# 686 • 25. april 2024
Info
- Start: 11:00 (Hotel Casa Emilio) / 13:55 («Borgløypa»)
- Framme: 13:30 (besøkssenteret ved Monteagudo)
- Tilbake: 16:20 (busstopp ved Monteagudo)
- Starttemp.: + 18°C
- Vær: Sol fra klar himmel → overskyet.
Ruvende og ragende
Det er vanskelig å overse den bratte klippen som reiser seg 150 meter over de vidstrakte slettene nord for byen Murcia. Særlig fordi det ligger en borg på toppen – og oppå denne, en kolossal Kristus-skulptur. Også fra det 95 meter høye tårnet i Murcia-katedralen, for øvrig Spanias nest høyeste etter katedralen i Sevilla, var Monteagudo et eventyrlig blikkfang i nordøst, under en sightseeing i byens sentrum i går.
Men lenge før jeg reiste til Murcia hadde jeg klart for meg at jeg under oppholdet ville ta turen til Monteagudo en av dagene – og det til fots. Opp til borgen var det ikke mulig å komme seg pga. restaureringsarbeider, men et besøkssenter like nedenfor klippen og en flere kilometer lang turløype i området rundt var godt nok for meg. Fra hotellet gikk jeg over elva Segura og inn i byens hjerte. På torget ved den mektige katedralen bevilget jeg meg «un café americano».
Segura med tårnet på Murcia-katedralen i bakgrunnen.
Et svært lerret foran katedralens fasade viser et mangfold av karikaturtegninger.
Allerede før jeg hadde fått i meg formiddagskaffen hadde jeg passert en ansamling mennesker utenfor byens rådhus. Åpenbart en demonstrasjon av et eller annet slag som gikk for seg i siviliserte former. Etter kaffepausen kom jeg inn i en ny folkemengde, like øst for sentrum. Frukt- og grønnsaksmarkedet tiltrakk seg mange, og selv om det for så vidt var trivelig med litt liv og røre, gikk det fryktelig sakte framover for min del. Men omsider var jeg på hovedveien – som går i rett linje over slettene mot Monteagudo.
Et hektisk frukt- og grønnsaksmarked like utenfor sentrum.
Kilometer på kilometer ble tilbakelagt, mens jeg sakte, men sikkert nærmet meg Monteagudo-klippen nordøst for byen. Mye biltrafikk, naturlig nok, men langs sidene var det lagt fint til rette for myke trafikanter. Til slutt bar det inn noen sideveier, og opp mot besøkssenteret.
Besøkssenteret tilbyr informasjon så vel som utstillinger av flere tusen år gamle gjenstander.
Arkeologer har avdekket våpen, verktøy og bruksgjenstander, m.m. fra Monteagudos 5000 år lange historie.
På vei ut av besøkssenteret fikk jeg utlevert et kart med inntegnet trase, da jeg spurte om utgangspunktet for den såkalte Borgløypa. Kartet viste seg gull verdt for å finne fram, og jeg brukte det aktivt hele veien, til dels sammen med GPS-en. Riktignok er løypa merket med noen små skilt med nummer- og fargekoder på kritiske punkter, særlig der en må foreta markante retningsendringer, men på den siste delen av løypa syntes jeg ikke skiltene alene tilbød tilfredsstillende veivisning.
Løypa begynte imidlertid med å ta seg opp noen bratte steintrapper bak senteret, halvveis opp i klippen. Fra et utkikkspunkt ble jeg belønnet med en vidstrakt utsikt – ikke minst mot Murcia, byen med 470 000 innbyggere, som også er hovedstad i regionen med samme navn.
Den 14 m høye Kristus-skulpturen ruver over omgivelsene.
Murcia – Spanias syvende største by, sett fra nordøst.
Det bar så nedover mot foten av klippen igjen, på vestsida. Dermed hadde jeg på bare noen titalls meter gjort unna alt av opp- og nedoverbakker på hele løypa! Resten av Monteagudos borgløype (Spansk: El sendero de los castillos de Monteagudo / Engelsk: Monteagudo castles trail) går i flatt lende forbi frukthager (huertos) og et par borger. Borgen på toppen av klippen er den klart mest interessante. De øvrige har et klart preg av forfall, og så nærmest ut som ruiner. Hele runden er drøyt 6 km.
