Whisky on the Rocks

Myken

# 633 • 11. – 13. juli 2022

stjernestjernestjerne

Dag 1 (av 3):
Info
  • Ankomst: 21:10
  • Framme: 21:45
  • Starttemp.: + 13°C
  • Vær: Overskyet. Vind.

I le

«Tre vise menn» skulle på mange måter bli redningen for et av de ytterste øysamfunnene på Helgeland. Etter flere ulykksalige hendelser, så Myken døden i hvitøyet på slutten av 1980-tallet, og det en gang så vitale fiskeværet sto i reell fare for å bli avfolket. Men ting skulle snu – og det på en høyst bemerkelsesverdig måte, da tre ressurspersoner, ukjent for hverandre, og til ulik tid, valgte å flytte til den knøttlille øya tre mil uti havet. Disse tre var tidligere bookingsjef hos et stort flyselskap, tidligere toppsjef i verdipapirsentralen og en professor i kjemi ved SINTEF. Nok om det foreløpig.

Da jeg ankom Myken på kvelden blåste det friskt, slik det ofte gjør så langt til havs. Med telt, gjaldt det å finne seg en plass i le, og jeg tok straks til å følge den smale veien sørover.

Båtskifte på Rødøya.

Litt forsinket ankommer «MS Gjerøy» Myken.

Jeg tar til å følge veien sørover, uten helt å vite hvor jeg skal.

I en krapp sving bar det ut i et litt knausete, men ikke altfor vanskelig terreng videre sørover. Ei hytte innunder et berg ble passert, før jeg tok inn i ei forsenkning, eller skard, som går tvers over øya. Ikke flust av teltplasser, men fant meg likevel et kurant sted i le for den verste sørvesten. Mens jeg drev og satte opp teltet, tittet sola frem fra skymassene, før den gikk i skjul et kvarter seinere.

«Ravnkloa» prydet forsida på et av magasinet Hyttelivs utgivelser i fjor.

I le.

Mot natt begynte det så smått å klarne opp. Ikke uventet, da værmeldinga for morgendagen var god. Inne ved fastlandet kom stadig flere fjelltopper til syne. Til og med Snøtinden, Ranas høyeste fjelltopp langt inne på Svartisen, viste seg.

Dag 2 (av 3):
Info
  • Start: Ca. 11:10
  • Tilbake: 19:00
  • Starttemp.: + 17°C
  • Vær: Sol fra klar himmel → overskyet. Regnbyger.

Whisky on the Rocks

Tenk å våkne opp på noen gresskledde holmer langt uti havet under en skyfri himmel og ei varmende sol. Så herlig kan friluftslivet være. Ble liggende oppå soveposen med full lufting, før jeg kom meg ut i finværet. Avstandene på øya er ikke akkurat avskrekkende, og turen mot forsamlingshuset, der det finnes toalett tilgjengelig for besøkende, var fort unnagjort. Tilbake ved teltet ble det en kjapp frokost i det fri.

Nå så jeg fram til å gjøre meg kjent med Myken i fred og ro. En hel dag hadde jeg til disposisjon, været var som en drøm, og temperaturen tillot shorts og T-skjorte.

Gårsdagens hustrige vind og gråvær er erstattet av strålende sommervær.

Ingen biler finnes på Myken, og den ene veien på øya har en total lengde på vel 1 km. Per 2022 skal antallet fastboende være skarve tolv personer. Men i tillegg kommer alle som eier eller leier sommerhus her, og oppholder seg her store deler av sommerhalvåret. I de seinere år har Myken også blitt litt av en turistmagnet – ikke minst takket være whiskydestilleriet. I juli blir øya besøkt av flere titalls turister daglig, noe som lar seg gjøre pga. gunstige båtruter. Men slik var det definitivt ikke for bare en generasjon siden.

Et fiskevær på dødsleiet

Myken består av en klynge småøyer like nord for polarsirkelen, over tre mil fra nærmeste fastland og fem og ei halv mil vest-sørvest for tettstedet Ørnes. Bebyggelsen ligger på den største av øyene, Sjuløya, mens Myken fyr står på Jutøya like utenfor. Navnet Myken kommer trolig av norrønt mykr, som betyr møkk, og sikter til at øyene var godt gjødslet av sjøfugl.

