# 512 • 30. april 2017

Info
- Start: 14:45 (CET)
- Tilbake: 17:20
- Starttemp.: Ca. + 10°C
- Vær: Sol fra klar himmel.
Under Berlins bruer
Gutteturen til Berlin i lag med Bjørnar og Jan hadde – i tillegg til hveteøl og store porsjoner tyske tradisjonsretter – bydd på opplevelser som besøk på Madame Tussauds vokskabinett, det merkverdige DDR-museet, Holocaust-minnesmerket, Brandenburger Tor, Humboldt-universitetet, samt en vidstrakt utsikt over hele metropolen fra Tysklands høyeste byggverk, det ikoniske TV-tårnet ved Alexanderplatz.
Likevel gjenstod selve rosinen i bratwursten – en båttur på Spree, elva som snirkler seg gjennom hjertet av Berlin. Kun Jan og jeg hadde meldt vår interesse denne fine dagen, da Bjørnar ikke var i slag. Etter å ha gått fra hotellet vårt i nærheten av Potsdamer Platz, fulgte vi Øst-Berlins gamle paradegate Unter den Linden til Museumsinsel, som nordspissen av Spreeinsel kalles. Herfra var det at de fleste båtturene på elva hadde sitt utgangspunkt.

Båtturene på Spree er populære, og er en unik mulighet til å oppleve hovedstaden fra vannet.
Det nærmet seg avgang, og vi måtte få fatt i billetter i en fei. Mens vi stod i billettkøen begynte båten å fylles opp av folk, og vi fryktet for at vi ikke skulle få plass. Heldigvis var det noen ledige stoler igjen, og vi satte oss helt fremst. Dette passet oss helt utmerket. Bord var det ikke her, men det hadde vi heller ikke behov for. Så var vi i gang.
Til forskjell fra de fleste båtturene på Spree, som kun varer en times tid, hadde denne turen en varighet på hele to og en halv time og ville hovedsakelig ta for seg det sentrale Øst-Berlin. Dermed satte vi kursen østover. Bare langs Spreeinsel (“Spree-øya”) passerte vi under fire bruer: Friedrichsbrücke, Liebknechtbrücke, Rathausbrücke og Mühlendammbrücke.

Liebknechtbrücke like ved Berlinerdomen.
I Mühlendamm-slusen – i området hvor Spreekanalen tar av fra elveløpet – ble det noen minutters venting til slusen ble fylt opp. Jannowitzbrücke, Michaelbrücke og Schillingbrücke ble passert, før den vakre Oberbaumbrücke med sine to tårn kom til syne. Denne brua er et av Berlins landemerker. Sitat fra Wikipedia:
Den ble påbegynt i 1894 og ferdigstilt i 1896. I 1902 ble det lagt ut spor på øvre del av broen for Berlins metro. Under den andre verdenskrig ble den delvis bombet og 23. april 1945 delvis sprengt etter ordre fra Adolf Hitler. Etter annen verdenskrig ble broen delvis restaurert inntil byggingen av Berlinmuren satte en stopper for restaureringen i 1961. Broen krysset sonegrensen mellom Vest-Berlin og Øst-Berlin, og Berlinmuren skar derfor tvers over broen. Mens muren sto var det en grensekontrollpost på Oberbaumbrücke.

Oberbaumbrücke ble delvis ødelagt av nazi-regimet, og under den kalde krigen skar grensen over brua.
En 30 m høy skulptur, Molecule Man, av den amerikanske kunstneren Jonathan Borofsky var plassert ute i elva. Like ved ruvet nok et landemerke, et 125 m høyt bygg som er en del av Treptowers. Dette komplekset har navn etter bydelen Alt Treptow og eies av forsikringsgiganten Allianz SE.
Den østligste brua vi passerte bar navnet Elsenbrücke. På oversida av denne videt elva seg betraktelig ut, og det utpregete urbane bybildet i det sentrale Berlin ble avløst av grønnere omgivelser preget av trær og beplantning. Her snudde vi, og la veien nedover elva igjen.

Skulpturen ‘Molecule Man’ med Oberbaumbrücke litt lenger vest.
Et av de få stedene hvor restene av Berlinmuren fortsatt kan ses er ved Mercedez Benz Arena, ved nordbredden av Spree. I dag er muren en ettertraktet turistattraksjon, men i årene 1961 – 1989 var den et forhatt symbol blant berlinere på ideologisk maktkamp og kald krig. Vanlige folk ble, som kjent, separert fra familie og venner gjennom en mannsalder, og mange ble skutt i forsøket på å flykte over muren.

