Innledning

Et moderne skip

Sitat fra infotavler om bord:

Lasteskipet D/S HESTMANDEN ble bygd for Vesteraalens Dampskibsselskab (VDS) i 1911, ved Laxevaags Maskin- og Jernskibsbyggeri i Bergen […]. Skipet var beregnet for å gå i kystgodsrute mellom Bergen og Nord-Norge. I motsetning til andre kystruter (Bergenske – og Stavangerske dampskibsselskaper), som bare betjente de store havnene, ble Hestmanden satt inn i trafikken også på de mindre stedene langs kysten, og derfor utstyrt med kraftige lastebommer, slik at lasting og lossing kunne foregå uten hjelp fra land.

Hestmanden ble et lastedampskip på 195 fot, 1260 dødvekttonn og 979 registertonn, med sertifikat for 100 passasjerer. Bakladere var en ny type frakteskip som ble utviklet rundt århundreskiftet 1900, med overbyggene samlet akter. Dette for å frigi stor og sammenhengende dekksplass til lang last. Hestmanden var bygd etter denne modellen og fremstod som et moderne skip for sin tid.

Et klassedelt samfunn

Sitat fra infotavler om bord:

Selv om Hestmanden var moderne som skipstype, var den sosiale inndelingen av besetningen som før, lavest rang “foran masten” og jo høyere i hierarkiet du var, desto lenger akter og høyere i skipet kom du. De menige sjøfolkene, matroser, lettmatroser, messegutter og fyrbøtere ble plassert i lugaren helt i baugen, under akterspeilet, hvor forholdene var dårligst. Offiserene holdt til akterut med buffet av mahogny og forniklet gelender. Her lå også byssa og postkontoret.

[…] Første klasses salong lå helt akterut på hoveddekket, med løsputer i sofaene, plysj og fint møblement. Tredje klasse lå forut, med primitive avlukker.

Hestmanden i kysttrafikk (1911-1914)

Sitat fra infotavler om bord:

Den 23. november 1911 “kl. 12 Aften” seilte Hestmanden fra Bergen på sin første tur til Tromsø. En normal tur tok om lag ti døgn nordover og åtte døgn på returen. Slike kystgodsruter hadde mange stoppesteder og var livsnerven for mange lokalsamfunn i nord.

I løpet av de første årene ble Hestmanden påført flere skader. I 1912 var det en brann i forrommet. I 1913 støtte et britisk skip inn i Hestmanden på babord side. En ny skade skjedde i oktober 1914, da skipet tok bunnen og ikke kom inn til bryggen på Røst. Slike hendelser var det ganske mange av i årene før og etter første verdenskrig.

Første verdenskrig (1914-1918)

Sitat fra infotavler om bord:

Norge var nøytral under første verdenskrig. Likevel kom krigen raskt til å bli en total krig, der også norske handelsskip ble betraktet som deltakere. Ikke minst gjaldt det krigen i Nordsjøen. Fra august 1914 til september 1915 ble hele 56 norske skip senket av tyske ubåter eller sprengt av miner. Året etter ble det enda verre. I september 1916 gikk 30 norske skip tapt, og de neste månedene fram mot årsskiftet ble hele 113 norske skip senket.

I alt forliste mer enn 900 norske skip som følge av verdenskrigen på havet. De utgjorde halvparten av den norske førkrigsflåten. Omtrent 2000 sjømenn på norske skip mistet livet. D/S Hestmanden klarte å komme seg helskinnet gjennom flere dramatiske episoder og fikk ry på seg som et “Lucky ship”.

Norske skip ble malt i norske farger for at de krigførende parter skulle vite at det var et nøytralt skip. Mange fikk malt ett eller flere norske flagg på skroget eller striper i rødt, hvitt og blått. […]

Ved utbruddet av første verdenskrig gikk Hestmanden i sin vanlige kystgodsrute. Krigen endret dette. Den 4. januar 1915 gikk Hestmanden sin første tur i krigssonen med trelast, bestemt for Hull på den engelske østkysten. Også to andre av Vesteraalens skip ble satt inn i utenriksfarten. Bare Hestmanden overlevde krigen.

Høsten 1915 ble Hestmanden satt inn i den farefulle kullfarten mellom England og Nord-Frankrike. Rouen var den viktigste byen for den franske kullimporten. I første halvdel av 1915 ble det registrert anløp av 643 norske skip i havnen. Rederiene tjente gode penger på denne farten, men prøvelsene var store for de norske sjøfolkene. Søsterskipet til Hestmanden, Raftsund, ble senket den 21. oktober 1916 i Nordsjøen på vei fra Narvik til Middlesbrough med malm.

Det er nå, under kullfarten mellom England og Frankrike i 1916, at Hestmanden begynner å få ry som et usedvanlig heldig skip. Under en av turene fra Rouen til Middlesbrough sakket Hestmanden etter konvoien. Konvoien var borte, og da mørket falt på, valgte kaptein Sannes å ankre opp. Konvoien som seilte videre ble oppdaget av tyskerne og alle skipene ble senket, mens hestmanden kom frem til Middlesbrough alene, med skip og last i behold.