Den første fastboende familien på Myken er registrert i 1628. Øya ligger «midt i matfatet», kort vei fra fiskefeltene, og nettopp fisket har helt opp til vår tid vært nærmest enerådende her ute. På 1940-tallet skal det ha bodd rundt regnet 150 mennesker på Myken, men nedgang i fiskeriene førte til tilbakegang. Bunnpunktet ble nådd mot slutten av 1980-tallet, og framtida til Myken så mørk ut.

I 1981 forliste den 73 fot lange fiskeskøyta «Western» på vei tilbake til Myken etter å ha levert fisk på Lovund. Av de sju omkomne var seks fra Myken, hvorav tre i tenårene. Forliset var et svært hardt slag for det intime Myken-samfunnet der alle kjente alle. Bedre ble det ikke da fiskebruket brant ned i 1986. Avfolkingen var kommet langt, og store deler av bebyggelsen hadde for lengst begynt å forfalle. Alt talte for at det gikk med Myken som så mange andre fiskevær på kysten: Nedenom og hjem.

På sommeren vrimler Myken av besøkende fra fjern og nær.

Øyas butikk har åpent to timer hver dag, og for de fastboende heter det seg at det er obligatorisk oppmøte. Dette er nok viktig for samholdet, kanskje spesielt i den mørke årstida. For min del hadde jeg det på ingen måte travelt, så jeg kjøpte meg is og kaffe og satte meg utenfor i lag med flere andre. En dønnværing fortalte at han i likhet med meg var på Myken for første gang, og som så mange andre var han henrykt over stedet.

Fra Oslo til Myken

Historien om Maren Saedi er som et eventyr. Den nyutdannede kostymedesigneren fra Lillehammer med norsk mor og iransk far hadde i hemmelighet søkt jobb i landhandelen på Myken – et sted så ulikt Oslo som omtrent tenkes kan. Grunnen var at hun ble deprimert og stresset av storbyens jag og mas. Det ble til slutt så plagsomt at hun stilte seg det eksistensielle spørsmålet: Hva vil jeg med livet mitt?

I 2018, 24 år gammel, ankom Maren Myken for første gang, og følte seg umiddelbart hjemme da hun ble hilst velkommen av samtlige av øyas innbyggere. I hovedstaden ble hun derimot møtt med hånlatter og vantro. Skepsisen var stor, og fastlegen insisterte på å ta en psykologisk test av henne, da hun hadde fortalt om reiseplanen. Men Maren var ved sine fulle fem, og visste godt hva hun gjorde.

Fra 26. desember 2019 til 9. januar 2020 ble Myken-samfunnet satt på alvorlig prøve. Et vedvarende uvær gjorde at øya ble isolert, og ingen båter tok sjansen på å legge utover med vareforsyninger. En såpass langvarig isolasjon fra omverdenen hadde visstnok ikke skjedd her siden 2. verdenskrig. Midt oppi det hele sto Maren Saedi, med et stadig spinklere varesortiment. Men alt dette sto hun av. Det var boligmangel som gjorde at hun til slutt valgte å si opp, da kun en trang kjellerhybel var tilgjengelig.

Maren følte seg rådvill – ikke ville hun tilbake til Oslo, og ikke ville hun til foreldrene på Lillehammer. Men så kom telefonen. Fra noen av Mykens nærmeste naboer – Selvær i Træna, to mil lenger sørvest i havet. Valget var enkelt. – Folk er så rause og lette å snakke med her. Det er behagelig og uanstrengt. Jeg har aldri følt meg så levende som da jeg flyttet hit. Det er mye gøy med å være i byen, men kanskje trenger man ikke byen hver dag, sier Maren, noen år etter at hun brøt med storbylivet.