Monteagudo-borgen sett fra nordsida.
Et nasjonalt monument
Navnet Monteagudo er satt sammen av monte = fjell og agudo = noe skarpt eller utstikkende, og er godt beskrivende for fjellknausen eller klippen som stikker opp fra det ellers så flate landskapet nord for Murcia. Landemerket blir enda mer iøynefallende med den gamle borgen på toppen, og aller øverst en 14 meter høy Kristus-skulptur.
Skriftlige kilder antyder at det må ha eksistert et festningsverk på Monteagudo rundt 1078-79, i den islamske perioden. Men det var ikke før midt på 1100-tallet, under emiren Muhammad ibn Mardanis, kjent som «Ulvekongen», at borgen fikk sin nåværende utforming. Ulvekongen bosatte seg på Monteagudo, og bygde en strategisk forsvars- og militærlinje dannet av Monteagudo-borgen, Castillejo-borgen og Larache-borgen. I nærheten av disse bastionene bygde han dammer for vanning.
Etter den kristne gjenerobringen på 1200-tallet ble Murcia innlemmet i kongedømmet Castilla. Den kastiljanske kongen, Alfonso X, brukte Monteagudo som sin Murcia-residens, noe som gjorde borgen berømt. I 1931 ble stedet erklært nasjonalt monument.
Den 14 meter høye Kristus-skulpturen er laget av billedhuggeren Nicolás Martínez i 1951, finansiert av bemidlede privatpersoner fra Murcia. Den erstattet en tidligere Kristus-skulptur fra 1926 som ble ødelagt under den spanske borgerkrigen.
Besøkssenteret San Cayetano ble innviet i 2013 og tilbyr et innblikk i det arkeologiske materialet som er funnet i området ved Monteagudo og de ulike kulturene som har holdt til her gjennom flere tusen år – fra den såkalte kobberalderen for 4400 år siden, via bronsealderen, den iberiske og romerske perioden og opp til den muslimske epoken. Forhistoriske våpen som pil og bue var stilt ut sammen med verktøy og bruksgjenstander som økser og keramikkrukker – alt sammen funnet i området.
Kilder: Monteagudo.info, spansk wikipedia og informasjonsplansjer på besøkssenteret.
Monteagudo og Castillejo (t.h.) inngikk i «Ulvekongens» forsvarssystem på 1100-tallet.
Deler av ruta gikk gjennom svært tørre områder. Kom forbi en liten ås med noen tydelige terrasser i sida, noe som skal være gamle irrigasjonssystemer etter maurerne. Et nesten tomt vannreservoar ble for øvrig passert, og mot slutten av turen noen smale vannkanaler, visstnok fra middelalderen, som tilsynelatende fremdeles gjorde nytte for seg. Andre deler av løypa gikk forbi grøderike lunder som bugnet av sitroner, appelsiner og annen frukt, for ikke å glemme en mengde vakre eksotiske blomster.
Landskapet bærer preg av lite nedbør.
Terrassene i åssida er synlige spor av et eldgammelt vanningssystem.
Larache-borgen.
Blomster.
Frukt.
Bortsett fra trappene helt i begynnelsen av denne rundturen, gikk Borgløypa langs sier, grusveier, asfaltert vei og fortau. Ved å gå denne løypa tråler man gjennom vesentlige deler av Murcias huerta. Tilbake ved den trafikkerte hovedveien, valgte jeg å ta bussen tilbake til sentrum. Om en har lyst på en vandring som ikke er altfor anstrengende i nærheten av Murcia, så kan Borgløypa med start og ende ved den ikoniske Monteagudo-borgen være et alternativ. Men en bør nok helst være fortrolig med både kart og GPS.
Rundturen langs Borgløypa er så godt som fullført.
Tags: eksotisk turlangs vei og stimytologi og religion
