# 68 • 31. desember 1991

Vind og væte

Jeg ville gjerne avslutte året på samme måte som i fjor, nemlig med en skitur. Men dessverre var ikke været av beste merke. Tvert imot – det både regnet og blåste, og skikkelig dagslys så det heller ikke ut til å bli, selv midt på dagen. I det hele tatt var det ganske ufyselige forhold da jeg la i vei oppover fra Nordmannbukta i Stor-Svenningvatnet, på vei mot Halvardtjønna. Denne turideen hadde jeg funnet på i bilen, etter først å ha vært ved Sefrivatnet, uten å finne plass å parkere.

Fulgte et bekkefar sørover og oppover fra Nordmannbukta, mens trær og greiner svaiet i vinden. Det tok ikke lange tida før jeg var våt i ansiktet av regnet. Men framover gikk det da – sakte, men sikkert – i den tunge og våte snøen. Det var ikke mye nytelse i dette, men på den annen side var det bra å få testet ut både kropp og viljestyrke under disse røffe forholdene.

I halvmørket kom jeg fram til Halvardtjønna, som i luftlinje ligger rett øst for Svenningrud. Jeg ble imidlertid ikke mange sekundene der før jeg snudde.

I og med de krevende værforholdene hadde jeg ikke den store trua på at jeg skulle makte å stelle i stand et bål. Det gikk da også som forventet. I vinden, som i kastene var sterk, ble det for vanskelig å få det til å fatte i. At alt av trevirke var søkkvått gjorde heller ikke saken bedre. Så da så!

Dermed var det bare å pakke i sekken og renne nedover mot Svenningvatnet igjen, vel vitende om at året 1991 hadde bydd på et høyt antall finfine turer i skog og fjell til alle årstider.

Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1991.