Rester av Berlinmuren kan den dag i dag betraktes flere steder i Berlin, blant annet fra Spree.
Berlins TV-tårn er iøynefallende fra alle deler av byen. Ikke så rart. Dette er Tysklands høyeste byggverk og rager 368 m over Alexanderplatz. I går var jeg oppe i utsiktsplatået som ligger 207 meter over bakkenivå – høyt nok til å skue utover hele Berlin.
Tårnet var i sin tid et prestisjeprosjekt for det kommunistiske DDR-regimet, og tok fullstendig luven fra ei av Berlins eldste kirker, St. Marienkirche, ved foten av tårnet. Det som imidlertid hverken ateistiske kommunistledere, arkitekter eller ingeniører hadde forutsett, var at kuppelen skulle frambringe enn spesiell effekt når sola skinte i den. Da åpenbarte det seg nemlig et gigantisk kors som lyste over byen (se bilde). Fenomenet blir av berlinerne omtalt som “pavens hevn”.

Berlins TV-tårn stod ferdig i 1969, og var et prestisjeprosjekt for staten DDR.

En båttur på Spree byr på mange inntrykk for den kulturinteresserte.

Gammelt og nytt i skjønn forening er noe som setter sitt preg på Tysklands hovedstad.
Vi nærmet oss nå utgangspunktet på Museumsinsel, og den flotte Berlinerdomen tok oppmerksomheten i all sin overdådige prakt. Katedralen, som er bygd i italiensk høyrenessansestil på grunnen til ei tidligere kirke, ble påbegynt i 1894 og innviet i 1905. Den fikk store ødeleggelser mot slutten av andre verdenskrig, og kunne ikke tas i bruk igjen før i 1993 (kilde: Wikipedia).

Den praktfulle Berlinerdomen kunne igjen tas i bruk i 1993 etter store ødeleggelser under andre verdenskrig.
Turen skulle som nevnt ta to og en halv time, og mye tid gjenstod da vi passerte utgangspunktet vårt for båtturen. Vi fortsatte nå vestover til vi var på nordsida av Berlins største park Tiergarten, som Bjørnar, Jan og jeg tidligere hadde besøkt. På veien passerte vi under en rekke bruer, men motlyset gjorde det vrient å fotografere.

Ved Tiergarten når vi turens vestligste punkt. I bakgrunnen ses den 67 m høye Seierssøylen.
På den siste etappen – tilbake mot Museumsinsel – hadde vi sola i ryggen, og jeg kunne igjen ta fram kameraet. Den rødlige Moltkebrücke, som stod ferdig i 1891, var i begivenhetenes sentrum under “slaget om Berlin” i 1945. En voldsom konfrontasjon mellom tusenvis av SS-soldater og sovjetiske styrker utspant seg nettopp her. Sistnevnte prøvde å innta den tyske riksdagsbygningen som ligger bare 600 m fra brua, noe de til slutt også klarte (kilde: Wikipedia).

Moltkebrücke er ei av få bruer som ikke ble ødelagt under krigen, selv om dramatiske hendelser utspant seg også her.
Fotgjengerbrua Gustav Heinemannbrücke ble passert, og her kjente vi oss godt igjen. På elvebredden satt vi nemlig for få dager siden og tok oss noen forfriskende pils.

Her kjenner vi oss godt igjen.
Etter at den vel 20 år gamle Kronprinzenbrücke var tilbakelagt, gikk vi under den spesielle Sprung über die Spree, som forbinder to Bundestag-bygninger på hver sin side av elva.

Sprung über die Spree utgjør en forbindelse mellom forskjellige parlamentsbygninger.
Marschallbrücke, Weidendammer Brücke og Ebertbrücke ble passert – en etter en, før Museumsøya atter kom til syne. Her, ved det vakre Bodemuseet, tok Spreekanalen til høyre, mens vi selvsagt tok til venstre gjennom hovedløpet. Etter at Monbijoubrücke ved nevnte museum var bak oss, stod kun ei jernbanebru igjen, før båten klappet til kai og vi noe småfrosne kunne stige i land.

Bodemuseet ligger lengst nord på Museumsinsel. Spree (t.v.) og Spreekanalen (t.h.).

Berlinerdomen tar seg bra ut ved bredden av Spree.
Et mangfold av Berlins storslåtte byggverk ble betraktet fra båtdekket, og vi fikk på sett og vis et lite innblikk i Preussens og Tysklands historie. Et par av bruene vi passerte under var såpass lave at vi ble tvunget til å bøye hodene våre. Båtturen med “Tropical Islands” – som navnet på båten lød – var en langt bedre opplevelse enn en tilsvarende tur på Themsen, og turen var definitivt verdt prisen. Det noe kjølige vårværet gjorde at en god jakke var påkrevd på en såpass langvarig båttur.
I etterkant av turen tok Jan og jeg føttene fatt og gikk til det pittoreske Nikolaikvartallet, sør for Alexanderplatz. På Brauhaus Georgbräu, ved bredden av Spree – som seg hør og bør – ble det en mektig middag med tradisjonelt hveteøl attåt.
Tags: eksotisk turguidet båtturJan