# 724 • 1. august 2025
Info
- Start: 14:30 (Shell, Sivaveien)
- Framme: 15:40
- Tilbake: 19:50 (Sandnessjøen sentrum)
- Starttemp.: + 27°C
- Vær: Lettskyet / sol → overskyet. Kraftig regnbyge. Lyn og torden.
I det våte element
En såkalt nordisk hetebølge med temperaturer på ca. 30°C i skyggen 10 – 12 dager i strekk – i hvert fall på indre strøk – var ikke før over, før heten var tilbake. For min del blir turlivet nærmest satt på vent i sånne temperaturer, siden ubehaget heten forårsaker fort går ut over turgleden. Samtidig er sommeren kort, og en vil jo helst få mest mulig ut av den. Kanskje kunne en enkel tur som ikke medførte altfor store anstrengelser vært en ide? Og snart var valget tatt: Sandnessjøen havsbad.
Etter å ha sittet i lufta fra aircondition-anlegget på bussen, traff en vegg av varme meg idet jeg gikk av i Sivavegen. De fire og en halv kilometerne til Botn gikk likevel greit. Innerst i Botnfjorden oppunder Botnkrona i De syv søstre, hadde jeg vært før – men aldri ved selve havsbadet.
På vei mot havsbadet i Botn under en «nordisk hetebølge» for å kjøle meg ned.
Langfjæra i Langøybukta sett nordover mot SIVA-anlegget og Helgelandsbrua.
Etter fire kilometers lett gange nærmer jeg meg parkeringsplassen for badeplassen.
En del folk hadde funnet veien til badestranda i det varme sommerværet, både lokale og tilreisende fra inn- og utland, men fullt var det på ingen måte. Ettersom stedets gapahuk var opptatt, satte jeg meg ned på en benk med god oversikt over det hele. Havsbadet er en kunstig og nokså grunn lagune på ca. 150 x 200 m beliggende på vestsida av Botnfjorden ved utløpet av Sørraelva. Den høye og bratte fjellsida på østsida av fjorden bidrar nok til et gunstig mikroklima når sola får varmet opp de nakne bergene.
Framme ved havsbadet med det eiendommelige Svartberget i sør.
Sandnessjøen havsbad
Fra Wikipedia:
Sandnessjøen havsbad er en badeplass i Botn, ca. 5 km utenfor Sandnessjøen sentrum i Alstahaug kommune. Åpningen av havsbadet fant sted sankthansaften 2005. En 200 meter lang fylling krysser lagunen og sørger for at det på det meste er 45.000 kubikkmeter med vann å boltre seg i. Vannflaten er på 31 dekar. Den største vanndybden er 2,5 meter og gjennomsnittlig vanndybde er 1,5 meter.
Allerede i 1972, da initiativtaker Martin Moland kom til Sandnessjøen fikk han ideen om et havsbad i Botn, men det skulle ta 33 år fra idé til realisering. Men prosjektet møtte også motgang. En aksjonsgruppe mot utbyggingen i Botn skaffet til veie 1.800 underskrifter. Ordfører Magne Greger fikk æren av å klippe snoren en regntung og vindfull 23. juni.
Jeg finner meg til rette på en ledig benk med godt overblikk over lagunen.
Før jeg heiv meg uti vatnet, tok jeg meg en runde rundt lagunen. Først på en slags molo, så over ei lita bru mot ei smal landtunge mellom lagunen og fjorden, før en fin sti tok meg tilbake til utgangspunktet på vestsida. Ikke bare i den beskyttede lagunen, men også i fjorden holdt badegjestene det gående.
En molo, eller fylling, strekker seg østover mot Botnfjorden.
Sandnessjøen havsbad ble åpnet for 20 år siden, nærmere bestemt sankthansaften 2005.
På rusleturen rundt lagunen passeres ei bru.
Så bærer det nordover ei landtunge med lagunen på venstre side og Botnfjorden til høyre.
Og før en vet ordet av det er en tilbake på opparbeidet gangsti.
Det var Martin Moland som i 1972 fikk ideen til et badeanlegg her, da han kom til Sandnessjøen.
Vatnet holdt en behagelig temperatur. Det var i hvert fall ikke for kaldt – snarere tvert om. Havbadet er kun 2,5 m på det dypeste, men for det meste er det betydelig grunnere. Det ble etter hvert ganske mange svømmetak, og verken undertegnede eller de fleste andre hadde det travelt med å komme oss på land. Å få brukt kroppen på denne måten igjen var bare herlig. Kan faktisk ikke huske sist jeg badet i det fri, men i tursammenheng må vi kanskje helt tilbake til 2014 og Fugløya.
Vatnet holder en deilig svalende temperatur denne heite sommerdagen.
Både store og små ser ut til å trives.
I sekstida, etter drøyt to og en halv time på stedet, var det på tide å gjøre vendereis. Gikk til å begynne med samme vei tilbake, før jeg tok over åsen mot Sandnes. Jeg hadde ikke før kommet meg ned mot Kystriksveien før et voldsomt skybrudd åpnet himmelens sluser. Kom meg i dekning så fort det lot seg gjøre. På en benk ved Sandnes kirkegård, så vidt under tak, kunne jeg sette meg i ly og se regnet slå i asfalten mens det lynet og tordnet. Ble sittende i shorts og skalljakke til det verste var over.
Havsbadet med omkringliggende herligheter vendes ryggen, og jeg tar fatt på turen tilbake til byen.
Skybrudd ved Sandnes kirkegård.
Etter å ha gjort noen raske innkjøp på Øyvindsenteret fortsatte jeg turen helt til Sandnessjøen sentrum – i høljeregn. Det var uunngåelig å bli våt på føttene ettersom det rant «bekker» i veibanen.
Men snart var det ufyselige været glemt, da jeg kunne stige inn på Mosjø-bussen vel vitende om at jeg hadde fått føling med «det våte element» både på den ene og den andre måten.
Tags: Langs landeveiensand og strand
