Innerst i Glomfjorden, klemt inne mellom to lange tuneller, åpner det seg opp et usedvanlig spennende fjellområde. Via anleggsveier og tuneller kommer en seg enkelt inn mot både Svartisen og Láhko nasjonalpark. I og rundt nasjonalparken finnes en særegen geologi med formasjoner som bl.a. Glomfjordløva og Corbels canyon.
Området kan også by på kulturminner som den over hundre år gamle Fykantrappa med sine drøyt tusen trinn og den enda eldre Rallarhytta på toppen, der det inntil for få år siden var både servering og historieformidling. Rallarmarsjen var lenge en årlig begivenhet, som etter en pause på noen år nylig har blitt en realitet igjen. Nede ved fjorden ligger det vakre Glomfjord kraftverk, bygd alt i 1920. Vitale deler av kraftverket og rørgatene ble sprengt i sabotasjeaksjonen «Operasjon muskedunder» som utspant seg i september 1942.
Teltet settes opp på nøyaktig samme plass som sist – mellom p-plassen og Fykanvatnet.
Kommende natt ville det være nøyaktig 80 år siden sabotasjeaksjonen fant sted. Men til tross for dette var det noe helt annet som sto på menyen denne septemberdagen: Helleristningene ved Fykanvatnet. Disse skriver seg fra eldre steinalder – ei tid der mindre nomadiske folkegrupper fartet vidt omkring og drev jakt, fiske og fangst. Det er egentlig flere felt, men kun ett er tilgjengeliggjort for publikum.
Langt er det ikke dit. Etter bare noen få skritt langs anleggsveien kommer en til intet mindre enn fire store informasjonstavler, som beskriver helleristningene og skjøtselen av disse. Litt bortenfor tavlene er det at Rallarmarsjløypa begynner, og her er det også en tar av når en skal til helleristningene.
Forseggjorte infotavler av nyere dato.
Nordlands slipte bergkunst
Vis tekst
Sitat fra infotavle 1 ved Fykanvatnet:
I Nordland finner man en særegen type bergbilder, kalt slipt bergkunst. Figurlinjene er slipt inn i det glattskurte berget, en framstillingsteknikk ellers ukjent i verdenssammenheng. De glattpolerte linjene gjør det vanskelig for lav og andre vekster å få feste, slik at figurene framstår i kontrast til det mørke berget omkring.
Bergbildene ble laget i steinalderen og kan være rundt 9000 år gamle.
Karakteristisk for den slipte bergkunsten er at motivene består av store og naturalistiske dyrefigurer. Streken er elegant og framhever særtrekk ved de ulike dyreartene. Dyrene som er avbildet er rein, elg, bjørn, kval, sel, fisk og fugler.
Denne bergkunsten kan oppleves på samme sted som fortidens mennesker formet den – i den mektige nordlandsnaturen.
Såkalt slipt bergkunst finner vi kun i Nordland.
Fykanberget (ca. 1925) med anleggsbrakker i forgrunnen.
Fykanvatn – Figurer mellom fjord og fjell
Vis tekst
Sitat fra infotavle 2 ved Fykanvatnet:
«Neppe noen annen norsk helleristningslokalitet har en så imponerende beliggenhet.»
Professor Povl Simonsen
Her ved det regulerte Fykanvatnet, på en bergkam mellom den trange Glomfjorden i vest og fjelltraktene mot øst, finner man flere felt med slipte bergbilder. Her er det rundt 25 figurer, hvorav de fleste er reinsdyr, elg og bjørn. I tillegg forestiller en av figurene ei kveite, et av de mest sjeldne motivene i slipt bergkunst.
Avbildningene har vært tolket på flere måter: Som jaktmagi som hadde til hensikt å gi jegeren makt over viltet, som territorialmarkører overfor rivaliserende folkegrupper og som symboler brukt i ritualer og kommunikasjon mellom mennesker.
Da disse bildene ble laget, så landskapet annerledes ut enn i dag: Bergflatene var fullstendig uten vegetasjon, og havet sto mye høyere. Fykanvatnet var ikke regulert, og fossen var ikke lagt i rør. I sørøst kunne man kanskje ane rester av isbreen som nå var i full tilbaketrekning. På grunn av terrengets mektige karakter hadde området antakelig en helt spesiell betydning hos steinaldermenneskene. Muligens markerte bergbildene at dette var hellige berg.
Fortidens mennesker hadde trolig en rik symbolverden knyttet til tro, ritualer og kommunikasjon. Bildene gir mulighet for nåtidens mennesker til å få et lite innblikk i denne verdenen.
All veidekunst har alltid hatt en nær relasjon til vann, dermed har både fjorden og fossen trolig vært viktig for lokaliseringen ved Fykanvatn.
Helleristningsfeltet sett nedover mot vatnet, fra ei tid da det var praksis å tydeliggjøre figurene.
Utfordringer
Vis tekst
Sitat fra infotavle 3 ved Fykanvatnet:
Siden begynnelsen av 1900-tallet har man vært klar over at bergkunst er særlig utsatt for skade og slitasje, både i form av naturlig nedbrytning av bergflatene og menneskelig hærverk. Rapporter har vist at hele 90% av landets bergkunstlokaliteter er skadd.
En annen vanlig utfordring ved flere bergkunstfelt, er at det skjer en gradvis tilgroing i form av mose og lav. Dette er en naturlig prosess, hvis hurtighet og omfang kan bli påvirket av ulike miljø- og menneskeskapte faktorer. Som lengre vekstperiode på grunn av global oppvarming og mindre bruk av utmarka, sur nedbør og luftforurensning.
Fra 1980-tallet og fram til i dag har kulturminneforvaltningen arbeidet med flere metoder for å få bildene synlige igjen uten at de tar skade. Felt 2 holdes i dag åpent for publikum gjennom årlige skjøtselstiltak. Av hensyn til bergkunsten holdes felt 1 ikke åpent for publikum.
Bergkunst er et av de mest sårbare kulturminnene vi har, og det er derfor viktig å utvise stor forsiktighet når det gjelder tiltak for å bevare og skjøtte bildene. På landsbasis arbeides det med å finne bedre metoder for både bevaring og tilrettelegging av bergkunsten.
Helleristningene er utsatt for både naturlig nedbrytning og menneskelig skadeverk.
For bare ni dager siden ble den tradisjonelle «Rallarmarsjen» gjenopptatt, etter mange år i dvale.
Det meste av tilrettelegging rundt helleristningene ble fjernet i 2008, men noe er igjen, slik som ei trapp og et fastboltet tau over et sva. Framme ved berget var det fint lite å se av figurene. Ikke en gang en strek eller linje kunne fornemmes. Men like bortenfor fikk jeg et flott skue utover Glomfjorden. På vei ned igjen møtte jeg på ei trønderjente som var ute i samme ærend som meg. Hun sa hun skulle rope om hun fikk øye på noen ristninger.
Noen fasiliteter eksisterer fortsatt, selv om det meste ble fjernet for en del år siden.
Rein og elg i soloppgang
Vis tekst
Sitat fra infotavle 4 ved Fykanvatnet:
Den aktive skjøtselen av felt 2 holder i dag laven borte fra bergflata. Samtidig drepes den mørke bakterieveksten som tidligere framhevet de slipte linjene. Bergflata er blitt lys, og figurene ses bare når lavt sollys reflekteres i linjene. På gråværsdager eller når sola står høyt på himmelen, er det dessverre ikke mulig å oppleve disse bergbildene på stedet de ble skapt.
Det beste tidspunktet å besøke Fykanvatn på, er når det er lav morgensol. Følg den merkede stien oppover berget, og du vil da komme til feltet med slipte bergbilder som i dag er tilgjengelig for publikum. På første del av stien er det tau for å holde seg fast i da berget kan være sleipt. Vær forsiktig når du går. Etter ca. 150-200 meter vil du komme til felt 2.
Felt 2, som ligger på en steil bergskrent, består av to slipte bergbilder som forestiller et reinsdyr og en elg. Begge dyrene er nesten fire meter lange og dermed atskillig over naturlig størrelse.
Still deg på den venstre siden av den rengjorte bergflata. Prøv å se feltet fra ulike vinkler ved å gå litt fram og tilbake, og kanskje vil du se hvordan bildene plutselig trer tydeligere fram på berget.
Vis hensyn til dette unike kulturminnet og landskapet det er en del av. Ikke trå på bildeflatene eller etterlat spor etter deg i terrenget. Bergbildene ved Fykanvatn er fredet i kraft av Lov om kulturminner av 1978.
I Meløy kommune finnes enda en imponerende lokalitet med slipt bergkunst. På Klubban på øya Åmøya ved Glomfjordens munning finnes til sammen 23 figurer av rein, bjørn, elg og kval. Synligheten til disse bildene er bedre, og stedet er verdt et besøk hvis du er interessert i å se slipt bergkunst.
Det er rett og slett ikke mulig å få øye på de 9000 år gamle ristningene lenger i gråvær.
Men selv om figurene ikke er synlige lenger, med mindre det er ideelle lysforhold, så føltes det likevel som en spesiell plass. Her hadde det sittet folk allerede for 9000 år siden og avbildet en mengde forskjellige dyr. Det er på en måte naturens gang at også helleristninger forsvinner. Ingenting varer evig. Det som forhåpentligvis lever videre er kunnskapen. Vi vet hvor ristningene ble til, vi vet hva de skulle forestille, størrelse og antall. Det finnes til og med gode fotografier av helleristningene ved Fykan.
Påfølgende natt for 80 år siden utspant «Operasjon Muskedunder» seg innerst i Glomfjorden.
Tilbake ved teltet fortsatte jeg langs en kjerrevei som gikk noen hundre meter på motsatt side av vatnet. Fremdeles er det fine farger i naturen, selv om det ikke er så mildt lenger. Spor etter tidlig vannkraftproduksjon er det mange av i området. Flere bygninger, rørgater og andre installasjoner har rukket å bli over hundre år gamle. Mest imponerende er kanskje den gamle kraftstasjonen i fjordbotnet, restene av gondolbanen og det imponerende byggverket Fykantrappa.
Men med kraftutbygginga måtte Fykanfossen ofres. Vannmassene som gjennom alle tider hadde strømmet over eidet og ned i fjorden ble temmet og krafta generert til strøm. Før utbygginga skal larmen fra fossen ha vært så stor at den kunne høres utover hele fjorden, en distanse på i hvert fall 15 km. Fossen er sågar opphavet til navnet på fjorden. I Den yngre edda fra 1220-tallet kalles fjorden «Glaumr», fra norrønt glymja, som betyr å buldre eller å drønne (kilde: snl.no).
Industri- og vannkrafthistorien i Glomfjord er gammel, anskueliggjort ved den over hundre år gamle rørgata.
Fikk til et lite bål utpå kvelden av kvist og kvast fra selje og rogn. Før jeg la meg, tok jeg meg en tur langs anleggsveien, der jeg utfordret meg selv til å gå uten hodelykt til tross for stummende mørke. Langs veien skremte jeg opp en person som kom gående i motsatt retning. Heller ikke han hadde hodelykta på, før den brått ble påskrudd samtidig med et kort vræl etterfulgt av latter. Jeg kan tenke meg at de gneldrende lydene fra de utslitte skosålene mine hørtes ganske suspekt ut i mørket.
This message is only visible to admins.
Problem displaying Facebook posts. Backup cache in use. Click to show error
Error: Error validating access token: The session has been invalidated because the user changed their password or Facebook has changed the session for security reasons. Type: OAuthException
Innerst i Glomfjorden, klemt inne mellom to lange tuneller, åpner det seg opp et usedvanlig spennende fjellområde. Via anleggsveier og tuneller kommer en seg enkelt inn mot både Svartisen og Láhko nasjonalpark. I og rundt nasjonalparken finnes en særegen geologi med formasjoner som bl.a. Glomfjordløva og Corbels canyon.
