Glomdalen

Tur nr. 249 / 13. – 15. juni 2003

stjernestjerne

Dag 1 (av 3): Fisktjønna – Glomdalsvatnet

  • Start: Ca. 23:00
  • Framme: 0:15
  • Starttemp.: + 6°C
  • Vær: Overskyet. Yr.

glomdals05-h.jpg

Kjølig mottakelse

glomdalkaPå fredag den trettende, seint på kveld, startet John-Sindre, Jan og jeg sommerens første felles tur. Jan kom kjørende fra Bodø, mens John-Sindre og jeg hadde kjørt fra Mosjøen, og vi møttes ved gården Fisktjønna i Rana, der turen startet. Mens vi sto og klargjorde sekker og utstyr kom det en reindriftssame kjørende, og vi slo av en liten prat med vedkommende.

Det var en iskald værtype og temmelig lite som minnet om sommer. Innover dalen fulgte vi en svært tydelig sti, og denne fulgte vi helt til Glomdalsvatnet. I og med at været ikke var det beste og at det var seint, bestemte vi oss for å slå leir på stedet. Det viste seg å være en godt egnet teltplass, med både rennende vann og tørrved. Etter at teltene var satt opp laget vi bål, spiste og drakk – før vi godt utpå natta omsider tok kveld.


Dag 2 (av 3): Pikhaughytta

  • Start: 13:20
  • Framme: 17:00
  • Tilbake: 23:50
  • Vær: Overskyet. Yr.

glomdals05-h.jpg

I grotteland

glomdalkaI et akseptabelt vær la vi avgårde fra teltplassen vår ved Glomvatnet, innover Glomdalen mot Pikhaughytta, som var turens mål. Like etter start passerte vi stedet der elva fra Glomdalsvatnet forsvinner inn i fjellet. Det var et fascinerende syn! Vi kom snart til Glomdalen gård, som i dag kun brukes som sommersted. En kar drev på og beskjærte et tre da vi gikk forbi.

Fra gården bar det oppover ei bratt li. Øverst i lia satte vi oss ned et øyeblikk og beundret utsikten. Særlig imponerende var Slammerbekkfossen på motsatt side av dalen, som stupte blindt nedover flogene.

glomdals01.jpg

Her, like oppunder Svartisen, er ikke sommeren kommet særlig langt.


Innover Pikhaugan var det en god del snø som lå, men det gikk likevel greit å ta seg fram. Etter noen timers gange så vi endelig Pikhaughytta på et nes ved det nordligste av de to islagte Pikhaugvatnan. Hytta var var ikke stor, men like fullt koselig å komme til.

glomdals02.jpg

Endelig – Pikhaughytta i sikte!


glomdals03.jpg

I størrelse er Pikhaughytta beskjeden, men her blir det både middag og avslapping. Jeg og John-Sindre foran hytta.


glomdals04.jpg

John-Sindre og Jan på baksida av hytta.


glomdals05-h.jpg

Jan har vært og hentet vann, og snart er det middag.


Vi laget middag, spiste oss gode og mette og slappet av en times tid. På toppene lå det nysnø, og forbi vinduene føk det en og annen snøfille.

Etter å ha sett litt på kartet, fant vi ut at vi skulle ta oss en liten svipptur opp på høyde 661. Fra dette utsiktspunktet hadde vi en fortryllende utsikt nedover mot Flatisvatnet, Bjørnfossen og Vesterdalen (dalføret som går mellom vestre og austre Svartisen).

glomdals06.jpg

Flatisvatnet.


glomdals07.jpg

Bjørnfossen kommer stupende ned fra Vesterdalen.


glomdals08.jpg

Glomåga.


glomdals09.jpg

En arm av Svartisen kommer til syne.


Turen gikk så tilbake til hytta, som ligger temmelig nøyaktig på polarsirkelen. Vi laget oss solbærtoddy, skrev i hytteboka, før vi tok fatt på tilbaketuren.

De ca. åtte km tilbake til teltplassen gikk lett. Vi både observerte og gikk oppå artige kalksteinsformasjoner. Av og til var det nesten som å gå på asfaltert vei.

glomdals10.jpg

“Asfaltert” vei.


På grunn av den store mengden kalkstein i området, finnes det også et utall av grotter. Vi tok en titt ned i åpningen av Storbekkgrotta, like ved Glomdalen gård. Bruset fra fossen i grotta kunne høres klart og tydelig. På turen observerte jeg to ryper, og på Glomdalsvatnet så jeg ender. Når det gjelder stien til Pikhaughytta, så var den enkel å følge – selv om den ofte forsvant under mindre snøfonner.

Været bedret seg noe mot kveld, og vi stelte i stand et stort bål. Konjakken kom fram og det ble stemning i leiren. Først i halv fem-tida kravlet vi inn i teletene.

glomdals11.jpg

Liv i leiren!


Dag 3 (av 3): Glomdalsvatnet – Marmorslottet – Fisktjønna

  • Start: 15:25
  • Framme: 17:25
  • Vær: Overskyet. Yr.

glomdals05-h.jpg

På audiens i Marmorslottet

glomdalkaFør vi brøt leir gjorde vi det fint etter oss. Blant annet bar vi bort noen trestokker. Et par turgåere med hund kom gående, og vi slo av en prat med dem. Også tidligere på dagen, da det kun var jeg som var på beina, var det et par med østlandsdialekt som kom forbi. Mye tyder på at området er populært i tursammenheng.

glomdals12.jpg

To rustne herrer.


På den korte turen tilbake til parkeringsplassen gjorde vi to interessante avstikkere. Den første gikk til stedet der elva fra Glomdalsvatnet kommer fram i dagen igjen. Dette var enda mer betagende enn stedet der elva forsvant inn i fjellet. “Tunnelåpningen” gjorde et mektig inntrykk! Til alt overmål observerte vi også fisk i åpningen.

glomdals13.jpg

Glomåga kommer fram i dagen igjen.


glomdals14.jpg

Vi observerer fisk som kommer svømmende ut av fjellet.


Den andre avstikkeren gikk til det såkalte Marmorslottet i Glomåga. Det sto skilt ved stien, og vi måtte gå noen hundre m ned til elva. Nede ved Glomåga var det noen veldig flotte kalksteinformasjoner som åpenbarte seg. Det er nesten som man kan kalle det for naturens eget skulpturlandskap.

glomdals15.jpg

Mange fascinerende kalksteinformasjoner.


Glomåga fosset og sydet. Denne elva er en attraksjon i seg selv. Vi snakker her om ei elv som frakter enorme mengder erodert slam fra Svartisen, og den har en skarp grønn-turkis farge. En flott tur på alle måter, mettet på attraksjoner og opplevelser.

glomdals16.jpg

På audiens i marmorslottet.

You may also like...