Et stykke på vei: Ei markering av «Innlandsveiens» 100-årsjubileum

Litjfjellet rundt

# 707 • 1. oktober 2024

 

stjerne

Info
  • Start: 8:15
  • Framme: 15:40 (Stavassveien)
  • Tilbake: 19:55
  • Starttemp.: + 3°C
  • Vær: Overskyet. Regn → delvis skyet / sol / klart. Regnbyger.

Et stykke på vei: Ei markering av «Innlandsveiens» 100-årsjubileum

1924 var et merkeår i norsk samferdselshistorie. Da ble nemlig Nord-Norge og Sør-Norge knyttet sammen med bilvei. Riktignok hadde de gamle amtene vært forbundet med en postvei mellom Foldereid og Kollstraumen i Bindal fra gammelt av. Men det var på ytre strøk, og den gamle postruta mellom sør og nord gikk mer på kjøl enn over land. På innlandet hadde det aldri vært noen nevneverdig ferdsel mellom landsdelene før det som skulle bli forløperen til E6 sto ferdig en sommerdag i 1924.

Hundre år var gått siden «Innlandsvegen», eller «Nordlandsvegen» som den også ble kalt, ble offisielt åpnet, og jeg ville gjøre en egen liten markering av jubileet. Dette i form av en slags prolog før den årlige turen rundt Litjfjellet. En drøy km sør for boligfeltet i Svenningdalen finnes det nemlig spor etter gammelveien, og markeringen gikk rett og slett ut på å trø noen skritt på hundreåringen.

I anledning jubileet har Statens vegvesen gitt ut et 30 siders hefte med historisk informasjon.

I dagevis hadde været vist seg fra ei begredelig side, og særlig lystigere var det ikke i dag. Det regnet fra en blygrå himmel idet jeg bega meg sørover langs Elvevegen og gamle E6 allerede klokka kvart over åtte. Fjorårets rekordtidlige start ble dermed slått langt ned i støvlene. Hustrig var det også med usle tre varmegrader, og i løpet av hele turen kom temperaturen neppe over 6°C. Dermed forble ullgenseren på fra start til slutt. Nysnøen i de høyeste fjellene holdt for øvrig stand uten merkbar smelting.

Framme ved Kappskardelvas utløp i Svenningelva gikk jeg ned på gammelveien, som går ytterst på elvebredden her. Det er ikke mye som minner om at dette en gang var hovedveien mellom nord og sør i Norge, overgrodd av gress som den er. Men en kan fortsatt se antydning av en veitrase. Om denne traseen ble nybygd da Innlandsvegen ble anlagt her forbi ca. 1913-14, eller om den fantes fra før som del av Engelskbrukets private vei fra 1880-tallet, «Dahl-vegen», er uklart. Hvis det siste er tilfelle er veistubben nærmere 140 år.

Et stykke på vei – en riktig så gammel en.

Trasket noen titalls meter i hver retning langs den historiske veien som ble påbegynt i Brattåsen, ei halvmil sør for Trofors, seinhøstes 1908. Den første parsellen til Svenningdalsgårdene ble ferdig i 1911, og i 1917 var veien bygd oppover til Kjerringvatnet. Åpningen av Innlandsvegen fant sted i Stortjønnlia litt nord for dagens fylkesgrense 6. august 1924 med mange prominente gjester til stede. Veien fikk status som riksveg alt i 1928 og tildelt nummeret 50 i 1930. I 1969 ble veien en del av Europaveg 6.

Allerede i 1924 settes ei bussrute mellom Mosjøen og Grong i drift, og i årene fram mot krigsutbruddet skjer det ei rivende utvikling i bygda. Grane blir egen kommune i 1927. Året etter starter Samvirkelaget opp og Folkets hus blir bygd. Det samme gjør veien til jernbanestasjonen med bru over Svenningelva. Arbeidet med jernbaneanlegget foregår for fullt utover 1930-tallet. Det er ei betydelig innflytting, mange tomter blir skilt ut, og folk blir selveiere. Kong Haakon og Kronprins Olav besøker for øvrig Svenning House i hhv. 1926 og 1937.

Da veien ble anlagt her forbi i 1913-14 var man kommet et godt stykke på vei i å realisere «Innlandsvegen».