Knapt et tiår tidligere hadde det ankommet en liten gruppe islendinger til Myken. Finanskrisa i 2008-09 rammet Island spesielt hardt, og mange så seg nødt til å reise utenlands for å skaffe seg et levebrød. Arni Thor Gudbjørnsson og faren etablerte straks et snekkerfirma da de ankom Myken i 2010. Den tredje islendingen, Hafstein Asgeirsson, har helt fram til i dag jobbet som eksportør på kaia, og for oss som av og til skifter båt på Myken er han etter hvert blitt et kjent ansikt.

Myken handel holder åpent to timer om dagen, og er det naturlige samlingsstedet på øya.

Etter kaffepausen fortsatte jeg «gatelangs» nordover gjennom den sjarmerende trehusbebyggelsen. En kunne ikke unngå å legge merke til skiltene med humoristiske navn som Huskestua og På bedringens vei. Framme ved den ruvende varden (ofte benevnt ‘steinkjerring’ lokalt) lengst nord på øya, satte jeg meg ned og speidet innover mot den lange rekka av lyseblå tinder og fjell langs Nordlandskysten.

Bebyggelsen på Myken er tatt godt vare på.

Mot fyret på Jutøya.

Steinkjerringa lengst nord på Sjuløya, som hovedøya i Myken-arkipelet heter.

Fra her jeg satt kunne jeg se hele kysten fra Fugløya i nord til De syv søstre i sør. Kuriøst nok stakk også Lille Finnkneet opp langt der nede i Vefsn, noe appen Peakfinder kunne bekrefte. Det hadde allerede blitt formiddag, og det var ikke lenge før omvisningen på destilleriet skulle starte. Framme på kaia var det møtt opp en god del folk allerede, som alle hadde et ønske om å få et nærmere innblikk i denne uvanlige geskjeften – og kanskje også smake på produktene.

Guiden tok introduksjonen utendørs i det gode været, før vi beveget oss inn. Her gikk produksjonen i de store kjelene uavbrutt, selvsagt, og ei egenartet lukt fylte neseborene. Etter hvert ble forsamlingen tatt med til lageret, der whiskyfatene var stablet på rekke og rad, før det bar opp i andreetasjen, der det var tid for smaksprøver. At den etter hvert så anerkjente whiskyen fra Myken skulle se dagens lys, er et resultat av en rekke heldige omstendigheter, kompetanse og ukuelig vilje.

Omvisning i destilleriet.

Bjørn Skauge – den første vismann

«Mister Myken» og «Bjørnen» skulle han komme til å bli kjent som. Den tidligere bookingsjefen hos flyselskapet Braathens SAFE valgte i 1988, 49 år gammel, å avbryte karrieren og flytte fra hovedstaden til Myken, der besteforeldrene kom fra. Rike barndomsminner fra nettopp Myken og følgelig en sterk tilknytning til både stedet, folket og naturen, gjorde at Bjørn valgte å ta skrittet fullt ut.

Dette var ei tid da forfallet og pessimismen rådet på Myken. Husene var medtatte og slitte, og folk så vel ikke direkte lyst på framtida. Western-havariet hadde også satt dype spor i menneskene her ute. Men Bjørn nektet å gi etter for denne utviklinga i sin barndoms paradis, og startet opp Myken Elektronikk. Bedriften, som drev med lodding av kretskort til datamaskiner, skapte snart arbeidsplasser og gode inntekter til øya.

At Bjørn hadde andre interesser og evner enn å bekle en toppstilling i et av landets største flyselskaper, er utdannelsen hans som båtbygger et prov på. Den nevenyttige mannen fikk innvilget støtte fra Riksantikvaren, og gikk i gang med et langsiktig og møysommelig arbeid med å restaurere husene på Myken. Trolig fikk han hjelp til dette, men det er ingen tvil om at det var Skauge som var pådriveren.

Han var også initiativtager til et avsaltingsanlegg på øya, som gjennom såkalt omvendt osmose gjør saltvann om til drikkevann. Dette skulle bli til stor gunst for mykenværingene og helt avgjørende for at det framtidige whiskydestilleriet skulle se dagens lys på Myken.

