# 606 • 12. – 14. mai 2021

stjernestjerne

Dag 1 (av 3):
Info
  • Start: 16:50 (Flostad, Sør-Herøy)
  • Framme: 20:45
  • Starttemp.: + 11°C
  • Vær: Overskyet.

Kjent og kjært

Den sydligste av de sentrale øyene i Herøy kommune bærer navnet Tenna, etter fuglearten terne. Som så mange andre øyer på Helgelandskysten er landskapet flatt, og øya vises knapt før en så godt som befinner seg der. Men den anonyme framtoningen betyr ikke at øya er uinteressant. Så langt derifra!

Fra før hadde jeg besøkt Tenna med både sykkel og bil, og hele den mangfoldige skjærgården her ute har gjennom årenes løp rukket å bli et kjent og kjært område for undertegnede å bedrive friluftsliv i. Denne gangen skulle jeg verken sykle eller kjøre. Opplegget var å ta seg fram til fots og å overnatte i telt. At det i morgen, torsdag, var Kristi himmelfartsdag og førstkommende mandag 17. mai, hadde åpenbart fristet mange til en «miniferie» uti Øyan. Såpass lang var bilkøen på Søvik at MF Tenna fikk et kvarters forsinket avgang.

«MF Tenna» ankommer Sør-Herøy et kvarter etter skjema.


Vel i havn på Sør-Herøy, trasket jeg i vei sørover mot brua over Tennsundet. Rett på andre sida av sundet ligger en dagligvarebutikk, og denne ettermiddagen var det svært så folksomt her av tilreisende. Den blide og imøtekommende handelsmannen strålte som ei sol, forståelig nok. Etter å ha hamstret vatn og gjort noen mer eller mindre nødvendige innkjøp, var det å sette seg til rette utenfor butikken for å få med seg eliteserieoppgjøret mellom Kristiansund og Bodø/Glimt på mobilen.

Sørover Sør-Herøy.


Tennsundet.


En blir unektelig noe nedkjølt av å sitte i ro i nærmere to timer utendørs, så det var godt å komme seg i gang igjen. Mens den nordlige delen av Tenna har en god del bebyggelse med flere gårdsbruk, i tillegg til butikk og caravanplass m.m., er den sørlige delen ubebodd. Veien fortsetter imidlertid helt sørover til Tennvalen som er ei lita øy sør for Tenna, der det igjen dukker opp noen hus. Dit hadde jeg tenkt meg i morgen. I kveld hadde jeg ingen andre planer enn å slå opp teltet på et trivelig sted.

Så bærer det sørover Tenna.


Etter vel tre kilometers trasking fra Tennsundet, tok jeg til høyre langs en kjerrevei bestående av kritthvit skjellsand. På et ørlite høydedrag var det satt ut bord og benker. Til tross for den beskjedne høyden på kun 9 moh., hadde jeg en uhindret utsikt i alle retninger herfra. Vurderte om jeg skulle gå videre ned mot havkanten eller om jeg skulle bli på stedet. Ville jeg være til hinder for noen? Tvilsomt! Jeg tok sjansen på å slå meg til ro her.

En kjerrevei følges vestover.


Med «huset» montert, var det å få fram primusen og gå i gang med litt enkelt matstell. Nå var jeg blitt såpass varm i skrotten at jeg ble liggende med både inner- og ytterteltet åpent. En og annen knallert føk forbi på kjerreveien like utenfor. Ungdommene var såpass veloppdragne at de hilste på den fremmede. Noe seinere så jeg at de var en gjeng som hadde slått leir nede i fjæra og satt opp en lavvo. Sovnet til lyden av rypeskvalder, gås og annen fugl som hører hjemme her ute i skjærgården.

På et lite høydedrag finner jeg meg til rette.


Det føles godt å være tilbake i skjærgården igjen.


Dag 2 (av 3):
Info
  • Start: 11:50
  • Tilbake: 19:20
  • Starttemp.: Ca. + 10°C
  • Vær: Overskyet → delvis skyet / sol.