Hellet skulle følge Hestmanden videre. I juni 1917 deltok skipet i en konvoi sammen med 15 andre på vei fra Arkhangelsk til England med trelast. Da konvoien kom inn i norske farvann, var det bare fem skip tilbake. Ett av dem var Hestmanden.

Under første verdenskrig var britiske tap av skip store. Behovet for nye handelsskip var stort og britene forsøkte derfor å få kjøpt norsk tonnasje. I 1917 ble det forhandlet frem en kull- og tonnasjeavtale mellom England og Norge. Britene, gjennom The Shipping Controller, fikk lov å rekvirere norske skip. Hestmanden ble ett av dem, sammen med 130 andre norske skip. Mannskapet ble byttet ut med britiske sjøfolk. Først i januar 1919 ble Hestmanden levert tilbake til Vesteraalske.

Mellomkrigstida (1919-1940)

Sitat fra infotavler om bord:

Etter første verdenskrig gikk Hestmanden inn i sin “gamle” rute mellom Oslo og Kirkenes. På disse turene førte skipet alle slags varer, fra bulldosere til jernbanevogner til sjokolade og sprit og selvfølgelig fisk og fiskeprodukter i store mengder. I 1925 kom hun blant annet til Oslo med 2500 kilo lever og rogn.

Kystruten seilte langs en kronglete og værhard kyst med smale sund, grunne farvann og farlige skjær, og Hestmanden gikk 20 sammenhengende år i denne ruten. Dette utsatte skipet for mange grunnberøringer og skader av forskjellige slag. En medvirkende årsak var nok at Hestmanden var ganske baktung og vanskelig å manøvrere når hun ikke var fylt med last.

Hestmanden gikk gjennom flere små reparasjoner etter første verdenskrig. Det ble også foretatt mer omfattende forbedringer. Blant annet fikk skipet påbygd den karakteristiske toppbroa, som senere ble innebygd over selve brovingene. Løftekapasiteten ble fordoblet til 24 tonn, blant annet med en tungløftebom. Dermed ble skipet enda mer selvhjulpent med tyngre last til steder der krankapasiteten var liten.

Andre verdenskrig (1940-1945)

Sitat fra infotavler om bord:

Ved krigsutbruddet 9. april 1940 gikk Hestmanden for nordgående i Kystgodsruten. Klokken 03.00 om morgenen var det avgang fra Harstad, så videre til Breivoll og Sjøvegan mot Finnsnes, med ankomst Tromsø morgenen etter. Hestmanden hadde dermed så vidt unngått britenes minelegging ved Landego og det tyske angrepet på Narvik.

Under lossing av kull i Tromsø fikk Hestmanden 7. juni 1940 ordre om å stoppe arbeidet. Det var besluttet at kampene i Norge skulle innstilles og at alle norske handelsskip som befant seg i Nord-Norge skulle begi seg til Storbritannia, for ikke å falle i tyskernes hender. Hestmanden seilte fra Tromsø og det okkuperte Norge sammen med fem andre norske skip. Ett ble tvunget tilbake av tyske fly, to ble senket, men Hestmanden kom fram til Skottland via Færøyene.

Med unntak av en tur til Island sommeren 1941, seilte Hestmanden i britiske kystfarvann under hele krigen. Dag ut og dag inn, for det meste i konvoi, fra by til by omkring de britiske øyer.

Hestmanden kom gjennom krigen uten de helt store katastrofer, selv om det var nære på mange ganger. Nesten utallige er likevel sjøskadene, grunnberøringene og småsmeller i skip, kaier og dokkåpninger. Alle fysiske skader på skipet ble godt dokumentert og gjennomgått, ikke minst i forsikringsoppgjøret etter krigen.

Fem år hjemmefra med konstant trussel fra miner, fly og ubåter satte sine spor. Hva mannskapet måtte tåle, kan vi bare tenke oss til. Av de 18 som seilte fra Norge i juni 1940 stod seks igjen om bord ved krigens slutt. De andre hadde mønstret av og på underveis. Flere av besetningen hadde sykehusopphold på land i løpet av krigen. Kaptein Jentoft hadde flere slike. Han døde på et sykehus i Skottland i 1944 og kom aldri hjem.

Etterkrigstida (1945-1955)

Sitat fra infotavler om bord:

Den gamle kystgodsruten mellom Oslo og Kirkenes kom i gang igjen fra juni 1945. Hestmanden satte kursen nordover, for å være med på gjenoppbyggingen av Nord-Norge, som lå delvis nedbrent etter den tyske evakueringen høsten 1944.

Det viste seg fort at Hestmanden trengte reparasjoner og forbedringer om den skulle fortsette i kysttrafikken. Skipet ble tatt inn på Akers. Mek. Verksted i Oslo til ombygging. Den viktigste endringen var at kjelen ble bygget om til oljefyring. Dermed ble kullbaksene overflødige og mye plass frigjort i akterskipet. Nye lugarer ble bygget og mannskapet fikk bedre boforhold og tilgang på toalett og dusj.

