Universalgeniet og renessansemenneskets banebrytende og visjonære tegninger

«Leonardo da Vinci – 500 år med genialitet»

 

  • Sted: Prins Felipes vitenskapsmuseum, Kunst- og vitenskapsbyen, Valencia, Spania

  • Utstillingen «Leonardo da Vinci – 500 år med genialitet» – på ett års lån fra Roma

  • Utstilte replikaer av Leonardos tegninger med tilhørende modeller laget i vår tid

  • Besøkt 26. mars 2025

  • Alle bilder og all tekst er hentet fra museet, men oversatt fra engelsk / omskrevet av meg

(100 bilder og 40 tekster av ulik lengde)

 

Innhold:

      • Menneskelig anatomi

      • Manuskripter og notater

      • Oppfinnelser og visjoner

 

Biografi

Leonardo da Vinci ble født 14. april 1452 i Anchiano, nær byen Vinci i Toscana. Han var uekte barn av notaren Ser Piero og ei bondekone, Caterina, og gjennomgikk derfor ingen formell utdanning. Istedenfor lærte han gjennom observasjon. Leonardo levde med faren og stemora til han var ca. 14 år, da han ble lærling hos Andrea de’Cioni, kjent som Verrocchio – en av datidas mest aktede kunstnerne i Firenze. I Verrocchios verksted finpusset Leonardo evnene sine i lag med andre malere som Perugini og Botticelli.

Som skarp iakttager av lys- og skyggevirkninger, forsøkte han å gjenskape i verkstedet det han så i naturen. Hans dype nysgjerrighet på naturen kom til uttrykk i alle slags kunstneriske disipliner. Han brukte vitenskapelige observasjoner for å berike maleriene og skulpturene, som viste ekstraordinær presisjon og nøyaktighet. Da Leonardo malte Jesu dåp, som skildrer en engel som holder Jesu kappe, undret Verrocchio seg over dybden og fargen i Leonardos teknikk. Han kunne ikke benekte talentet til sin unge elev.

Han fortsatte med å skape noen av kunsthistoriens mest anerkjente malerier som Mona Lisa, Nattverden, Damen med hermelinen, Madonna i grotten (to versjoner) og det dyreste kunstverket noensinne solgt, Salvator Mundi (Verdens frelser), som ble solgt på auksjon i 2017 for over 450 millioner US dollar.

Leonardo var også en militærstrateg, og fant opp forløperen til stridsvogna, en gigantisk armbrøst, et flerveis skuddvåpen, et ovigalt, avlangt prosjektil, militære feltbruer, m.m.

Han drømte om å skape «idealbyen» der det hersket et sunt miljø uten sykdom og pest. Videre forutså han bilen, forbedret kulelager- og girsystem og skisserte mekanismene for å lage en robot.

Leonardo ble overrakt Château du Clos Lucé i gave av kong Frans I av Frankrike, en grandios herskapsbolig i den vakre Loire-dalen. Dette skulle bli det ikoniske geniets siste hjem og her døde han 67 år gammel i 1519.

Historiske beretninger forteller at han var høy og kjekk, venstrehendt, trolig vegetarianer, kjent som pasifist, en som foretrakk mannlig selskap og som ikke var spesielt religiøs. Alt tatt i betraktning må Leonardo ha vært et mildt sagt usedvanlig menneske.

Menneskelig anatomi

  • Den vitruviske mann: Proporsjonenes harmoni

Basert på skriftene til den romerske arkitekten Vitruvius, er Den vitruviske mann en demonstrasjon av «det gylne snitt» eller menneskekroppens perfekte proporsjoner. En mann, i to overlagte posisjoner med utstrakte lemmer, passer perfekt i både kvadratet og sirkelen, og synliggjør den iboende balansen og symmetrien i menneskets form.

For Leonardo var det å forstå kroppens proporsjoner så nøyaktig som mulig essensielt for å skape representasjoner av menneskekroppen i kunst og arkitektur. Den vitruviske mann reflekterer Leonardos dedikasjon til å forstå de matematiske sammenhengene som styrer menneskekroppen og som tjener som et visuelt uttrykk for idealproporsjonene etter de vitruvianske prinsippene.

