# 714 • 12. januar 2025


Info
- Start: 9:15 (Tabernas by)
- Framme: 10:50 (Oasys Mini Hollywood)
- Tilbake: 19:15 ca. (Tabernas by)
- Starttemp.: + 8°C
- Vær: Overskyet → sol fra klar himmel → klart.
Western-landsbyen «Yuca City»
Tabernasørkenen i det sørøstlige Spania er den eneste «ekte» ørkenen på det europeiske kontinentet, og i grunnen en attraksjon i seg selv. Men de golde omgivelsene huser også mye kulturhistorie, for ikke å si filmhistorie. Ørkenlandskapet har nemlig en slående likhet med det som i sin tid ble oppfattet som «det ville vesten» i USA. Derfor har det helt fra 1960-tallet blitt spilt inn et stort antall westernfilmer her, såkalte spaghettiwesterns. I dag er filmindustrien historie, men kulissene med gater og bygninger eksisterer fremdeles.
Utgangspunktet mitt, når jeg nå ville besøke en av disse «western-landsbyene», var kystbyen Almería. Byen på ca. 200.000 innbyggere er mindre preget av masseturisme enn omkringliggende kyststriper, der den faller litt mellom to stoler – det vil si Costa del Sol og Costa Blanca. En kuriositet som kan nevnes er at John Lennon holdt til i byen i 1966 da han skrev klassikeren «Strawberry Fields Forever». Ja, faktisk bodde han på samme sted som der jeg selv hadde booket meg inn nærmere 50 år etter. En statue av Lennon sittende med en kassegitar er for øvrig å se på et av torgene i byen.

Jeg har booket meg rom på hostelet der John Lennon bodde da han skrev «Strawberry Fields Forever».
I luftlinje er det ikke mer enn to mil fra Almería til Tabernasørkenen, men uten egen bil til disposisjon er det en litt mer kronglete rute. Først buss til landsbyen Tabernas, og deretter 6 km gange langs vei sørover til Oasys Mini Hollywood som hele opplevelsesparken kalles. I tillegg til western-landsbyen omfatter Oasys Mini Hollywood en dyrepark, tre museer, badeanlegg, kaktushage, serveringssteder, m.m. I løpet av dagen framføres dessuten to forestillinger med all den intensiteten som forbindes med de gamle westernfilmene.

Fra småbyen Tabernas er det 6 km å gå til filmsettet Oasys Mini Hollywood.
Med kun åtte grader da jeg startet ut fra Tabernas og en forkjølelse i emning, fant jeg det best å tre lua godt nedover ørene denne tidlige januarmorgenen. På veien ble et svært skilt ved avkjøringen til et annet filmsett, Fort Bravo, passert. Men siden jeg hadde forhåndskjøpt billett til Oasys var ingen andre steder aktuelle.
Ei brei trapp («Walk of fame») med navnene til både kjente og mindre kjente skuespillere på hvert trinn, som Clint Eastwood og Brigitte Bardot, førte de frammøtte rett inn i western-landsbyen. Det var som å bli henført til det ville vesten i siste halvdel av 1800-tallet med cowboyer i full mundur og hest og vogn i de støvete gatene. En skulle kanskje tro at det kun var fasadene som var lagt arbeid i, og at det ikke skjulte seg så mye bak. Men her sto fullstendige bygninger, bygd opp fra grunnen av på 1960-tallet.

Å tre inn i western-landsbyen er som en tidsreise tilbake til det ville vesten på 1800-tallet.
Den første av dagens to forestillinger skulle gå av stabelen klokka 12:00, så det var bare å finne seg et egnet utkikkspunkt. Med bare noen titalls besøkende var det ikke akkurat trengsel. Fant meg en plass på balkongen av Arizona Palace Hotel med god utsikt. Livlig ragtime spilt på piano ljomet ut fra høyttalerne, før det hele var i gang. Showet bød på cowboyer med eller uten hest, outlaws, håndgemeng, nevekamp, skuddvekslinger og en henging i galgen, sentralt plassert ved sheriffkontoret.
Forestillinga varte bare i 15-20 minutter, men den var spekket med action. Handlinga spilte i høy grad på de mytene som har dannet seg om det ville vesten. Noen dialog var det ikke. Den arketypiske filmmusikken til Ennio Morricone utgjorde det musikalske bakteppet.