Flat som ei fjøl

Flatt batteri på mobilen og en powerbank som på langt nær var tilstrekkelig oppladet, gjorde at jeg måtte få tak i strøm. Det var ingen selvfølge på en helligdag, men jeg aktet ikke å ta sorgene på forskudd da jeg labbet i vei tilbake mot Tennsundet.

Til min overraskelse sto det et par biler parkert utenfor butikken og døra var åpen. Joda, her var det ikke noe problem å få ladet telefonen. Da det skulle lukkes og låses fikk jeg tips om et uttak på utsida av butikken. – Du ska’ bære lægg igjæn telefon’. Her e dæ ingen så stjæl’. Det kunne jeg saktens ha gjort, hadde det ikke vært for at jeg trengte mobilkameraet. Powerbanken plugget jeg derimot i, før jeg forlot stedet og bega meg mot Herøy Caravan.

Omsider er jeg klar til å utforske øya.


Herøy Caravan.


Caravanplassen ligger svært naturskjønt til på innersida av øya, vendt mot Andøysundet. Det som gjør dette stedet så fotogent er for det første den kritthvite sandstranda som buer seg elegant rundt ei lita vik. Men vel så viktig er utsynet mot De syv søstre inne på Alsta som en får i optimal vinkel herfra. Dessverre var jeg uheldig med forholdene denne dagen, da «Søstrene» lå gjemt i skyene. Det var uansett et flott turvær. Dessuten er det bestandig givende å få muligheten til å gjøre seg bedre kjent med ei «ny» øy på Helgeland – denne gangen Tenna, altså.

Rakelfjæra er ei naturperle av de sjeldne, selv når Søstrene skjuler seg.


Her er det mulig å ta seg en rast for noen og enhver.


For kano- og kajakkentusiaster er skjærgården på Helgeland et eldorado.


Fra caravanplassen slynget det seg en grusvei sørover langs fjæra et stykke, før den endte i en åker. Etter litt om og men fikk jeg starvet meg tilbake på hovedveien igjen.

Langs fjæra.


En viss letning i skydekket hilses velkommen.


Med såpass lite trafikk som det er her ute, er forholdene for syklister og fotgjengere veldig gode.


Gikk litt fram og tilbake for å finne fotomotiver. Et stort antall gås befant seg i fjæra. Hadde håpet på at de skulle ta vingene fatt, men nei! Fuglene var slett ikke så lettskremte av seg og enset verken folk eller biler. Tilbake ved teltet var det å få i seg litt næring, før jeg tok fatt på turen sørover mot Tennvalen.

Det spirer og gror.


Litt avslapping i teltleiren, før jeg tar fatt på turen sørover øya.


Vide horisonter.


Øya er flat som ei fjøl.


Bebyggelsen på Tennvalen kommer til syne.


Etter en 3,5 km lang vandring i et flatt, men nydelig kystlandskap, var jeg ved veis ende Tennvalen. Her er det en del fritidsbebyggelse som er godt holdt i hevd. Men når det gjelder bygningsmassen som er tilknyttet kaianlegget, så er den i ei sørgelig forfatning. Litt synd, egentlig, på et ellers så pent sted. For øvrig er planene om vei- og bruforbindelse fra Tenna til Brasøy igjen blitt aktualisert i disse dager. Per 2021 har Brasøy/Husvær-samfunnet 75 fastboende og 146 fritidseiendommer. (Kilde: Herøyfjerdingen, 4. juni 2021).

Tennvalen, Trettholmen og Roparneset

Sitat fra Lysholm, G. K.: Tenna: Gnr. 3 i Herøy – og de som bodde her, s. 197:

Tennvalen har nok fått sitt navn etter valen mellom denne øya og selve Tenna. […] Her var det kort vei til fiskefelt, holmer og skjær med fugleegg, dun og oter – samt sandfjærer med tilgang på mark og skjell. Trettholmen, som nå tilhører bnr.3, var i lang tid årsak til stadige tretter mellom oppsitterne i Brasøy og på Tenna (derfor navnet Trettholmen), muligens fordi det hekker så mange fugler her. Iflg. Alstahaug Kanikgjeld ble den etter en rettssak i 1681 mellom oppsitterne tildømt Christopher i Tenden (etter at dybden rundt den var blitt nøye oppmålt).

