss av karikaturer.

---

Enda en gang blir vi vitne til et forrykende fyrverkeri, før det endelig er klart for kveldens – ja, hele festivalens høydepunkt: Gigant-fallaen blir påtent. Flammene eter seg oppover det høye byggverket av karikaturer, før det hele står i full fyr. Heten fra det brennende kunstverket stråler mot publikum, mens svart røyk stiger til værs.

Flammene står høyt til himmels fra det brennende fallas-monumentet.

---

---

«Best som det var», som det heter i de gamle eventyrene, får jeg et eller annet i hodet. Jeg oppfatter det som metall, og går ned for telling. Rundt meg ser jeg mange forskrekkede ansikter, og jeg skjønner at jeg blør kraftig fra hodet. Ved å føre hånda over skallen får jeg det bekreftet. Det jeg ikke skjønner er hva som har truffet meg. Så får jeg opplyst at jeg har fått ei drone i hodet – nærmere bestemt ei politidrone! Denne er satt i drift for å ivareta sikkerheten, finner jeg ut på et seinere tidspunkt.

Jeg føres så ut av den tette folkemengden av helsepersonell og bortover til ei sykestue. Så veldig smertefull var ikke skaden, da drona hadde truffet meg der skallen er hardest. Adskillig verre kunne det gått om jeg hadde blitt truffet i tinningen eller øynene. Men jeg er bekymret for hvor dype kuttene er. Flinke sykepleiere får vasket bort blodet som har rent ned i fjeset og reingjort sårene. Deretter blir jeg sydd vha. nagler og bandasjert, før jeg blir stilt en mengde spørsmål av en politibetjent.

Bleik, men fattet.

---

På vei over Rådhusplassen, ledsaget av den samme politibetjenten, får jeg applaus fra publikum, som åpenbart har fått vite hva som har skjedd. Det hele er over, og lettere rystet ser jeg meg fortjent til en utepils for å samle meg litt og komme til hektene igjen. Om dette var så smart kan vel bestrides. I alle fall var billettene til den siste bussen utsolgt da jeg var framme ved busstasjonen. Dermed ble det å vente flere timer på den første morgenbussen sørover. Vel, vel. Det kunne vært verre. Mye verre.

Etter en pangavslutning på Fallas-festivalen, gjør det seg med en pils. 

---

Droneangrepet påførte meg to sår i hodet og et mindre sår på skulderen.