Kronologisk oversikt over veihistorien for Svenningdalen og omegn:

  • 1861 Første kostnadsberegning på en evt. framtidig hest- og vognvei fra Grong til Fellingfors blir foretatt av Kaptein Conradi. Veien ville beløpe seg på kr. 519.000, -. Dette er lenge før den bensindrevne automobilen blir oppfunnet.
  • 1888 «Dahlveien» mellom Båfjellmoen og Svenningtjønna er ferdigbygd. Dette er en privat vei, bygd av landeieren Engelskbruket. Det uoffisielle navnet på veien er etter Consul H.P. Dahl., bestyrer av Engelskbruket.
  • 1889 Fergetransport blir satt i drift over Vefsna ved Båfjellmoen, og knytter dermed Dahlveien sammen med det øvrige veinettet videre nordover.
  • 1889 Dahlveien fra Båfjellmoen til Svenningtjønna blir åpnet for trafikk, dvs. transport med hest og vogn / kjerre.
  • 1889 Fra Naustet blir det anlagt ridevei videre til den fasjonable villaen Svenning House, men vanligere er det å ta seg dit med båt via den nybygde kanalen mellom Svenningtjønna og Litj-Svenningvatnet. Kai blir bygd ved kanalen og villaen.
  • 1898 Ei landpostrute blir opprettet fra poståpneriet på Grane, gjennom Svenningdalen til Kappfjellia.
  • 1906 Avdelingsingeniør Th. Riis ved Helgeland veiavdeling får i oppdrag å utarbeide et overslag for en «automobilvei» fra fylkesgrensen til Mo i Rana. I 1906 har antallet automobiler i Norge steget til 60 stykker (fra tre i 1900).
  • 1907 Under «Smalåsmøtet» kommer flere sentrale aktører til enighet om at det bør bygges vei mellom Nordland og Trøndelag.
  • 1908 Arbeidet med et nytt veianlegg fra Vefsn til Grong settes i gang. Den gamle Dahlveien opp til Svenningtjønna tilfredsstiller ikke lenger tidens krav. Fra nord settes arbeidene i gang i Brattåsen 18. november.
  • 1909 Høgåsbekk bru (i ettertida kjent som «Steinbrua») blir bygd.
  • 1911 Nordlandsveiens første parsell fra Høgåsen, langs Brattåsen og sørover til Svenningdalsgårdene blir fullført.
  • 1911 Båtskarddammen blir bygd i bekken mellom Båtskardvatnet og Litj-Svenningvatnet. Konstruksjonen er en merkverdig kombinasjon av fløterdam og bru for den nye veien.
  • 1917 Nordlandsveien er ferdig til Kjerringvatnet.
  • 1918 Nordlandsveien er ferdig anlagt sørover til Sefrivatnet.
  • 1923 Den første som klarer å kjøre den uferdige Nordlandsveien er Andreas Bertelsen med sin W 192 Ford personbil. På turen fra Mosjøen til Trondheim bruker han 18 timer.
  • 1923 Stortinget vedtar bygging av Nordlandsbanen fra Grong til Bodø. I løpet av de kommende årene blir det stor anleggsvirksomhet i Svenningdalen og en god del innflytting til bygda.
  • 1923 For første gang blir veistrekningen «Lande-Tosbotn-Vefsn» tatt med i veiplanen, som et ønske fra Bindal kommune. Nabokommunen Vefsn lanserte noe tilsvarende. Men ennå skal det gå 64 år før Tosenveien ser dagens lys.
  • 1924 Den nye veien mellom Helgeland og Trøndelag blir offisielt åpnet 6. august etter 16 års arbeid på strekningen Båfjellmoen – fylkesgrensen. De første årene blir ikke veien brøytet.
  • 1924 Den første «hovedstadsbilen» har kjørt fra Kristiania til Mosjøen, melder Helgelands Tidende.
  • 1924 Bussrute mellom Mosjøen og Steinkjer ser dagens lys 17. juli. En sjuseters Buick, ført av Arthur Tetmo, skal kjøre to ganger i uka til fylkesgrensen, der det er bussbytte. Fortsatt må en ta ferge over Vefsna ved Båfjellmoen.
  • 1926 Anleggsarbeidet på Nordlandsbanen (Grong – Mosjøen) starter opp.
  • 1927 Båfjellmo bru over Vefsna er ferdigbygd i juli, og gjør ferden fra Mosjøen til Trøndelag langs Nordlandsveien fergefri.
  • 1928 «Nordlandsveien» eller «Innlandsveien» som den også blir kalt får status som riksvei, idet staten påtar seg ansvaret for vedlikeholdet på store deler av veien fra 1. januar dette året.
  • 1928 En tilførselsvei fra riksveien til den nybygde jernbanestasjonen på vestersida blir bygd. Den første brua over Svenningelva bygges ved Strendene.
  • 1929 Nordlandsveien (eller Riksveien som den heter nå som staten har påtatt seg vedlikeholdsarbeidet) blir brøytet til Svenningvatnet. Videre sørover er veien klassifisert som «høyfjellsvei» og blir ikke brøytet.
  • 1930 Veien fra riksveien og fram til Holmvassdalsgårdene blir bygd, mye på grunn av jernbaneanlegget som går forbi gårdene.
  • 1930 Riksveien gjennom dalen får nummeret 50. «Riksvei 50» blir et velkjent begrep i en mannsalder.
  • 1931 Riksveien blir brøytet sørover til Sefrivatnet. De siste to årene har veien ikke blitt brøytet sør for Svenningvatna. Før den tid har veien ikke blitt brøytet i det hele tatt.
  • 1931 Arbeidet med Riksvei 50 er fullført. Veien ble offisielt åpnet for sju år siden og har vært i kjørbar stand disse årene, selv om mye nødvendig arbeid gjensto. Men nå er altså anleggsarbeidet helt over.
  • 1932 Første vinteren Riksvei 50 blir brøytet i hele dens lengde sørover mot fylkesgrensen.
  • 1932 Ved Svenningelvas utløp i Vefsna blir det bygd bru over Troforsen.
  • 1935 Over 50 år før Tosenveien står ferdig foretas den første befaringa av en eventuell framtidig veitrase på Grane-sida av Tosenfjellet. Befaringa blir gjort av Gustav B. Skog fra Velfjord – seinere kjent son «Tosenveiens far».
  • 1937 Den store jernbanebrua ved Holmvasselvas utløp i Svenningelva står ferdig. Dette er den første større brua i landet, bygd av Norges Statsbaner, som består av jernbetong.
  • 1940 Norge blir okkupert. Tidlig i mai må sivile som bor langs riksveien evakuere, da man forventer en tysk offensiv fra sør.
  • 1940 Kappskardelv bru sprenges for å forsinke tyskernes fremrykking. Idet tyskerne ankommer den ødelagte brua, blir de beskutt fra ei stilling på Vestersida. En tysker drept. Tyskerne besvarer ilden med flammekastere.
  • 1940 Togtrafikken langs jernbanen på strekninga Grong – Mosjøen starter opp.
  • 1941 Sjef for Landvernsbataljonen, A.J. Sundby, skriver i en rapport at han hadde ordre om å sprenge både Trofors bru og Båfjellmo bru under det tyske felttoget i fjor. Pga. farbar is på elva ville imidlertid dette ikke ha noe for seg.
  • 1944 Mange av de mindre bruene på riksveien (bygd av tre) på parsellen Båfjellmoen – fylkesgrensen blir ombygd og forsterket. Grunnen er okkupasjonsmaktens retrett av «finlandstroppene» – en halv million soldater.
  • 1952 Vestersiveien mellom Svenningdal og Trofors blir omsider ferdig. Arbeidet med veien som startet på 1930-tallet ble satt kraftig tilbake under krigen.
  • 1960 Bilveien fra Kappskardelva til Båfjelldalen er ferdigbygd.
  • 1961 Bilveien fra jernbanestasjonen til gårdene på Øver-Hjortskardmoen står ferdig. Norges Statsbaners lokaltog har imidlertid hatt stoppested her i 14 år.
  • 1961 Brua over Svenningelva ved Strendene blir tatt av flom og isgang på vinteren. I over fire år framover blir bygda uten bru, og den nokså nye Vestersiveien til Trofors blir av vital betydning for alle som bor på vestsida av elva.
  • 1965 Ny bru er ferdig bygd over Svenningelva, etter at den forrige ble ødelagt av flom og isgang for fire år siden.
  • 1965 Antallet biler langs riksveien har steget voldsomt etter at det i 1960 ble slutt på rasjonering av bilsalg. Turisttrafikken tar av. Også de større bilene blir langt flere. Riksvei 50 er ikke beregnet på så stor trafikk, især ikke i vårløsninga.
  • 1968 Oljegrus legges på riksveien fra og med dette året.
  • 1969 De gamle bruene langs riksveien, fra krigens dager og før, er de tre siste årene blitt erstattet av nye og tidsmessige bruer med dobbel kjørebane og som tåler tunge kjøretøyer.