Veien til Tennvalen ble bygd ca. 1930, men endte ved Sørstaulihågjen [Sør-Stauløyhågjen, lengst sør på Tenna]. En odde der fikk derfor navnet Roparneset, fordi her stod skoleungene og ropte når de kom fra skolen og skulle hentes med båt ved flo sjø. Verst var det mellom flo og fjære, når de verken kunne gå eller hentes med båt, men måtte vente. Først i slutten av 1950-årene (1958?) var veien ferdig helt til Tennvalen.

I dag er Tennvalen endepunktet på den over fem mil lange veien fra Dønnes – men kanskje ikke i framtida?


Som på Nord-Herøy i fjor, ville jeg også i år ta turen opp på øyas høyeste punkt (22 moh.). En utydelig sti førte til topps, der det for øvrig sto en knøttliten varde. Men noe bedre utsikt enn fra teltplassen var det i grunnen ikke.

Det er nok ingen tvil om at denne høyden regnes til Tenna i dag, men da navnene ble til – sannsynligvis i jernalderen – må en stor del av den sørlige Tenna ha vært egne øyer, da landhevingen ikke var kommet så langt som i dag. Zoomer en inn i kartet, vil en finne navn sør på Tenna som Kinnarøya, Grimsøya, Risøya og Stauløyhågjen. Går vi enda lenger tilbake i tid, lå det meste av landarealet som utgjør dagens Herøy kommune under vatn. Det er da heller ikke gjort funn fra verken steinalder eller eldre jernalder i kommunen. (Kilde: Helgeland Historie, Bind 1, s. 69 og 214).

Mange av de mindre øyene i området blir «landfaste» når fjæra tørrlegger sundene og valene.


På tilbaketuren tar jeg en avstikker opp mot Tennas høyeste punkt, Nord-Stauløyhågjen, 22 moh.


Fornøyd med å ha tatt meg på kryss og tvers over Tenna, var det godt å slappe av i teltleiren resten av kvelden. Tok meg en liten kveldstur ut til lykta, vest på øya, som etter sigende er et populært turmål både for de fastboende og besøkende. Stien ut hit indikerte det samme. Kvelden var fin nok, men en vedvarende kald trekk fra nord gjorde at jeg måtte hyre meg godt så lenge jeg oppholdt meg utenfor teltet.


Dag 3 (av 3):
Info
  • Start: 12:25
  • Avskjed: 13:50 (Flostad, Sør-Herøy)
  • Starttemp.: + 13°C
  • Vær: Overskyet.

I ternas rike

Til tross for at jeg bare befant meg noen få meter over havet, hadde jeg en forbausende vidstrakt utsikt. Dette ble enda tydeligere nå som skylaget hadde hevet seg. I sør var profilen av Vegfjellan og Søla ikke til å ta feil av. Mosaksla og Trælneshatten dro jeg også kjensel på, enda lenger sør. I nord flankerte Lovundfjellet og Hugltinden den adskillig nærmere Dønnmannen og i øst reiste den berømte søskenflokken seg i all sin prakt.

Tilbake ved Spar-butikken var jeg spent på om powerbanken fortsatt lå der jeg hadde lagt den – og det gjorde den, fullt oppladet.

Ved Spar har jeg både fått handlet og ladet opp duppedingsene.


Dønnmannens velkjente profil i nordøst.


Sju sagnomsuste søstre.


Som nevnt innledningsvis kommer navnet Tenna av fuglearten terne (norrønt therna). Sjøsvale er et annet navn på denne fuglen. Tidligere brukte det å være rikelig med «tennje» i Tennsundet. Første gang gården (og øya) er nevnt skriftlig er i Aslak Bolts jordebok fra 1430, da den går under navnet Therno. (Kilde: Tenna: Gnr. 3 i Herøy – og de som bodde her, s. 6.)

Tennsundet mellom Tenna og Sør-Herøy var tidligere kjent for å ha en stor bestand av terner.


Området er fortsatt viktig for mange sjøfuglarter (utsnitt fra infotavle på fergeleiet).


Enda en herlig tur har kommet til ende.


Anbefalt lesning:

  • Lysholm, G. K.: Tenna: Gnr. 3 i Herøy – og de som bodde her