# 154 • 5. juli 1997

Ei treisk kjerring

Sommeren 1993 besteg Jan og jeg den karakteristiske fjelltoppen Vistmannen (1066 moh.) – for øvrig vår første felles toppbestigning på Helgeland. Fire år seinere var tida inne for å også stifte bekjentskap med den rørslige “kjerringa” – Vevelstad kommunes høyeste fjelltopp på 1239 moh. Dermed kjørte vi til Eiterådalen, og tråkket i vei oppover en bratt sti langs Trolldalsbekken. En brutal start, med andre ord. Men snart var Eiterådalen under oss, og de majestetiske Visttindan kom til syne i vest.

Vistkjerringa og Vistmannen.

Småtjønnan ble passert, før vi tok oss oppover Sirijordaksla, som ble fulgt videre vestover. Men det begynte gradvis å skye over, og skuffende nok forsvant Vistkjerringa inn i en tåkesky da vi nærmet oss. Ekstra irriterende var det, da været ellers var greit.

Jan og jeg spøkte om at vi vel heller burde tatt oss en tur på by’n i stedet for å surre rundt i tåka denne lørdagen. Men det ble bare med tanken. På vei oppover mot toppen, som enkelt og greit ble besteget fra nordøst, forsvant utsikten.

I noen få sekunder løfter “kjerringa” på sløret,  og den noe spinklere “mannen” kommer til syne. 

Etter å ha signert fjelltrimmens bok på toppen, tok vi fatt på tilbaketuren. Det varte ikke lenge før været bedret seg igjen. Da vi hadde kommet et stykke nedover Sirijordaksla og snudde oss tilbake, kunne vi lettere oppgitt konstatere at den treiske Vistkjerringa hadde fjernet tåkesløret. Snakk om uflaks!

Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1997.