Kartlink
|
|
nn |
Dag 1: Tverrøya |
|
Ankomst: |
17:15 (Sørvær) |
Framme: |
17:45 (Tverrøya) |
Temperatur: |
+ 12 * ca |
Vær: |
Delvis skyet / sol - overskyet. Regn mot kveld. Litt vind. |
|
Himmel og hav
Helle og jeg var blitt invitert utover til Fleinvær av Marthe og Øyvind, noe vi hadde takket ja til. Og nå var helga kommet da denne turen ut i havgapet skulle realiseres. Med fullpakkede sekker møtte vi alle opp på sentrumsterminalen i Bodø, og gikk ombord i hurtigbåten "Ofoten". I tillegg til oss fire var også Marthe og Øyvinds datter, Linnea, på ett år med. Båten viste seg å være stappfull av lystige mennesker som etter alt å dømme hadde meldt seg på det populære havrettsbordet i Fleinvær.
|
Anløp og ankomst Fleinvær.
|
Etter en drøy times båttur klappet vi til kai i Sørværet, som er ei lita og avlang øy midt inne i i Fleinvær-arkipelet. Navnet Fleinvær henspeiler visstnok på øya Fleina, litt innenfor, og første ledd "flein" er rett og slett et gammelt norsk ord for 'snau, naken'. Kilde: snl.no.
Både Helle og søstra hennes, Marthe, har bestandig hatt et spesielt forhold til Fleinvær, da faren deres har bakgrunn herfra. Begge har da også vært her mange ganger både gjennom oppveksten og i voksen alder, selv om det for Helles del har blitt sjeldnere med årene. Likevel hadde ingen av dem opplevd at såpass mange reisende hadde gått i land her ute som i dag, noe som selvsagt skyldtes det famøse havrettsbordet som skulle arrangeres i kveld.
|
At havrettsbordet på Fleinvær er populært, er tydelig.
|
Men vi skulle videre. Nede ved flytebrygga disponerte vi en liten motorbåt som skulle frakte oss over til Tverrøya, litt lenger sør i været. Øyvind hadde påtatt seg oppgaven som kjentmann og båtfører. Det ble fort klart at vi ble nødt til å kjøre to turer, ettersom vi hadde mye bagasje med oss. Marthe og Linnea ble fraktet over først, mens Helle og jeg måtte smøre oss med litt tålmodighet.
|
Ved flytebrygga ligger det en båt og venter på oss.
|
Øyvind, Marthe og Linnea er første pulje ut.
|
Omsider var det vår tur til å gå ombord med alt pikkpakket. Etter å ha rundet et nes kom Tverrøya til syne forut. Det var ei nett lita øy, men med sine "ruvende" 29 moh er øya blant de mer høyreiste i Fleinvær. Vi fortøyde båten, spente på oss sekkene og gikk oppover mot det øverste huset, der vi skulle holde til. Tverrøya har ingen fastboende lenger, og de tre husene på øya benyttes alle som fritidsboliger i dag.
|
På tur til Tverrøya.
|
Sørværet legges bak oss.
|
|
Klikk på bildet for å forstørre.
Tverrøya i sikte.
|
|
Huset.
|
|
Det var en nydelig plass vi kom til, med utsikt mot flere av de lave småøyene rundt omkring. Også været var akseptabelt, selv om det var et svakt vinddrag i lufta og at sommervarmen her som ellers i landet lot vente på seg. I følge Helle kunne forholdene være adskillig tøffere, dersom værgudene satte vrangsida til.
Vi gikk inn i huset, og fikk tildelt soverom på loftet. Jeg ble stående og beundre utsikten fra loftsvinduet mot himmel og hav og et utall holmer og skjær et øyeblikk, og jeg kjente at freden og roen senket seg.
|
|
Utsikt mot sørspissen av Sørværet, som skal være Fleinværs høyeste punkt.
|
|
Ut på kveldingen gikk Helle, Marthe og jeg en tur opp mot toppen av øya, der det stod en svær varde - et gammelt sjømerke. Selv om vi var bare noen få titalls meter over havnivå, hadde vi en storslått utsikt i alle retninger. Lett gjenkjennelige fjelløyer som Landegode i nordøst, Sandhornøya i øst og Fugløya i sør var naturlige blikkfang i horisontene. Videre sørover langs kysten lå Kunna, Bolga og Rødøyløva. Vi mente også å kunne skimte Hestmannen, der Øyvind har sine aner fra, og der han disponerer ei hytte.
|
|
Marthe og Helle ved et gammelt sjømerke på toppen av Tverrøya.
|
|
Klikk på bildet for å forstørre.
Utsikt sørover kysten mot bl.a. Kunna i Meløy kommune.
|
|
Klikk på bildet for å forstørre.
Fugløya i sør.
|
|
Klikk på bildet for å forstørre.
Sandhornet og Fleina i øst / sørøst.
|
|
Klikk på bildet for å forstørre.
Landegode i nordøst.
|
|
Lofotveggen åpenbarte seg på en svært spesiell måte. Luftspeilinger gjorde at de taggete fjellene langt ute i havet framstod som "blokker". Selv om dette optiske fenomenet er et ganske vanlig syn på kysten ("flyvende" øyer, o.l.), så var denne varianten ny for undertegnede. Formen endret seg dessuten kontinuerlig. Ellers var det et yrende fugleliv nå på kvelden. Vi gikk litt nede i fjæra på vei tilbake, før det ble pizza og en relativt tidlig kveld.
|
|
Luftspeilinger gjør Lofoten litt ugjenkjennelig.
|
|
|
|
|