  • 1969 Riksvei 50 gjennom Svenningdalen blir en del av Europavei 6, som dette året forlenges fra Stjørdalshalsen til Nordkjosbotn i Troms.
  • 1969 Skogsbilveien fra gårdene på Øver-Hjortskardmoen blir forlenget 7-8 km sørover langs vestsida av Svenningelva og Holmvasselva fram til bruket Holmvassneset, som nå får veiforbindelse.
  • 1972 Årstallet er usikkert, men først på 1970-tallet blir det bygd bilvei fra Vestersiveien, over Langvassåsen og inn mot Stavassdalen.
  • 1978 Tosenveien påbegynnes på strekningen Svenningdal – Tosbotn. Det er ved Holmvassneset på vestsida av Holmvasselva at arbeidet starter opp.
  • 1980 Arbeidet med den nesten 6 km lange Tosentunellen starter opp i Måsvassdalen.
  • 1980 Tosenveien er kjørbar hele veien fra Holmvassneset til innslaget av tunellen. Men fremdeles er det ikke avgjort hvor veien skal føres inn mot E6. Et aktuelt alternativ er å legge veien langs Vestersida i retning Svenningdal stasjon.
  • 1986 Gjennomslag i Tosentunellen 18. juni. Vegvesenet arrangerer en busstur gjennom tunellen for de frammøtte.
  • 1987 Tosenveien åpnes 10. juli og får betegnelsen Riksvei 803. Veien utgjør en forbindelse mellom Rv 17 («Kystriksveien») og E6.
  • 1987 På et trafikkmålepunkt passerer 1472 kjøretøyer i løpet av Tosenveiens første døgn. Av disse kjører 840 vestover.
  • 1987 Torghatten Trafikkselskap og Helgeland Bilruter starter opp bussrute mellom Brønnøysund og Mosjøen fra 13. juli, kun tre dager etter åpningen av Tosenveien. Dermed får svenningdalingene busstilbud til begge disse byene.
  • 1999 Beregninger gjort av Statens vegvesen tyder på at ca. 11 millioner kjøretøy har passert fylkesgrensen på 75 år. På 1990-tallet kjører ca. 330.000 over grensen årlig. Det er grunn til å anta at tallene har gyldighet også for Svenningdalen.
  • 2010 Tosenveien går fra å være riksveg til fylkesvei, og får den nye betegnelsen Fylkesvei 76.
  • 2017 Spaden går i jorda for ny E6 («veipakke Helgeland sør»), som består av flere delstrekninger, bl.a. strekningen fra Kappskardmoen og hele veien sørover til Litj-Majavatnet.
  • 2018 Arbeidet med den nye E6 gjennom de sentrale og nordlige delene av Svenningdalen (Kappskardmoen – Svebakken) tar til.
  • 2019 Den over 12 km lange strekningen mellom Kappskardmoen og Svebakken er ferdig bygd og åpner med brask og bram i oktober. Veien utgjør et tidsskille i Svenningdals historie.
  • 2019 Den ekstravagante Skytebanen bru bygges over nye E6.
  • 2020 Den nye E6-strekningen mellom Kappskardmoen og Litj-Majavatnet åpner i november. Dermed har hele dalen fått ny vei.
  • 2022 Arbeidet starter opp med ny E6 på strekningen mellom Svebakken sør for Trofors og Lien ved Reinfjellnasen.
  • 2022 Det internasjonale sykkelrittet Arctic Race of Norway går gjennom Svenningdalen på etappen Mosjøen – Brønnøysund. Dette er det største idrettsarrangementet noen gang på disse trakter.
  • 2023 Svenningelv bru på den nye E6-traseen er ferdigbygd.
  • 2024 Ei ny gangbru over Troforsen, ved Svenningelvas utløp i Vefsna, blir åpnet. Brua som inngår i «Veipakke Helgeland» går parallelt med veibrua og har belysning.
  • 2024 7. august er det 100 år siden forløperen til E6 ble åpnet i Stortjønnlia, men markeringen finner ikke sted før 18. oktober på Majavatn grendehus i forbindelse med åpningen av parsellen nord for fylkesgrensen.
  • 2024 Svenningelv bru åpnes for ordinær trafikk mellom E6 og Vestersivegen i oktober.
  • 2025 Den store parsellen mellom Svebakken og Lien, som innbefatter bruer over Svenningelva og Vefsna, tuneller, samt omlegging av E6 til vest for Trofors og Grane, forventes fullført i november.
  • 2025 Med fullføringen av sistnevnte parsell, avsluttes arbeidene i Veipakke Helgeland.

 

  • Lista er basert på:
    • Egne databaser, som igjen baserer seg på NBs avisarkiv, bygdebøker, årbøker for Helgeland og annen lokal litteratur.
    • Johansen, Heidi: E6 mellom Nordland og Nord-Trøndelag: 75 år (utg. 1999).
    • Statens vegvesen: E6 Grong – Mosjøen 100 år! – Vegen som «krympet» Norge (jubileumshefte, utg. 2024).

I forgrunnen av husene på Strendene sto i sin tid Svenningdal skole (bygd 1911, nedlagt 1959 og revet 1980).

Hele denne såkalte prologen sørover mot Kappskardelva tok meg tre kvarter, før jeg omsider kunne starte på den vanlige leia langs Vestersivegen og oppover Svenningskardet. Regnet hadde opphørt, og det tok til å letne noe. La merke til at det var mye vann i elver og bekker. Skardforsen var imponerende, og i god tradisjon ble det en pause akkurat der den styrter utfor.

Arbeidet med Vestersivegen startet opp på 1930-tallet, men pga. krigen ble den ikke fullført før i 1952.

Skardforsen både høres og synes godt denne første dagen i oktober.

Ved inngangen til Svenningskardet har jeg for vane å ta meg en pause etter at den seige lia er tilbakelagt.

Her oppe ved Skardforsen ble jeg påminnet om at det ikke kun var E6 som var hundre år i år. Stiftelsesåret 1924 er nemlig en integrert del av klubbemblemet til Grane IL, som er klistret på trimkassen her oppe. Om klubben har valgt å forbigå jubileet i stillhet eller om de har hatt noen form for markering, kjenner jeg ikke til.

Også Grane IL har hundreårsjubileum i 2024.

Svenningdalen med tilgrensende strøk for hhv. 50, 75 og 100 år siden:

For 50 år siden (1974):

  • Tresvillene på Nordlandsbanen blir erstattet med betongsviller (fra sør for Svenningdal stasjon og nordover).
  • Bosettingen på Holmvassneset tar slutt da den siste beboeren, «Revolver-Johan» dør.
  • Nye, unge gårdbrukere gjenopptar gårdsdrifta på brukene Heggneset og Innigarden på Nedre Hjortskardmo i ei tid med optimisme.
  • Karlott Elvetun starter opp Elvetun camping ved Storforsen.
  • Hestesko 4H blir stiftet.
  • Framtidig landslagsutøver og trener for hopplandslaget Trond Jøran Pedersen, IL Stålkameratene, er en av deltakerne i et hopprenn arrangert i Vevangbakken 30. januar.

For 75 år siden (1949):

  • Einar Holmvassdal blir beste skiløper fra Nord-Norge på 30 km under NM på ski i Steinkjer.
  • Lokalrute langs jernbanen fra Mosjøen til Majavatn blir opprettet. Ruta, som er forløperen til «Motorvogna», blir de første årene trafikkert med damplok.

For 100 år siden (1924):

  • Den nye veien mellom Helgeland og Trøndelag blir offisielt åpnet 6. august etter 16 års arbeid på strekningen Båfjellmoen – fylkesgrensen. De første årene blir ikke hele veien brøytet.
  • Den første «hovedstadsbilen» har kjørt fra Kristiania til Mosjøen, melder Helgelands Tidende.
  • Bussrute mellom Mosjøen og Steinkjer ser dagens lys 17. juli. En sjuseters Buick, ført av Arthur Tetmo, skal kjøre to ganger i uka til fylkesgrensen, der det er bussbytte. Fortsatt må en ta ferge over Vefsna ved Båfjellmoen.
  • Grane idrettslag blir stiftet med flere utøvere fra Svenningdalen i rekkene.
  • Flåtneset (Fløtneset) blir bebodd. Selv om plassen ligger i dalføret Svenningdalen, regnes den ikke med til bygda Svenningdal. I eldre tider bygde svenningdalingene seg flåter her, som de drev ned til Mosjøen med.

Utvalgte hendelser i Svenningdalen siden forrige tur rundt Litjfjellet, 18. september 2023:

  • Hilde Fjerdingøy, opprinnelig fra Svenningdalen, blir norgesmester i toraderspill under Landskappleiken.
  • Saksofonkonsert i canyonen Korsdalskløven med Håkon Erlandsen, kjent for å ha spilt saksofon på Mt. Everest.
  • Svenningelv bru ferdigbygd (den første over elva siden nybrua over Troforsen ble bygd i 1972).
  • Ny gangbru over Troforsen, ved Svenningelvas utløp i Vefsna.
  • 20 infoskilt er satt opp langs Gamle Savassvei, som tar for seg natur, kultur og historie.
  • Vedskjul er bygget ved Bjørns plass.
  • Det oppstår en betent konflikt mellom en grunneier og bygdefolk som kulminerer med at grunneieren stenger adkomsten til Folkets hus. (Avisreportasje 1. des. 2023).
  • Asbjørn Storfors (1942-2023), May Heggnes Mikalsen (1951-2024) og Rebekka Stene (1926-2024) går bort.

Kilder:

  • Egne databaser, som baserer seg på NBs avisarkiv, bygdebøker, årbøker for Helgeland og annen lokal litteratur.

Mot Eiteråfjellet i nord kommer og går bygene.

Regnbuen.

Alt regnet de siste dagene hadde gjort terrenget vått, og det var tungt å ta seg fram over vasstrukne myrer. Etter å ha fylt opp flaska med vatn fant jeg meg en brukbar leirplass. Det første jeg gjorde var å brette ut liggeunderlaget og duppe av et kvarters tid. Med ny giv, var det å gå i gang med å bryte tørrkvist til et kaffebål, og kaffe ble det ganske så snart. Men jeg hadde nok vært litt for hissig på grøten, fordi bålet døde fort ut. Dermed var det på’n igjen med å mane fram ildtungene.

Påfyll av friskt fjellvatn må til.

Selvpålagt to timers hviletid i Dempa bør man vel overholde.

På den siste kilometeren bortover til Stavassveien klarte jeg selvsagt å treffe på reingjerdet. Å gå rundt ville i de fleste tilfeller vært det mest logiske, men da det viste seg mulig å kravle under nettingen, gjorde jeg det. Følte ikke for å ta innover mot Langvatnet, slik jeg av og til gjør. I stedet trasket jeg langs veien helt ned i Svenningdalen, kun avbrutt av en pause på Bjørns plass. Det nye vedskøtet der var visstnok ferdig i går (!), oppført av Stavassdalens venner, selvsagt, men beiset blir det visst ikke før til våren.

Været var stadig skiftende. Sol og til dels blå himmel det ene øyeblikket ble avløst av duskregn det neste. En bil stoppet plutselig opp ved siden av meg på vandring søretter Vestersivegen. Det var Thomas Olufsen, som var i gang med første dag av elgjakta i lag med jaktlaget sitt. Magne Lund drev på og skiftet dekk utenfor huset sitt da jeg kom gående. Med seg hadde han Finn David. Også her sto elgjakta i fokus. Til nå hadde de felt fire elgkyr i Fiplingdalen, ifølge Magne, men oksen gjensto.

Den 6 km lange Stavassveien ble anlagt tidlig på 1970-tallet i forbindelse med hogst.

Selv med start i åttetida på morgenen, klarte jeg ikke å være tilbake innen det ble mørkt. Av 35 turer rundt Litjfjellet havnet årets tur på 34. plass når det gjelder tidsbruk, og kun fjorårets rundtur var tregere.

Seinere denne måneden, 18. oktober, og hundre år etter at Innlandsvegen ble åpnet i Stortjønnlia, ble den sydligste av parsellene i «Veipakke Helgeland» offisielt åpnet ved Nordlandsporten. I etterkant av høytidelighetene med taler og snorklipping var det lagt opp til ei hundreårsmarkering av veien på Majavatn grendehus. Helgeland Museum ved Are Halse sto i bresjen for et interessant foredrag, der en mengde lysbilder fra veiens hundre år lange historie, og da særlig fra anleggstida, ble vist for de oppmøtte.

 

Markeringen av hundreårsjubileet for veien mellom Mosjøen og Grong var vel verdt å få med seg.

Tags: