# 627 • 3. – 4. november 2021

Dag 1 (av 2):

En formildende omstendighet

Helle hadde tatt til orde for å overnatte ute, noe jeg umiddelbart stilte meg skeptisk til. En finfin ide, hadde det vært i sommerhalvåret. Men nå var vi i november og vinteren var like om hjørnet. Jeg trengte derfor litt tid på å la meg overtale. Heggmoen, et lett tilgjengelig turområde litt øst for Bodø, var stedet hun hadde i tankene. Der har arkitekturstudenter oppført et temmelig spesielt byggverk – en slags gapahuk. Det spesielle med konstruksjonen er to åpne siderom – begge romslige og med plankegulv, godt egnet for overnatting.

Jeg var på gli. En formildende omstendighet var værmeldinga: Mildt, tørt og vindstille. Joda, dette hadde jeg lyst til. Det kunne jo bli riktig så trivelig med bålbrenning utover kvelden og natta.

Fra parkeringsplassen ved Heggmoen kraftverk bærer det til skogs.

---

Dagen var allerede på hell da vi la i vei langs den godt opparbeidede gangveien. Og da vi midtveis traff på kjensfolk som vi ble stående og prate med ei stund (for øvrig de eneste folkene vi traff på hele turen), ble vi ytterligere forsinket.

Jammen møter vi ikke på kjenninger!

---

Framme ved Heggmokulpen var dagslyset i ferd med å ebbe ut, men jeg måtte tilbake til bilen for å hente enda en sekk med ved. Noe ved er stablet ved gapahuken, men fra tidligere dagsturer visste vi at denne var både morken og fuktig, og neppe så enkel å få fyr på. Derfor tok vi med oss et par sekker selv.

Vakker er den kanskje ikke, men gapahuken ved Heggmokulpen egner seg fint for overnattingsturer.

---

Etter to turer fram og tilbake var mørket for alvor begynt å senke seg. Men nå hadde vi fått båret fram tilstrekkelig med ved. La merke til at Helle hadde satt ut fakler og fått fyr på grua, og ikke lenge etter var middagen klar.

Allerede i firetida begynner det å mørkne på denne tida av året.

---

Matstell.

---

Praten gikk livlig utover kvelden, og timene fløy fort. Flere fakler ble satt ut i vannkanten og det ble riktig så stemningsfullt. Litt utpå natta tok vi på oss hodelykter og ruslet bortover mot noen svaberg, der det var satt ut bord og benker. Her hadde jeg vært litt tidligere og tent opp et stort antall telys. De fleste av disse brant fortsatt da vi ankom stedet, noe som forteller en hel del om hvor vindstille det var denne novembernatta.

---

Dag 2 (av 2):

Lenge og vel

Sov lenge og vel utover morgenen i den milde høstlufta. Helle var for lengst på beina og hadde fyrt opp i grua. Etter å ha samlet i hop alle etterlatenskaper, var det i grunnen bare å pakke og gå tilbake.

Selv om turen til Heggmoen var av enkleste sort, så står den likevel fram som en slags milepæl i turlivet mitt. Aldri før har jeg overnattet ute så seint på året – hverken i telt eller under åpen himmel. Det var dessuten godt å få seg en real friluftsopplevelse nå som mørketida har festet grepet – ei årstid med mye innesitting. Kun få dager etter denne turen kom frosten.

Noen morgenfugler er vel ingen av oss, så frokosten blir tatt langt på dag.

---

Den såkalte Kulpen i den sterkt regulerte Heggmoelva.

---

Gapahuken ble oppført av arkitekturstudenter ved NTNU i 2014 på oppdrag for Bodø kommune.

---

Fasiliteter.