Med unntak av noen oppdrag i utenriksfart, seilte Hestmanden fra oktober 1947 i godstrafikk mellom Oslo og Kirkenes. Krigen hadde imidlertid påført kaiene nordover store skader. Godsfrakten ble mer tungvint og reisen tok lengere tid. I november 1955 ble Hestmanden solgt til Høvding skipsopphugging.

Baseskip for heving av skipsvrak (1955-1964)

Sitat fra infotavler om bord:

Da Hestmanden ble kjøpt av Høvding skipsopphugging i 1955, fikk skipet nytt navn, Vegafjord. Hos Høvding ble skipets oppgave å være baseskip for heving av skip, både i norske og svenske farvann. Hestmanden hadde forholdsvis stor dekksplass og bra løftekapasitet, og passet derfor godt til denne oppgaven. Mange av mannskapet som kjente båten godt, ble værende om bord på skipet.

Vegafjord, alias Hestmanden, var med på flere viktige bergings- og vrakhevingsoppdrag. Mest kjent er nok arbeidet med opphoggingen av det tyske slagskipet Tirpitz. Et annet oppdrag var hevingen av den tyske ubåten U 843, utenfor Gøteborg i 1958. Til begge disse oppdragene var det kommet nye spesialister om bord, dykkere som utførte svært risikofylt arbeid under vann.

Vrakarbeidet hos Høvding fortsatte i begynnelsen av 1960-årene. I årene 1962 til 1964 var skipet i sin siste aktive tjeneste som handelsskip til Glasgow, London og Rotterdam, før det ble lagt i opplag i Meisfjorden.

Forfall og redningsaksjon (1964-1992)

Sitat fra infotavler om bord:

Vegafjord/Hestmanden lå i opplag i Meisfjorden utenfor Sandnessjøen, overlatt til forfall, og det ble på slutten av 1970-årene gjort forberedelser til opphogging av skipet. I 1979 kjøpte imidlertid noen fremsynte medlemmer av Norsk Veteranskibsklub skipet. Det første de gjorde var å gi båten sitt gamle navn tilbake: D/S Hestmanden. I 1982 ble skipet slept til Trondheim. Til tross for at det her ble utført en del nødvendige sikringsarbeider, så det ikke bra ut for skipets fremtid: Hestmanden var i meget dårlig tilstand.

Restaurering (1992-2017)

Sitat fra infotavler om bord:

Norsk forening for Fartøyvern og Riksantikvaren arbeidet på denne tiden med å etablere fartøyvernsentre, som skulle ta seg av store og omfattende fartøyvernprosjekter. Et av disse var Bredalsholmen dokk utenfor Kristiansand, et gammelt dokkanlegg etter Kristiansand mekaniske Verksted, som hadde gått konkurs i 1988. Bredalsholmen skulle få ansvar for restaurering av større stålskip.

I forbindelse med fresjubileet i 1995 ble det arbeidet målbevisst med å fremme restaureringen av Hestmanden. Krigsseilerne igangsatte en nasjonal innsamlingsaksjon under mottoet “La Hestmanden leve”. Samme år vedtok Stortinget at D/S Hestmanden skulle være et nasjonalt krigsminnesmerke og bevilget samtidig fem millioner kroner, slik at man kunne begynne restaureringen. I tillegg bidro fylkeskommuner, kystkommuner, rederier, bedrifter og enkeltpersoner med midler til det som skulle bli et nasjonalt minnesmerke for krigsseilerne.

Riksantikvaren erklærte Hestmanden verneverdig i 1996. Samme år overtok Stiftelsen Hestmanden ansvaret for skipet. Stiftelsens mål var å restaurere den gamle kystbåten til det utseende den hadde i 1947. I 2002 var skroget ferdig restaurert på Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter. Skipet ble malt i Nortraships grå kamuflasjefarge fra 2. verdenskrig. Trearbeidet om bord ble utført i samarbeid med Hardanger Fartøyvernsenter.

I 2011 ble Hestmanden endelig sjøsatt på nytt. Under gjendåpen samme år deltok HM Kongen, og alle de gjenlevende krigsseilerne fra 2. verdenskrig var invitert. Mange krigsseilere deltok i seremonien.

Et flytende krigsseilermuseum (2017-)

Sitat fra infotavler om bord:

I 2011 hadde skipet fremdeles ikke fungerende maskin og måtte slepes til ulike tilstelninger og arrangementer. Kort etterpå ble venneforeningen etablert og har siden bidratt med vedlikehold og istandsettingsarbeid, ikke minst med mål om å få Hestmanden klar til å gå for egen maskin. Vest-Agder-museet ble involvert i Hestmanden på nytt fra 2014. Fra 1. januar 2016 overtok museet ansvaret for driften av skipet, arbeidet for formidlingsvirksomhet om bord og for å sette skipet i driftsklar stand. Arbeidet skjer i tett samarbeid med venneforening og stiftelse.

Skipet har nå fått sin faste kaiplass ved Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter. Derfra skal Hestmanden kunne besøke andre havner langs kysten, som museumsskip og som minnesmerke over norske sjøfolks innsats under de to verdenskrigene. Sommeren 2017 ble skipet åpnet for publikum, med ny utstilling om bord.