  • Utforskning av den menneskelige anatomien

Jakten på anatomisk mestring står som et testament over Leonardos uslukkelige kunnskapstørst. I hans anatomiske studier gikk han dypt under det overfladiske og fanget menneskekroppens mangeartede aspekter i notatbøkene sine. Å dokumentere skjønnheten i menneskets proporsjoner og de intrikate funksjonene til muskler og sener i bevegelse fikk ham til å dissekere og tegne over 30 menneskekropper i forskjellig alder.

Pga. forbudet mot menneskelig disseksjon (det å skjære i døde organismer i forbindelse med anatomiske studier eller obduksjon) arbeidet Leonardo flittig, ofte i hemmelighet, for å tilegne seg dypere innsikt og forståelse. Han observerte nyansene mellom høy alder og ungdommelig vitalitet, og han var den første til å identifisere aterosklerose (åreforkalkning). Hans største prestasjon var imidlertid oppdagelsen av hvordan aortaklaffen fungerer, en triumf som først ble bekreftet i nyere tid.

Presisjonen på Leonardos anatomiske tegninger utgjorde ikke bare en hjørnestein i forståelsen av menneskekroppen, men satte også de stilistiske og formelle standardene for anatomiske tegninger. Kanskje influerte Leonardos tegninger også den ikoniske læreboka Gray’s Anatomy (utgitt i 1858)? Det å se på menneskekroppen som en kompakt maskin, kapabel til utallige bevegelser, viser Leonardos dyptgripende oppdagelser innen anatomi og hvor langt forut for sin tid han var.

Manuskripter og notater (kodekser)

Majoriteten av Leonardos håndskrevne notater og tegninger av hans observasjoner er innbundne manuskripter, kalt kodekser. Det finnes omtrent 7 200 sider som har blitt bevart fram til i dag av ca. 25 000 sider. Leonardo daterte sjelden sidene og mye av rekkefølgen er gått tapt. Etter Leonardos død ble notatbøkene testamentert til favorittlærlingen Francesco Melzi, som tok hånd om dem og bevarte dem trygt til han døde i 1579.

Seint på 1500-tallet kom mange av de gjenværende notatbøkene i Pompeo Leonis eie, en skulptør i den spanske kongens hoff. Bøkene ble demontert og sider solgt eller reorganisert. Pompeo Leoni forsøkte å organisere sidene etter emne – en beundringsverdig bestrebelse, men som i siste instans bare resulterte i å forstyrre den originale siderekkefølgen, som kunne ha vært nøkkelen til å forstå Leonardos tankeprosess.

Hver av de nye bøkene som ble til som følge av denne prosessen er nå kjent som en kodeks (codex). Over tid har de fleste av Leonardos ti kjente kodekser funnet vei til forskjellige museer, arkiver og biblioteker over hele verden. Kun en har forblitt på private hender, og har de siste 30 årene vært i Bill Gates’ eie. To av kodeksene var ukjente helt til 1966, da de tilfeldigvis ble funnet i Spanias nasjonalbibliotek i Madrid.

Oppfinnelser og visjoner:

Til tross for at han var en velkjent pasifist, anerkjente Leonardo virkeligheten, at hans rike beskyttere verdsatte militær teknologi over malerier. Han tok imot utfordringen og styrte intellektet sitt mot å skape kraftfulle krigsvåpen. I en tid da det hersket både konflikter internt mellom italienske byer og eksternt med fiender som Frankrike, ble Leonardo en strategisk rådgiver, noe som ga ham inntekt og tid til å forfølge sine vitenskapelige studier.

  • Dampkanon

Denne maskinen ble laget for å bruke dampkraft for å avfyre kanonkuler, uten bruk av krutt. Kobberkanonen, montert på hjul, lot seg enkelt forflytte på slagmarken. For å avfyre kanonen ble sluttstykket varmet opp, og vatn tilført. Dampen skapte et press som skjøt kanonkula ut gjennom løpet. Dette forårsaket et høyt smell og store dampskyer. Leonardo fikk ideen fra den greske matematikeren Arkimedes.

  • Stridsvogn

Leonardo skapte et stridsvognlignende kjøretøy som kunne beveges i hvilken som helst retning og hadde kanoner på alle sider. Bevegelsene ville bli styrt av en soldat i tårnet. For å forflytte kjøretøyet trengtes åtte mann på innsida som sveivet sveiver forbundet med et system av tannhjul, som i sin tur var forbundet med de fire hovedhjulene på kjøretøyet. Ideen ble virkelighet i løpet av første verdenskrig.

  • Multi-Directional Gun Machine (flerveis skytevåpen)

Tegningen viser en maskin med kanoner organisert i en vifteform. Den kunne enten avfyre ett skudd om gangen eller flere skudd på en gang. Innretningen hadde hjul, og var designet for å lett la seg manøvrere for å raskt kunne sikte på fienden. Ei sveiv bake kunne justere høyde og retning for skuddene. Det ville imidlertid vært temmelig vanskelig å ladde om dette våpenet i kamp.

  • Three-Registered Gun Machine (tre-rads maskinvåpen)

Leonardo ønsket å øke raten for skudd som var mulig å avfyre ved å finne opp et våpen med flere løp. Våpenet kan betraktes som en forløper for det moderne maskingeværet. De 30 geværløpene var organisert i rekker på ti og ti på et stativ som kunne roteres vertikalt. Så snart som toppraden på ti løp hadde blitt avfyrt, ble neste rekke ladd – på samme tid som den tredje rekka ble avkjølt.

  • Kanon

Denne detaljerte skissen av et fryktelig våpen viser fram Leonardos kunstneriske og tekniske ferdigheter. Han tegnet den for en potensiell beskytter i håp om å sikre fortsatt finansiell bistand. Tegningen viser den buede banen prosjektilet følger når det blir avfyrt og hvordan det eksploderer ved treff. De store kanonene ble montert på solide plattformer av tre, og vinkelen på kanonene kunne justeres vha. snekkedrev.

  • Katapult

Leonardos interesse for forsvarsteknologi startet tidlig. Han fylte mange sider i notatbøkene sine med skisser av hvordan katapulten kunne forbedres – et av de eldste krigsvåpnene. I designene hans utforsket han elastisiteten i forskjellige materialer, og hvordan endringer i de fysiske kreftene kunne sende steinen lengre, med større kraft og nøyaktighet mot fienden.

  • Gigantisk armbrøst

Ifølge Leonardo, som beskrev størrelsen på denne armbrøsten, hadde den 42 armlengders armer, eller om lag 24 meter, med strenger som strakk seg over denne distansen. Den er montert på ei vogn som er ca. 2 armlengder brei og 40 armlengder lang. Tegninga av en operatør på våpenet illustrerer størrelsen.

  • Covered Cart for Attacking Fortifications

(Overbygd vogn for angrep på festningsverk)

Var dette Leonardos versjon av den trojanske hest? Denne massive trestrukturen ble designet for å angripe borger eller festninger. Etter å ha skjøvet vogna til ønsket sted, blir en lang tildekket gangbru lagt ut vha. reip. Gangbrua er lang nok til å krysse vollgraver og nå veggene av festningsverket. Soldater kan så ta seg ut fra vogna, over brua og bryte seg inn i festningen.

  • Overfallsstige

Leonardo tegnet mange forskjellige slags «overfallsstiger», til bruk under angrep, som soldatene kunne komme seg opp veggene på en fiendtlig borg eller festning. Denne bærbare stigen kan både forlenges og forkortes. Også helningsvinkelen lar seg lett justere. Mekanismen er et stort tannhjul som driver ei stang. Ei sveiv under tannhjulet setter stigen i bevegelse, øker og minsker lengden på den som ønsket. Denne skalerende stigen er ikke ulik stigene som brannfolk bruker i dag.

  • Ogivalt prosjektil

Leonardo hadde studert hvordan luft- og vannstrømmer påvirket måten objekter forflytter seg på. Han innså at luft bremser prosjektiler og at kanonkulers bane gjennom lufta var uberegnelig. Han fant opp en ny type prosjektil i form av en lang spiss med bakovervendte vinger for å høyne den aerodynamiske effektiviteten, slik at prosjektilet gikk i rettere bane.

  • Militær feltbru

Denne brua ble designet for å kunne settes opp raskt av soldater i felt, ved å bruke mindre trestammer ved elvebredden. Stokkene er sammenvevd uten bruk av verken tau eller spiker. Designet sørger for at jo mer belastning det blir på de sammenflettede stokkene, dess mer stabil og sikker blir brua. Leonardo refererte til den som «sikkerhetsbrua».

Musikk og optikk

Musikk var sekundært i forhold til malerkunsten innen de kreative kunstartene, men Leonardo ble respektert også som musiker. Begavet med en vakker sangstemme, viste Leonardo stor ferdighet på lira da braccio, en forløper til fiolinen. Majoriteten av hans skrifter om musikk er dessverre gått tapt.

I sann Leonardo-stil brukte han mekanisk teori og akustiske observasjoner for å lage nye instrumenter. Hans kreasjoner inkluderte et bærbart «piano», en mekanisk tromme og ei dobbelfløyte. Et ark med elleve forskjellige trommedesign viser hans oppfinnsomhet. Hertugen av Milano var imponert over Leonardos mange ferdigheter, som innbefattet musikalsk lederskap, produksjon og utøvelse m.m., og ble hans beskytter.

Leonardo fant opp en ny type spotlight, designet for bruk i teateret. Han fant også ut hvordan linser og speil kunne hjelpe til i studier av planetene og månen. Noen av de mest estetisk skjønne tegningene viser et ur. Leonardo søkte å forbedre datidas eksisterende tidtakingsinstrumenter, og kanskje hadde han påvirkning på hvordan uret utviklet seg.

  • Speilrom

Har du noen gang stått mellom to speil som vender mot hverandre og lagt merke til hvordan speilbildet synes å repeteres og stadig bli mindre? Det første speilbildet viser din vanlige størrelse, men det neste og de etterfølgende speilbildene virker å bli mindre.

Leonardo beskrev et åttesidet rom der hver vegg utgjorde et speil. Han merket seg at ved å stå i dette rommet kunne en person se seg selv utallige ganger. Leonardo kan ha brukt et lignende oppsett i studioet sitt, der han stirret gjennom et hull med sitt høyre øye for å observere, mens han malte fritt med sin venstre hånd.

  • Mekanisk tromme

Leonardo fant opp mekaniske trommer for bruk i militære marsjer. Disse skulle potensielt brukes når soldatene entret kamphandlingene. På hver side av tromma, som var festet på ei vogn, fantes fem trommestikker. Instrumentet kunne spille kompliserte rytmer, og kunne også endre takt og rytme vha. manuelle innstillinger. Den kraftfulle lyden fra disse trommene kunne få en framrykkende hær til å virke større enn det den egentlig var, og muligens skremme fienden.

  • Bærbart «piano»

Leonardo produserte mange skisser av musikkinstrumenter, bl.a. et tangentinstrument som kunne bæres om livet. På innsida er det en bue (tilsvarende en fiolinbue), og et system av taljer og svinghjul sørger for å bevege strenger over buen. Lyden minner om lyden fra en bratsj. Toneleiet strekker seg over tre oktaver.

  • Kostymedesigner

Mens han arbeidet for hertugen av Milano var Leonardo ansvarlig for å organisere mange overdådige begivenheter. I forbindelse med disse selskapene påtok han seg mange roller, som oppfinner, komponist, kostymedesigner, scenesjef og producer.

Leonardos arbeid gikk ut på å skape kompliserte antrekk, masker og mekaniske innretninger – alle designet for å imponere og underholde gjestene. Disse forseggjorte sammenkomstene var ikke bare for moro skyld. De demonstrerte også Ludovicos makt og prestisje. Etter hvert som Leonardos selskaper ble mer suksessrike ble stillingen hans hos hertugen sterkere.