Både bygninger, framkomstmidler og bekledning er forsøkt gjort så autentisk som mulig.
På Arizona restaurant, like ved hotellet med samme navn, var det buffet, noe jeg hadde betalt for på forhånd. Gikk inn og fikk tildelt bord. God og mett var neste stoppested byens saloon. «The Yellow Rose» saloon var muligens den bygningen i Yuca som jeg lot meg imponere mest av, ikke minst det forseggjorte interiøret tatt i betraktning og det faktum at det gikk an å kjøpe seg både det ene og det andre i baren. Selv nøyde jeg meg med en kopp svart kaffe. Atmosfæren var som tatt fra en gammel westernfilm.

Fra buffet på «Arizona» bærer det mot byens saloon, der jeg setter meg ned med en kopp kaffe.

Eksteriøret så vel som interiøret er ikke vanskelig å bli betatt av.
Nå hadde jeg sittet i ro lenge nok. Gikk ut svingdøra som en hvilken som helst John Doe og bestemte meg for å saumfare byen systematisk. Jeg aktet å ta for meg bygning for bygning. Skyene trakk seg tilbake, og det ble sol og blå himmel. Fint det, men det ble samtidig mer krevende forhold å fotografere i. Det viste seg at en god del av bygningene var tilgjengelig for publikum. Også et kinohistorisk museum og et museum for hestevogner ble besøkt, der enkelte av vognene hadde blitt brukt i kjente filmer.

På vei ut av saloonen konstaterer jeg at skyene er i ferd med å fordufte.
Western-sjangeren og «spaghetti-westerns»
Lenge før USAs stadige ekspansjon mot vest hadde nådd Mississippi, hadde det dannet seg myter og forestillinger blant amerikanere i øst om hvordan livet i ødemarka ved «the frontier» artet seg, bl.a. gjennom noveller av James F. Cooper og seinere bøker av bl.a. Washington Irving. Men det var ikke før sist på 1800-tallet at sjangeren «western» oppsto med handling lagt til det som for ettertida skulle bli forbudet med «det ville vesten», altså det vestlige USA og nordlige Mexico i tida fra ca. 1850 til ca. 1890.
Det ofte farefulle og røffe livet i utkanten av sivilisasjonen hadde en sterk tiltrekningskraft på mange. I tillegg til bøkene kom filmindustrien tidlig på banen, før tv-serier og tegneserier gjorde sitt inntog. Sett med dagens øyne er det mye i western-sjangeren som ikke er helt politisk korrekt. Den amerikanske urbefolkninga blir gjerne skildret som primitive, blodtørstige villmenn som er fiendtlig innstilt til settlerne. Kvinner har som oftest kun biroller. I tillegg kommer all voldsforherligelsen.
Buffalo Bill, en legendarisk skikkelse fra det ville vesten, betød mye for utviklingen av westernfilmen. Hans virkelige navn var William Frederick Cody (1846 – 1917). Allerede mens han var midt i tjueårene begynte han å reise rundt med et show, før han i 1883 grunnla sitt eget Buffalo Bill’s Wild West, der velkjente temaer fra de seinere westernfilmene ble anskueliggjort. Fra 1887 turnerte han også i Europa. Det hendte at også andre berømtheter fra det ville vesten var med i showet, slik som høvdingen Sitting Bull i 1885.
Gjennom hele stumfilmperioden (1894 – 1927) var westernfilmen umåtelig populær. Som nevnt bygde filmene på de forhenværende omstreifende showene, og stumfilmer som Buffalo Bill (1894), Kidnapping by Indians (1899) og The Great Train Robbery (1903) satte føringer for westernfilmen som genre. Men med lydfilmens inntreden valgte Hollywood å neglisjere westernfilmen, og heller satse på andre sjangere. Et hederlig unntak var The Big Trail (1930) med en ung John Wayne i sin første hovedrolle.
Etter et tiår med lavkostnadsproduksjoner, ofte av laber kvalitet fra mindre studioer, skulle westernfilmen oppleve sin renessanse. Perioden fra ca. 1940 til ca. 1960 blir gjerne kalt «the golden age of western». Personligheter som Billy the Kid og Zorro går igjen i et utall filmer så vel som tv-serier, tegneserier, m.m. Av filmer kan nevnes Stagecoach (1939), Red River (1948), Broken Arrow (1950), High Noon (1952) og Apache (1954). På 1950-tallet var antallet produserte westernfilmer høyere enn alle andre sjangere til sammen.
På 1960-tallet oppsto det som ble kjent som «spaghetti-westerns». Disse ble produsert i ørkenaktige områder i Sør-Europa som lignet på landskapet i det ville vesten. En sentral figur var regissør og manusforfatter Sergio Leone, som hadde en egenartet fortellerteknikk som skilte seg ut fra de klassiske westernfilmene. Også den umiskjennelige musikken til Ennio Morricone gjennomsyrer denne tidsepoken. Skuespillere som forbindes med spaghetti-westerns er f.eks. Clint Eastwood og Lee van Cleef.
I tillegg til filmene er det viktig å ha klart for seg at både tv-serier, bøker og tegneserier innen western-sjangeren var ettertraktet. I Norge ble serier som Gunsmoke (Kruttrøyk) og How the West Was Won (I ville Vesten) svært populære. De 83 bøkene om Morgan Kane ble bortimot allemannseie, og har solgt i over 11 millioner eksemplarer her til lands. Også tegneseriene som omhandlet det ville vesten solgte godt på 1960- og 70-tallet, der Tex Willer, Sølvpilen og den komiske karakteren Lucky Luke kan stå som eksempler.
Kilder: Diverse artikler fra engelsk, spansk og norsk wikipedia, folder for Oasys Mini Hollywood.

Vegg i vegg ligger virksomheter som casino, musikkforretning, ponni-ekspress, telegraf og avisredaksjon.

Sheriffens kontor med whiskeyflaska lett tilgjengelig.
Oasys Mini Hollywood
Almería-provinsen har utvilsomt vært et av de viktigste områdene i Europa for innspillinger av spaghetti-westerns. Intet mindre enn 14 lokasjoner (eller filmsett) var å finne i Tabernasørkenen i storhetstida. I dag er det kun tre igjen, men de blir til gjengjeld skjøttet godt. I tillegg til Oasys Mini Hollywood, finnes filmsettene Fort Bravo / Texas Hollywood (fortsatt i bruk som filmsett per 2025) og Western Leone. Alle tre er temaparker som tiltrekker seg en god del besøkende den dag i dag.
I det som nå heter Oasys Mini Hollywood ble store deler av de to siste filmene i Sergio Leones «Dollars-trilogi» med Clint Eastwood i hovedrollen filmet. Det var til oppfølgeren av publikumssuksessen A Fistful of Dollars, nemlig For a Few Dollars More (1965) at det imponerende filmsettet ble bygd. Den tredje filmen, kritikerroste The Good, the Bad and the Ugly (1966) ble en verdenssuksess og er i dag regnet som en av de største og mest innflytelsesrike westernfilmene gjennom tidene.
Ikke lenge etter filminnspillingen ble filmsettet kjøpt av statister tilknyttet filminnspillingen, som drev stedet som turistattraksjon. Disse ble seinere kjøpt ut av en hotellkjede som fortsatte businessen. En intensiv restaurering ble foretatt i 1979 og 1980, etter at en storm hadde gjort skade på bygningsmassen. Husene ble malt og til dels ombygd, før temaparken ble gjenåpnet under navnet Mini Hollywood. I 1997 så dyreparken dagens lys og det har også kommet til en storslått kaktushage.
Kilder: Artikler fra engelsk og spansk wikipedia, folder for Oasys Mini Hollywood.