Myken Elektronikk var et industrieventyr som holdt det gående i ti år, før virksomheten til slutt ble utkonkurrert av lavkostland. Bygningsmassen på øya, som for en generasjon siden var i en sørgelig forfatning, er i dag restaurert og i god hevd, og mange av husene blir brukt som fritidsboliger. «Bjørnen», som han altså ble kalt, bodde ikke langt unna kaia i sitt «Bjørnebo», og derfra tok han seg visstnok daglige spaserturer over øya.

I 2019, 80 år gammel, ble Bjørn Skauge tildelt Kongens fortjenestemedalje for sin store innsats for øysamfunnet. Han fikk overrakt prisen på omsorgssenteret på Rødøya, der han nå bor, før det året etter ble seremoni på Slottet. – Det beste er at Myken lever videre, skal mannen med hedersbetegnelsen Mister Myken ha uttalt.

Årlig blir det produsert mellom 15 000 og 20 000 liter gin og whisky på Myken.

Jan Hellstrøm – den andre vismann

I år 2000 var den tidligere toppsjefen i Verdipapirsentralen, Jan Hellstrøm, på ferie hos konas slektninger nordpå – et besøk som skulle snu fullstendig opp ned på parets framtidsplaner. Vingården i Toscana var allerede funnet, og slekt og venner informert. Likevel var det noe som ikke føltes helt riktig. Paret ønsket å være en integrert del av samfunnet, og ikke bare bli sett på som «de fremmede» som hverken behersket språket eller kulturelle koder.

Under besøket hos slektningene «innunder Svartisen» ble de betatt av det vakre landskapet, og begynte å se seg om etter et fritidshus. Men Jan var jo en havets mann – en seiler – og hus inne ved isbreen var uaktuelt. En tilfeldig turistbrosjyre om Myken fyr gjorde at de valgte å ta båten utover. Det var kjærlighet ved første blikk, og de skjønte umiddelbart at det var her de ville være.

Hellstrøm spurte seg selv: «Må jeg virkelig fortsette å jobbe med finanser?» Han ville heller gjøre noe spennende, skape noe. Og å emigrere til sydligere breddegrader var en tanke som bare ble fjernere og fjernere. «Søren heller – å sitte i Italia som en annen zombie!» De leide fyret i ei uke, og siden har de i grunnen vært på Myken, har Hellstrøm uttalt. Da ekteparet fikk greie på at kona Kerstins oldemor var fra nettopp Myken, slo de til og kjøpte huset der hun hadde bodd.

Jan er for øvrig storebror til mesterkokk og tv-kjendis Eyvind Hellstrøm. Sistnevnte har i lag med makker Truls Svendsen spilt inn en episode av tv-programmet «Truls à la Hellstrøm» på Myken.

I tillegg til å drive restauranten Bruket Bord & Bar på Myken i lag med sin kone Kerstin Marthinsen, er den tidligere finanstoppen i dag styreleder i Myken Destilleri og ellers involvert i produksjonen av Myken-whiskyen. Oslo-gryta savner han etter sigende ikke, og bedyrer at han nå endelig har funnet drømmejobben.

Etter tre års lagring på eikefat, har treverket satt en gyllen farge på brennevinen som nå kan kalles whisky.

Roar Larsen – den tredje vismann

Under en seiltur til Lofoten i 2008 ble familien Larsen værfaste på Myken. Til tross for at det var sommer, var værgudene såpass røffe at de ikke tok sjansen på å legge i vei over Vestfjorden. Oppholdet på Myken ble skjellsettende. De forelsket seg hodestups i samfunnet, miljøet, naturen og beliggenheten – kort fortalt «totalpakken», og når de forlot Myken var det med stjerner i øynene.

Roar Larsen, professor i kjemi og sjefsforsker ved SINTEF i Trondheim – og kona, Trude Tokle, som også hadde akademisk jobb, hadde egentlig bestemt seg for å ta et sabbatsår i Pisa i Italia. Men da de seinere, samme høst, skulle diskutere det kommende året, kom tvilen. Oppholdet på Myken hadde nemlig satt så dype spor i paret at de endte opp med å ta sabbatsåret på den knøttlille øya ved polarsirkelen istedenfor Italia.

