# 720 • 1. juni 2025
Info
- Start: 16:15
- Tilbake: 19:50
- Starttemp.: + 17°C
- Vær: Delvis skyet / sol → overskyet. Regn helt på slutten.
«Vess aille hadde funnet sæ et Mjelle»
På besøk i Bodø, var det snakk om å få til en tur som ikke innebar overnatting. Ei naturperle som ligger i umiddelbar nærhet nord for byen er Mjelde¹ (ofte skrevet Mjelle), kjent gjennom Terje Nilsens vise fra 1974 med samme navn. Forslaget falt i smak hos Helle, og neste dag satte vi oss i bilen og kjørte nordover.
Været spilte på lag denne første junidagen med sol, blå himmel og blått hav, og de mange turgåerne vi møtte langs stien vitnet om at det var flere enn oss som ville utnytte godværet til en tur i disse flotte omgivelsene. Selv har jeg vært her flere ganger før – sist gang i 2021, da jeg fulgte Nordstranda fra Mjelde til Auvika.
Turen begynner i godt vær.
Stien er fin å gå fra start til slutt.
Etter en drøy kilometers gange gjennom småskog, kommer en fram til ei sørvendt strand. Istedenfor å benytte oss av stedets eneste fasilitet – en noe vindskjev benk ved bortre ende av stranda, var det i grunnen like fint å slenge seg ned i gresset og slurpe i seg kaffe fra en medbrakt termos. Etter månedsvis i utlendighet var der godt å komme seg ut i vill nordnorsk natur igjen. Noen ting lar seg vanskelig gjengi med tale eller ord, med mindre man er i besittelse av lyriske evner som den lokale artisten Terje Nilsen:
«Æ lengta ofte utover te’ Mjelle, når vintern kommer krypan kaill og kvit.»
«For stranda ligg så still oppunder fjellet…»
«… og ainna folk tar sjelden turen dit.»
Mens Helle valgte å bli på stedet, fortsatte jeg over en knaus mot den nordlige og adskillig større stranda. Også i dette området var det folk, inkludert teltere. Gården Mjelde er ifølge Bodin bygdebok en av de aller eldste i denne delen av Salten, men navnet er nok enda eldre. Navnet Mjelde finnes en rekke steder i landet, både i Nord- og Sør-Norge, og kommer antakeligvis av mjǫl, ‘mel’, her i betydningen finsand. Meløya (tidligere kalt Mjǫla), litt lenger sør på kysten, har en tilsvarende navneopprinnelse. (Kilde: snl.no).
«Der kainn æ ligg å mys mot Lofotveggen, som heng lengst nord i havet lyseblå.»
«Der lar æ mygga sug sæ mætt på leggen, du må ha vært der førr å kuinn forstå.»
Her på den nordre stranda har sanda ei tydelig rødfarge. Dette skyldes verken forurensning eller alger, men almandin – et mineral i granatgruppen. Bergartene ved Mjelde inneholder mye almandin, som gjennom lang tids erosjon har blitt tært løs fra fjellet. Mineralet inneholder både jern og aluminium, og er tyngre enn den mer alminnelige kvartssanda som lettere forflyttes av vind og vann. For øvrig blir almandin med sin dyprøde til lilla farge brukt i smykkesteiner. (Kilder: snl.no og mineraler.dk.)
«Der kainn æ gå og drøm mæ bort aleina, om tie som førr alltid e forbi.»
«Der kainn æ finn mæ rare skjell og steina, kvær og ein et støkke poesi.»
«Ja, Mjelle e forskjellig fra ailt ainna, sjøl kråkeskrikan har en vennlig klang.»
«Vess aille hadde funnet sæ et Mjelle…»
Helle var begynt å gå tilbake da jeg nærmet meg den sørlige stranda, men jeg tok henne igjen etter hvert. Mjelde er et perfekt sted å oppleve midnattssola fra, men av både naturlige og praktiske årsaker var ikke det aktuelt for vår del. I løpet av den korte stunda vi oppholdt oss på Mjelde forsvant sola og det skyet fullstendig over. Før vi kom fram til bilen begynte det til og med å regne. Sånn kan en tidlig sommerdag i nord være, men det har likevel sin sjarm.
¹ Offisiell skrivemåte av gårdsnavnet
Tags: Hellesand og strand
