Ny kulderekord og tangering av varmerekorden har det blitt i 2003, som totalt sett har vært et godt friluftsår. Året går inn i historien som det tredje beste noensinne, med 325 timer brukt på turer. Kun 1997 og 1999 har vært bedre i så måte. Dessverre har det ikke blitt mer enn tre turer sammen med friluftskamerat Jan, av totalt 18 turer, og dette faktum er ingen av oss fornøyd med. Så få fellesturer har det faktisk aldri tidligere vært.
Allerede på den første turen til Store Hjortskardet ble det ny kulderekord med minus 33 grader da jeg startet. Noe mildere var det dog i høyden. Helt annerledes var forholdene da jeg gikk rundt Litjfjellet i mars. Da høljet det ned med regn, som forfulgte meg hele turen. Noe bål var det ikke snakk om.
Vinteren bød også på en hyttetur sammen med bl.a. Bjørnar og Jo til Hessdalen i Sør-Trøndelag (vi så ingen UFOer) og en liten tur til Agdenes fyr ytterst i Trondheimsfjorden sammen med Lene. Jeg avsluttet skisesongen med en nydelig tur til toppen av Hjartfjelltinden (1458 moh) ved Røssvatnet. Dette ble for øvrig årets høyeste fjell. Ellers ble det i 2003 totalt fem bestigninger av topper over 1300 moh.
Årets sommer ble innledet med en tur til Jervskardklumpen i slutten av mai, og jeg fulgte opp med flere andre turer i fjellene rundt Fiplingdalen. Både Sæterfjellet og Sladderfjellet fikk besøk. Det samme gjorde den “umulige” Storklumpen, som jeg har forsøkt meg på flere ganger tidligere uten å lykkes. Sistnevnte ble for øvrig besteget i tjukk tåke.
Å komme til Glomdalen sammen med Jan og John Sindre ble en fantastisk opplevelse. Den storslåtte naturen rundt Svartisen gjorde inntrykk. Dessuten var det usedvanlig mange kalksteinformasjoner å se, som f.eks. grotter, underjordiske elveløp og artige skulpturer i Glomåga. Vi satt til langt på natt rundt bålet ved Glomdalsvatnet.
Turen til Visttindan ble en utrolig hendelse. Dette var min tur nr. 250, som startet i en intens hete med fullpakket sekk. Termometeret viste 27 varmegrader i skyggen, noe som er en tangering av varmerekorden fra Kakum nasjonalpark i Ghana! Etter å ha satt opp teltet ved Litjskardvatnet, besteg jeg Litjskardtinden (1182 moh) i bare nettoen! Kun fjellsko og sokker hadde jeg på meg (i tillegg til sekken), før klærne kom på igjen på toppen. Vel nede feiret jeg jubileet med kaffe, kaker og vin.
Jeg var for seint ute til å få oppleve de lyse midtsommernettene på kysten, men en aldri så liten tur til Ylvingen ble det. Deretter bar det inn i villmarksriket Børgefjell, der jeg hadde en herlig uke for meg selv, med base på en haug ved austre Måsskardvatnet. Her levde og åndet jeg i takt med fjellets egen rytme. (Nasjonalparken fikk for øvrig utvidet grensene sine i år). Jeg håper at jeg med denne turen har tatt opp igjen en god tradisjon fra 1990-tallet.
To friske turer ble det i den uvanlige turmåneden november. Den første gikk til Berglihøgda i Austervefsn. Dagen etter la Jan og jeg turen innover Almdalen i Herringen. Tradisjonen tro, ble det også i år noen flotte turer i jula. Det skulle vise seg å bli en svært så snørik høytid i år, med fine temperaturer. På selveste julaften fulgte jeg Vestersidveien gjennom Svenningdalen til Engia, og noe dager seinere var jeg på tur innover Haustreisdalen. Året ble avsluttet med en tur til Mellingen, på grensen mellom Nordland og Nord-Trøndelag sammen med Jan. I et heftig snøvær tok vi oss innover dette litt bortgjemte dalføret.