I disse omgivelsene har en av de mest suksessrike filmene i westernfilmens historie blitt spilt inn.

Kinomuseet holder til i den store bankbygningen og kan bl.a. vise fram et stort utvalg prosjektorer.

Flere av hestevognene som står utstilt i vognmuseet er brukt i de store filmproduksjonene.
Helt i utkanten av bebyggelsen befinner jernbanestasjonen seg, og på skinnegangen utenfor den knøttlille stasjonen ei godsvogn av den virkelig gamle typen. Likheten med Carl Barks’ tegninger i de fantasifulle tegneseriene hans med handling fra det ville vesten var slående.

Jernbanestasjonen i Yuca.
Istedenfor å prøve og rekke over hele Oasys Mini Hollywood prioriterte jeg western-landsbyen med sin filmhistorie de nærmere seks timene jeg var her. Jeg fikk t.o.m. med meg den andre forestillinga som startet klokka fem – denne gangen betraktet fra bakkenivå. Handlinga var den samme, men lysforholdene var mindre delikate enn mens det fremdeles var overskyet.
Egentlig hadde jeg belaget meg på å gå tilbake til Tabernas i mørke, og hadde derfor med meg hodelykt. Men ettersom forestillinga kun varte et drøyt kvarter, gikk jeg mesteparten av de 6 km mens det ennå var lys. Jeg fikk til og med med meg en flott solnedgang fra en bakketopp i ørkenlandskapet. Ikke før jeg nærmet meg Tabernas satte mørket inn, og jeg måtte fram med lykta. Tilbake på hostelet i Almería ble det en tidlig kveld. I løpet av natta fikk jeg en uvanlig kraftig forkjølelse som vedvarte i dagevis.
Slideshow (100 bilder) fra western-landsbyen «Yuca City»:
Liste over «virksomheter» i «Yuca City»:
- Arizona Palace Hotel
- Arizona Restaurant
- Artisan Workshop
- Bank
- Barber’s Shop
- Bebidas Drinks
- Bill & Sam Leather Store
- Blacksmith & Horse Shoeing
- Bolder Lumber Sawmill Office
- Butcher
- Casino
- Casket Maker
- Cemetery
- Chinese Laundry
- Cinema Museum
- City Tribunal (Court Building)
- Clothing
- Comissioer for Oaths
- Costume Shop
- Dental Surgery
- Devil’s Mine
- Dot’s Hats & Bonnets
- Drug Store
- Dry Goods & Grain Store
- Elementary School
- Evening Journal – A Home & Family Paper
- Far West Destillery
- Fire Department
- General Store
- Gun Shop – Rifles, Revolvers, Pistols
- Guns, Pistols, Ammunition
- Gwen’s Bakery & Cake Shop
- Havlage Mule Trains
- Horse Shoes
- Hotel
- Hunter Bros. & Co. – Dealers in Everything
- Indian Crafts
- Indian Horses
- Joe’s Gold Mine
- Judge Rowan Bean Public Notary
- Legal Documents Sealed
- Liquor Store
- Livery Feed Stable
- M. L. Chandler Blacksmith
- Meat Market
- Melmont’s General Mercantile & Hardware
- Midwest Lumber
- Miner’s House
- Overland Stage Lines
- P. Martin Indian Agent
- Photo Studio
- Pony Express
- R. Uber-Dar Musical Instrument Maker
- Railway Station
- Ralph Anton Skins & Leather Trader
- Raphael Wood Brewery
- Sheriff’s Office / Prison
- St. Michael’s Church
- Storage
- Sweet Virginia – Cigars, Pipes, Tobacco
- Telegraph
- The Yellow Rose Saloon
- Undertaker (Funeral Service)
- Union Saloon
- Vera & Toulouse Music Emporium
- Vintage Car Museum
- Wagon Museum
Tags: eksotisk turfilmsettspel og friluftsforestillingørken