Etter året på Myken i 2009-2010, følte de seg på ingen måte ferdig med stedet. De visste at det var her de ville være. Gradvis begynte de å trappe ned jobbene i Trondheim, og i 2011 bygde de hus på Myken. Men det var ikke før året etter at de virkelig begynte å legge hodene i bløt for å finne en virksomhet de kunne leve av.

Det sier vel sitt at et av de minst spenstige forslagene var å starte opp whiskyproduksjon. Selve ideen skal etter sigende ha blitt født en kveld i 2014 da Trude, Roar og et par venner satt og koste seg med et glass maltwhisky og bevitnet en flott solnedgang. På etiketten av flaska ble det skrytt av at de edle dråpene var laget på den skotske vestkysten i sjøsprøyten fra Atlanterhavet, noe firkløveret på Myken tvilte på kunne være noe i nærheten av det mykenværingene var vant til. En ide var sådd.

Ideen ble beskrevet som interessant både av folket på Myken og andre. Kort tid etter hadde Roar skaffet tolv småinvestorer og midler fra Innovasjon Norge. Men først og fremst måtte både han og kona grave dypt fra egne reserver. Kjemiprofessoren hadde ingen erfaring med whiskyproduksjon, og måtte følgelig tilegne seg både teoretisk og praktisk kunnskap. Ei ukes studietur hos et destilleri i Sverige ble gull verdt, og gjorde at de ikke trengte å prøve og feile så mye.

Det som begynte som en vill ide på noen småøyer langt til havs er i dag en suksesshistorie det går gjetord om. Per i dag er de kun fem ansatte, men ringvirkningene er store. Sommeren 2021 hadde destilleriet intet mindre enn 1600 besøkende, alle i løpet av ca. åtte uker. Lokalbutikken går godt som følge av dette. Det samme gjør de to restaurantene – og medregnet private hus som er til leie har tilbudene av antall sengeplasser på øya steget fra 15 til 80 det siste drøye tiåret.

I biblioteksbaren gjøres det klart for smaksprøver.

I etasjen over skiftet fokuset fra destilleringsprosessen og lagringsbetingelsene til selve produktene – både råvarer og ferdigvare. Her fikk de som ville mulighet til å smake på godsakene – noe som falt i smak for så godt som samtlige deltakere. For undertegnede ble det to varianter whisky, etterfulgt av to varianter gin. Helt gratis var det dog ikke. Selve omvisningen kostet kr. 150,-, mens hver smaksprøve beløp seg på kr. 75,-. Flere av ingrediensene i ginen finner en på Myken, deriblant tare.

Til slutt ble vi geleidet inn i destilleributikken, der en kunne få kjøpt suvenirer med bedriftens logo på, som f.eks. whiskyglass, mugger, T-skjorter og caps.

Flere av råvarene høstes på Myken, blir vi forklart.

«Livets vann» fra Myken

Ordet whisky har sitt utspring i skotsk-gælisk / irsk og betyr «livets vann», men uten avsaltingsanlegget som Bjørn Skauge fikk Rødøy kommune med på å bygge, hadde det hverken vært særlig med ferskvann eller «livsvann» å oppdrive på øya.

For destilleriet på Myken, lokalisert i det gamle fiskebruket på kaia, var det naturlig å starte med gin. For det første er prosessen ikke veldig forskjellig fra whiskyproduksjon, men vesentlig enklere. Dermed kunne samme produksjonsutstyr benyttes. For det andre har en, i henhold til internasjonalt lovverk, ikke lov å kalle brennevinen for whisky før den har blitt lagret minimum tre år på eikefat.

Og nettopp eikefatene, og i det hele tatt lagringsforholdene generelt, er helt avgjørende for kvaliteten på whiskyen. Mange av de innkjøpte fatene er gammel kvalitetsvare fra Karibia og har blitt lagret rom på i tidligere tider. Det er for øvrig lagringen på trefat som gir den karakteristiske gylne brunfargen på whiskyen. Klimaet på Myken med sin jevne årstemperatur – kjølige somre og milde vintre, uten for store svingninger, har også betydning for kvaliteten.

I 2015 ble det første fatet med whisky solgt til en kjøper fra nettopp Myken. Siden den gang har utviklingen skutt fart. Per 2022 er situasjonen den, at man står på terskelen til å satse internasjonalt med de edle dråpene fra polarsirkellandet. Den største eieren, Moestue Group med base i Storbritannia, har skutt inn betydelig kapital, men like viktig er det at selskapet gjennom internasjonale kontakter skal bidra med markedsføring, distribusjon, salg og nettverksbygging.

Til nå har destilleriet på Myken produsert 15 000 – 20 000 liter gin og whisky årlig, men med nytt produksjonsutstyr som skal investeres i nå, håper man å kunne produsere oppimot 100 000 liter i året.

Målet er en omsetning på 250 millioner kroner. Whiskyen fra Myken er et nisjeprodukt og selges til en relativt høy pris. En halv liter whisky fra Myken koster i dag mellom kr. 800,- og 1 500,- på vinmonopolet. Destilleriet på Myken har for øvrig inngått samarbeidsavtaler med flere lokale bedrifter.

«Livets vann» fra verdens første whiskydestilleri nord for polarsirkelen.

Selv om ikke alt av info som kom fram under omvisningen satt som spikret, så fikk man i hvert fall et visst innblikk i hvordan whiskyen blir til. For de spesielt interesserte holdes det egne undervisningsopplegg på Myken, der man har mulighet til å gå litt mer i dybden på produksjonen – i form av ei ukes jobbing ved destilleriet, i tillegg til grunnleggende teori og selvsagt smaking.

Ute var det fortsatt en behagelig temperatur, til tross for at det nesten hadde skyet fullstendig over. Tilbake ved teltet var jeg så godt i siget at jeg valgte å fortsette helt mot sørspissen av Sjuløya. Fint lende til å begynne med, men lengst sør ble det adskillig mer ulendt. Når det nå også begynte å regne, snudde jeg.

Ettersom jeg har vært ved steinkjerringa lengst nord på Sjuløya, vil jeg nå prøve å ta meg mot sørenden.

Mot Lovund (S) og Træna (SSV).

Helgelandskysten sørover med Hestmannen i kjent positur.

Nordlandskysten nordover – fra Rødøyløva til Fugløya.

Dag 3 (av 3):
Info
  • Start: 9:30
  • Avskjed: 11:40
  • Starttemp.: Ca. + 13°C
  • Vær: Lettskyet / sol. Litt vind.

Nytt og gammelt

Ennå hadde jeg ting på programmet, før jeg tok avskjed med Myken i halv tolvtida. Dermed var det bare å komme seg på beina. Er det noe som skifter ofte, så er det været. Igjen var himmelen blå. Det var riktignok ikke fullt så varmt som i går med trekk fra havet. Sola varmet likevel når vinden løyet.

Etter å ha pakket, var det første jeg ville gjøre å ta en avstikker til øyas nye praktbygg, den såkalte Whiskykatedralen. Det arkitekttegnede bygget er en uvanlig kombinasjon av lager og kulturhus.

Væromslagene er mange under oppholdet mitt på Myken – denne gangen til det bedre.

I «Whiskykatedralen» ble det sist helg arrangert åpningskonsert med skotske og norske musikere.

«Whiskykatedralen»

Årets nyvinning på Myken må vel sies å være byggverket som har fått betegnelsen «Whiskykatedralen». I tråd med destilleriets ønske om å satse internasjonalt, trengtes et større lager. Et ordinært lagerbygg ville blitt svært skjemmende i det ellers så pittoreske Myken-samfunnet, og var ikke ønskelig fra noen. Ledelsen i destilleriet så dermed ingen annen utvei enn å legge ekstra penger på bordet, og la en dyktig arkitekt konstruere et bygg det gikk an å være stolte av.

Bygget tar seg fint ut, der det ligger litt for seg selv, litt sør det meste av den øvrige bebyggelsen. Men det er nok likevel fra innsida at en får «katedralfølelsen», der hyllene med plass til 2500 eikefat rager til værs. Det 400 m² store bygget er forresten ikke bare et lager. Vel en firedel av arealet er avsatt til kulturelle formål. Her er planen å arrangere utstillinger, konserter, mv. Mykens egen storstue, så å si. Fagpersoner som har vært her har rost arkitekturen så vel som akustikken.

Helga før jeg var på Myken ble det holdt åpningskonsert, der en skotsk strykekvartett og et norsk folkrock-band opptrådte til glede for både lokale og turister. I tillegg til Eyvind Hellstrøm, som har vært på Myken flere ganger og tv-kompanjong Truls Svendsen, har også andre kjente mennesker besøkt øya, som programleder Anne Lindmo og forfatter Roy Jacobsen.

I fjor dukket Dronning Sonja opp på et overraskende besøk i lag med flere venner, og i år var Dronningen tilbake igjen på Myken – denne gangen med familie.

Biler eksisterer det ikke på Myken, så den kilometerlange veien er forbeholdt myke trafikanter.

Jeg hadde god tid før Nordlandsekspressen skulle anløpe klokka tolv, og etter å ha deponert sekken nede på kaia, gikk jeg videre nordover mot «Gammelbutikken» – i dag et privat landhandelmuseum.

Øyas tidligere butikk som var i drift fra ca. 1905 til midt på 1970-tallet huser i dag et landhandelmuseum.

Ringte på, og ei hyggelig dame åpnet og inviterte meg inn. Her var en stor mengde varer fra svunne tider stilt ut i hyllene, i tillegg til andre gamle gjenstander. Mens et av de nærmeste øysamfunnene, Selvær, har sitt eget ærfuglmuseum, så har altså Myken et landhandelmuseum. Butikken ble nedlagt ei tid etter at nybutikken, Myken Handel, åpnet dørene i 1975, ble jeg fortalt.

Den hyggelige museumsbestyreren bor ikke fast på Myken, men oppholder seg gjerne her sommerstid.

Like ved Myken Handel går ei bratt trapp opp mot et utkikkspunkt, og naturligvis måtte jeg ta meg dit opp. Selv om det blåste svært så friskt her oppe, var utsikten fenomenal. Både i øst og i vest kunne hvite brottsjøer ses i det fjerne, hvorav enkelte skjøt høyt opp i lufta – en påminnelse om at havet kan være en lunefull nabo.

Et minnesmerke var reist over omkomne på havet, hovedsakelig fra det katastrofale forliset i 1981, da sju fiskere om bord i skøyta Western omkom. Havariet inntraff et sted mellom Myken og Lovund, og har vært gjenstand for omfattende granskninger. At det ble funnet et rundt hull i skroget på vel 4 cm i diameter, har gitt næring til spekulasjoner over havariårsaken.

Minnesmerke over de omkomne etter Western-forliset i 1981 som rammet Myken-samfunnet så hardt.

Fra utkikkspunktet ser man både ut mot horisonten og ned mot nærbutikken.

I dag er det ingenting annet enn velstand og optimisme å spore på Myken.

Nede ved butikken var det langt lunere, og jeg bevilget meg en kaffekopp også i dag. Dessverre fikk jeg ikke besøkt Myken fyr i løpet av turen, som opprinnelig tenkt. Litt fordi jeg ikke hadde gjort avtale om båtskyss, og litt fordi jeg hadde mer enn nok med å utforske Sjuløya. Men så er det jo fint å ha noe til gode til en annen gang.

  • Kilder:
    • Podkasten Way2Go: Roar Larsen blir intervjuet av Bjørn Moholdt, 12.11.2022
    • Reportasje i Finansavisen: Vinimportør tror arktisk whisky og gin blir en hit, 29.7.2022
    • Reportasje på NRK.no: Friheten til å leve utenfor kartet, 31.7.2021
    • Reportasje i ABC-nyheter: Der spriten skaper nytt liv, 7.4.2019
    • Reportasje i Dagbladet: Jan Hellstrøm lager whisky på øya Myken, 27.12.2017
    • Mykendestilleri.no
    • Facebook-sida Myken-nytt
    • Omvisning på Myken destilleri, 12.7.2022

Tags: