Sæterfjellet (i Børgefjellet)

Tur nr. 248 / 1. juni 2003

stjernestjerne

  • Start: 14:05
  • Framme: 17:10
  • Tilbake: 20:20
  • Starttemp.: Ca. + 12°C
  • Vær: Overskyet → sol fra klar himmel.

Rett på sak

saeteribkaDet var overskyet da jeg startet turen i Tomasvatnet. Likevel var alle toppene i området synlige, og jeg var optimistisk med tanke på å nå til topps. Jeg var imidlertid langt mer usikker på om det var fornuftig å forsøke seg på den snøfrie fjellsida i sørvest, som virket i bratteste laget. Alternativet var å fortsette inn gjennom Sløkskardet og gå opp på Sæterfjellet fra øst. Men tanken på å vasse i råtten snø virket langt fra forlokkende. Dermed ble det til at jeg gjøv løs på fjellsida – det fikk bære eller briste!

Rett på sak – Sæterfjellet skal til pers.


Etter å ha forsert den strie Sløkskardelva kunne klyvinga ta til. Det gikk over all forventning. Fjellet var tørt, og heller ikke så bratt som først antatt. Været ble dessuten stadig bedre, med sol og blå himmel.

Fjellet flatet en god del ut over ca 1000 moh., men her oppe lå det mer snø. Nysnøen møtte jeg allerede i 800 meters høyde.

Nordover mot øvre Fiplingvatnet.


Tomasvatnet og Majavatnet i sørvest.


Innover Børgefjellet er det fortsatt vinteren som rår. Mot Kvigtinden og Måsskardfjellet.


Av Sæterfjellets tre markerte topper besteg jeg kun den nærmeste og laveste av dem (1258 moh). På vei oppover vurderte jeg å fortsette til nabotoppen i nord, men da jeg satte meg ned ved toppvarden følte jeg meg godt fornøyd.

Sæterfjellet nordover.


En betagende utsikt i alle retninger. Jeg så bl.a Vefsnfjorden og Øyfjellet i nord, Heilhornet i vest og en stor innsjø langt mot sør (muligens Limingen). Dessuten så jeg langt innover det vinterlige Børgefjellet, der Jetnamsklumpen ruvet inne ved riksgrensen. La merke til en markert terasselinje i Kvannfjellets østhelling – sannsynligvis dannet av en bredemt sjø i slutten av siste istid.

Dagen hadde virkelig blitt nydelig, og det var vindstille på toppen. La ut papir og blyant i toppvarden, etter selv å ha skrevet ned noen ord.

Jeg gir meg på 1258 meters høyde.


På vei nedover fant jeg ut at jeg ville drøye turen med å lage et lite bål nede i furuskogen. Som tenkt – så gjort! Knitringa og den gode lukta fra bålet, bruset fra bekken og utsikten mot snødekte fjell som speilet seg i øvre Fiplingvatnet gjorde det riktig så stemningsfullt denne første dagen i juni. På slutten av turen var det ikke en sky på himmelen. Så ca sju ryper på turen, samt ei ørn på lang avstand. Hørte dessuten gjøken.

You may also like...