  • Flyvningens far

Med en dyptloddende analyse av flygemønsteret til fugler og flaggermus, koblet med detaljerte studier av anatomien deres, etterlignet Leonardo bevegelsene til disse luftbårne skapningene med maskineri. Konfrontert med det faktum at mennesket kun besitter en firedel av fuglens relative muskelkraft i armer og bryst, var det opplagt at mennesket ikke kunne klare å fly ved direkte imitasjon.

Leonardo endret fokuset til å prøve å forstå vind og hastighet, og hvordan luftstrømmer kan utnyttes for å oppnå høyde. De visjonære ideene hans var banebrytende i forståelsen av aerodynamikken og beredte grunnen for den moderne luftarten.

  • Vingestudier

Leonardo studerte vinger ekstensivt. Dette designet, inspirert av en flaggermusvinge, er tenkt som et skjelett av tre med et enkelt stykke tøy strukket over vingen. Designet kan ha vært myntet på en av de mange teaterforestillingene Leonardo arbeidet med i Milano.

  • Glider / glidefly

Dette vingedesignet baserer seg på hvordan vingene til en fugl beveger seg. Piloten, holdt oppe vha. stropper, henger vertikalt under sentrum av flyet, og balanserer ved å bevege underkroppen. Den indre delen av vingen er fast, mens de ytre områdene er fleksible, og lar seg bøye. Piloten beveger vingene ved å bruke et system av tau og taljer, operert vha. hendler. Til tross for at oppfinnelsen krevde mye muskelstyrke og ikke fungerte særlig godt, var den et viktig framskritt i studiet av aerodynamikk.

  • Fallskjerm

Leonardos fallskjerm-design hadde form som en pyramide og var laget av ca. 7 m lange trestenger og et tynt klede. Leonardo sa: «Hvis en mann har et stykke gummiert lintøy der både sidene og høyden er 11 m, kan han hoppe fra en hvilken som helst høyde uten å bli skadet». Han så den som en glider eller «flygning uten vingebevegelse».

I 2000 brukte briten Adrian Nicholas en replika av dette designet, laget av tungt lerret og tre, og hoppet fra en varmluftsballong 3 000 m over bakken. Den fungerte godt, men han skar seg fri på 600 meters høyde og skiftet til en moderne fallskjerm for å unngå å bli skadet av den tunge pyramide-strukturen under landing.

  • Luftskrue

Trolig var en snurrebass-lignende leke inspirasjon for Leonardos luftskrue. Fire personer på ei plattform skyver hver sin bjelke for å sette ei vertikal stang i sentrum i rotasjon. Etter som de lindekkede vingene, eller bladene på luftskruen begynner å spinne rundt vil de skape en oppdrivende kraft. Selv om denne innretningen sannsynligvis ikke kunne fly, så blir den betraktet som en tidlig inspirasjon for dagens helikoptere.

  • Arkimedes’ skrue

Denne vannløftende innretningen som ikke behøver stor menneskelig anstrengelse var velkjent allerede i antikken, og ble beskrevet av den greske matematikeren Arkimedes. Leonardo skapte flere versjoner av innretningen, og foreslo forskjellige design og forbedringer. Hans viktigste forbedring gjorde den i stand til å løfte mer vatn med mindre spillvatn. Denne typen vannskrue er fremdeles i bruk ved irrigasjon og ligger til grunn for mange moderne industripumper.

  • Livbøye

Leonardos notat om denne tegninga sier: «Hvordan redde livet ditt i en hendelse som storm og skipsvrak». Oppfinnelsen er helt klart ei sirkulær livbøye for å hjelpe til med å holde folk flytende. Den var sannsynligvis laget av korkeik, som det vokste rikelig av rundt Middelhavet.

  • «Svømmehender»

Leonardo fant opp en hanske med svømmehud til hjelp for å kunne flyte lenger og svømme lengre i sjøen. Hver hanske har fem stikker av tre som går vesentlig lenger fram enn fingertuppene med en membran imellom. Designet etterligner svømmeføttene til sjøfugler, og moderne svømmeføtter baserer seg på et lignende konsept.

  • «Padlebåt»

Sjøen og elvene var viktig for samferdselen på Leonardos tid, og ofte var det raskere og mer effektivt å bevege seg på vatn istedenfor over landjorda. Byer som Milano og Firenze, som lå inne i landet, avhengte av raske og pålitelige båter for reiser og transport på elvene. Leonardo tegnet en «padlebåt» med padleårer som var inspirert av fiskens finner. Disse ble drevet vha. pedaler.

  • Dykkerutstyr 

Selv om tidligere oppfinnere hadde kommet opp med metoder for mennesker å puste under vatn på, forbedret Leonardo disse designene. F.eks. med en vanntett tunika av lær og forsterkninger av metall som skulle forhindre luftbeholderen i å kollapse på dypt vatn. Slanger skulle føre luft ovenfra og ventiler skulle kontrollere inntaket. Slangene skulle holdes på overflata av et objekt av flytende kork, som ei livbøye.

Leonardo mente at denne dykkerdrakten kunne hjelpe dykkere med å reparere skrog, eller la en gruppe dykkere i hemmelighet ta seg fram under vatn for å angripe fiendtlige skip. Sistnevnte ide foreslo han i Venezia som en måte å beseire den tyrkiske flåten som hadde opprettet blokade utenfor byen.

  • Pusteutstyr 

I et annet design forbinder luftrør en ansiktsmaske med en flytende bjelleformet bøye på overflata. Rørene er laget av vidje, supplert med lær og metallringer for å forhindre dem i å kollapse under høyt vanntrykk. To rør sørger for frisk luft til dykkeren, og en ventil kontrollerer luftstrømmen. I 2002 testet dykkeren Jacquie Cozens ut en dykkerdrakt basert på dette designet med bruk av lær fra gris, bambusrør og ei flåte av kork. Resultatet var ikke videre suksessfullt.

  • Flåter for å gå på vatn med 

Leonardo funderte på hvordan soldater kunne klare å krysse grunt vatn. Han foreslo å stroppe oppblåste lær- eller vinsekker til føttene, som, hvis store nok, var i stand til å bære tyngden av en soldat. Treplanker som fløt kunne også fungere. Han foreslo også å bruke to staver med oppblåste sekker i endene for bedre balanse og større kraft. Selv om Leonardos ideer viste seg å ikke være praktiske i vatn, ligger lignende prinsipper til grunn for langrennssporten.

  • Skip med dobbelt skrog

Leonardo studerte havets bevegelser og formen av fisk. Han trakk veksler på disse studiene da han designet skrog som var mer stabile enn skipene med rund bunn som var vanlig i Leonardos levetid. Han lanserte dessuten ideen om doble skrog. Hvis det ytre skroget ble skadet, enten i krig eller havari, ville det intakte indre skroget holde skipet flytende. I dag har oljetankere som regel doble skrog for å øke sikkerheten og beskytte lasten bedre.

  • Engineering Excellence

Fascinert av optikken, laget Leonardo «brennende speil» som kunne få stråling fra sola til å smelte metall. Observasjonene hans av hvordan lys oppfører seg ble ikke kun brukt i kunstverkene, men la også grunnlaget for framtidige oppdagelser.

Det kunstneriske talentet er også framtredende i mange av tegningene hans, som ofte er veldig detaljerte og hyllet som kunstverk i seg selv. En urokkelig interesse for mekanikk og en nådeløs jakt på perfeksjon var et konstant tema gjennom hele livet. I tillegg til forsvarsteknologi, utviklet Leonardo en mengde innretninger for sivil bruk. som taljer for å løfte tunge materialer, kraner, driller og gravemaskin, for å nevne noe.

  • Fartsmåler for vind og vatn

Et spørsmål Leonardo stilte seg var: «Hvis intensiteten av vind eller vatn forblir den samme, vil da fem ganger så mye vind eller vatn generere fem ganer så mye kraft?» I dette måleapparatet, laget for dette eksperimentet, føres vind og vatn gjennom to traktformede kjegler med hull i den spisse enden. Energikilden setter så et hjul i bevegelse.

  • Anemometer (vindmåler)

Dette apparatet måler vindstyrken. En vertikal skive dreier som en værhane i vinden, og ved å avlese en skala langs en kvadrant (kvartsirkel), kan en finne ut hvor sterk vinden er. En lignende innretning ble funnet opp av Leon Alberti, en italiensk matematiker, omkring 1850.

  • Anemoskop (måler for vindretning)

Blant instrumentene som Leonardo utviklet for flyvestudiene sine var anemoskopet, som indikerte retningen på vinden. Det ser akkurat ut som de værhanene som vi ofte ser på hustak i dag.

  • Sykkel

Selv om Leonardo ikke konseptualiserte eller tegnet menneskedrevne maskiner, innkludert design som minner om sykkelen, har oppdagelsen av denne tegninga blant Leonardos papirer skapt mye kontrovers.

Restaureringsarbeider i Codex Atlanticus på 1960-tallet indikerte at tegninga antakeligvis var en «hoax», altså en bløff, laget en gang på 1900-tallet, og at Leonardo ikke fant opp sykkelen i sin komplette form. I tillegg er det så at Leonardos tunge svarte linjer vanligvis kan ses på den andre sida av arket, noe som skissene av sykkelen – i særdeleshet – ikke kan. Skissen ble fullført med grafitt, som ikke ble brukt til å skrive og tegne med på Leonardos tid.

  • Odometer (distansemåler)

Odometeret måler distanse. Leonardos design ser ut som ei trillebår med gir. For hver gang vognhjulet har rotert en gang (360°) beveger et mindre hjul på seg med ett hakk. Dette vertikale hjulet vil i sin tur for hver runde bevege et annet hjul (som ligger horisontalt på vogna) med ett hakk. Sistnevnte hjul dytter så – etter et visst antall hakk – en liten stein eller trekule ned i en boks.

Ved å telle antall kuler / stein i boksen og deretter multiplisere antallet med hjulets omkrets, finner en tilbakelagt distanse. Designet er en versjon av et apparat den romerske arkitekten og ingeniøren Vitruvius fant opp i antikken.

  • Sveivoperert vogn

Tegninga viser prinsippet bak ei sveivoperert vogn. Sveiva er forbundet med tannhjul, som igjen er forbundet med akslingen. Når sveiva sveives settes drivsystemet i bevegelse. Kun ett av hjulene mottar kraftoverføring, noe som setter det andre hjulet i stand til å tilpasse hastigheten når vogna svinger. Et tilsvarende system ligger til grunn for moderne bilers differensial.

  • Selvgående vogn

Leonardo da Vincis selvgående vogn var en banebrytende oppfinnelse og blir betraktet som et av de tidligste konseptene for et mekanisk kjøretøy. Doningen ble drevet av et komplekst system av fjærer, gir og mekanismer, og det kunne bevege seg helt av seg selv. Kjøretøyet kunne bevege seg enten i rett linje eller lags en kurvet bane. Bakhjulene var utstyrt med differensialgir som tillot dem å rotere uavhengig av hverandre.

Leonardos automobil-konsept la grunnlaget for seinere framskritt, og hadde påvirkning på utviklingen av bilen hundrer av år seinere.

  • Stolpereising-maskin

Dette er en enkel versjon av en maskin for å reise søyler og stolper. Leonardo trakk veksler på tidligere design av den italienske ingeniøren Francesco Martini blant andre. Stolpen settes i et stativ med hjul, og ved hjelp av et talje- og vinsj-system reises den på ønsket sted.

  • Idealbyen

Pesten 1484 spredte seg fort i de gamle, smale, mørke og overfylte gatene i mange italienske byer. Da den endte tok mange arkitekter sikte på å forbedre byene, og gjøre dem sunnere og mindre trange.

Leonardo unnfanget ideer om en lagdelt by. Dette innebar boliger plassert i rette vinkler til hverandre langs breie gater, bygninger med flere etasjer og navigerbare kanaler som kunne forbinde byen med havet. Noen av bygningene som Leonardo tegnet har buede søylerekker (kolonnader) som reflekter klassisk gresk-romersk arkitektur.

Noen flere tegninger av Leonardo da Vinci

 

Et visdomsord til slutt:

 

Tags: