# 656 • 19. april 2023
Under og over Helgelandsbrua
Hadde ikke før kommet meg av bussen i Leines-krysset, da jeg ser at jeg har blitt kontaktet av redaksjonen for Årbok for Rana. Som så mange ganger før er det bilder man er ute etter, og som alltid sier jeg ja til å benytte bilder fra Helgetur.net vederlagsfritt, så lenge det er snakk om ulønnet arbeid og til gode formål.
Tanken var å ta meg ei halvmil utover mot det gamle fergeleiet på Leinesodden, for deretter å ta Helgelandsbrua nærmere i øyesyn – både fra under- og oversida, før jeg vendte tilbake til utgangspunktet. En fin liten rundtur på en 11-12 km. Stort sett fulgte jeg hovedveien, men på ei strekning valgte jeg å gå en alternativ trase om Åsheim, og en sti over Jøsåsen. Her, høyt over Meisfjorden, bevilget jeg meg turens første pause.
Å vandre langs gamle kjerreveier og stier gir en fin avveksling til traskingen på asfalt.
Framme på Leinesodden registrerte jeg at naturen var godt i gang med å ta tilbake det for lengst nedlagte fergeleiet. Herfra var det at man tok ferga til Sandnessjøen i gamle dager, inntil Helgelandsbrua sto ferdig i 1991. Mens jeg sto her kom kystvakta seilende sørover med en av sine fregatter.
32 år etter at fergeleiet på Leinesodden ble nedlagt er gjengroingen kommet langt.
Halvannen km tilbake langs hovedveien, tok jeg til å følge Bruveien som slynger seg ned mot Leirfjorden og under Helgelandsbrua. Inntil for få år siden var Helgelandsbrua med sin lengde på 1065 m Nordlands lengste bru, men i 2018 ble den detronisert av Hålogalandsbrua ved Narvik.
Det slår meg at jeg aldri har vært verken over eller under Helgelandsbrua til fots før.
Men lengde er nå en ting – skjønnhet noe annet. I 2010 ble Helgelandsbrua kåret til «Norges vakreste bru» av Teknisk ukeblads lesere, som vel i det vesentlige består av ingeniører. En kan være enig eller uenig i en slik hedersbetegnelse, men i hvert fall i sammenligning med andre storskala brukonstruksjoner i landet, framstår brua som en fryd for øyet.
Helgelandsbrua ble i 2010 kåret til Norges vakreste bru av Teknisk ukeblads lesere.
Bruveien ender i et stort åpent område på den andre sida av brua.
Den opparbeidede plassen på østsida av brua kunne helt sikkert blitt et attraktivt friluftsområde med beplantning, bord og benker, grillhytte og toalett. Ikke minst på grunn av de gode fiskeplassene langs fjorden. Slik det nå er, består området av rustne etterlatenskaper som ligger henslengt hist og her, bl.a. en gjennomrustet traktor. Om det er privat eller offentlig eiendom skal være usagt. Fant meg i hvert fall en benk, der det var betimelig å ta turens andre pause.
Fra denne benken har jeg fri sikt innover Leirfjorden…
… og selvsagt mot den imponerende Helgelandsbrua.
Helgelandsbrua
Historikk og tekniske data:
- Type: Skråkabelbro
- Konstruktør: Jordet, A.E. i Aas-Jakobsen AS
- Byggestart: 1989
- Åpnet: 1991, juli
- Strekning: Fv17 mellom Alstahaug og Leirfjord kommuner
- Nedbetalt: 2005, mai 27. (delfinansiert vha. bompenger)
- Materiale: Betong
- Seilingshøyde: 45 m
- Hovedtårn, høyde: 138 m / 127 m (fra havoverflata til toppen)
- Hovedtårn, dybde: 30 m under havoverflata (det nordligste tårnet)
- Spenn: 12
- Hovedspenn, lengde: 425 m
- Lengde: 1065 m
- Bredde: 12 m
- Felt: To kjørefelt / ett gangfelt
- Priser / kåringer:
- 1994: FIP – outstanding structures
- 2010: Norges vakreste bro (Teknisk ukeblads lesere)
Med en lengde på over en kilometer, var Helegelandsbrua den lengste i Nordland fram til 2018.
Seilingshøyden er på 45 m.
Nå som jeg hadde vært under den mektige Helgelandsbrua, var det på sin plass å også gå over den. Som så mange andre hadde jeg kjørt over brua utallige ganger gjennom flere tiår, men aldri om jeg hadde tatt beina fatt. I og med at det er et eget felt for fotgjengere, trenger en ikke være særlig oppmerksom på biltrafikken. Her kan en gå i egne tanker og beundre dette storslåtte kunstverket av ei bru, i tillegg til utsikten.
Fra å ha betraktet brua fra undersida, legger jeg nå ferden til midt utpå den.
Brutårnene er henholdsvis 127 og 138 m høye fra havoverflata til toppen.
I kraft av høyden, er brua et eminent utsiktspunkt. Sandnessjøen (t.v.) og Leinesodden (t.h.).
Ingeniørkunst.
Tok så en titt på det som i sin tid ble kalt Helgeland Hotell, på Leirfjord-sida av Helgelandsbrua. Til tross for en fenomenal beliggenhet, ble det vel aldri noen videre suksess med hotelldriften, og for over ti år siden bukket virksomheten under. Bygningen bærer i dag preg av både tidens tann og ugjestmilde værguder.
Det tidligere Helgeland Hotell har en fabelaktig beliggenhet.
I og med at jeg hadde god tid før bussen fra Sandnessjøen til Mosjøen gikk, var det beleilig at en gapahuk kom til syne, ikke så langt unna brua og i umiddelbar nærhet av en trimkasse. Dermed tok jeg turens tredje og siste pause her. Et skilt indikerte at krypinnet var bygd såpass nylig som i 2016. Men etter «hytteboka» å dømme, var den visst ikke så veldig godt besøkt. De forrige som hadde skrevet seg opp var noen franskmenn for ni måneder siden.
