# 732 • 6. – 7. november 2025

Dag 1 (av 2):

Ei hytte til begjær og en sti til besvær

Som i fjor, kunne jeg også i år tenkt meg en hyttetur i all enkelhet på svarteste seinhausten. På samme tid for ett år siden leide jeg den knapt hundre år gamle Øvre Luspen skogstue ved Unkervatnet, og jeg trengte ikke å tenke lenge før ei like attraktiv utleiehytte dukket opp i bevisstheten: Gåsvasshytta. Selve bookingen og betalingen på Statskogs nettsider gikk greit, men en SMS med kode som jeg skulle motta noen dager i forveien, kom aldri. Måtte derfor ringe for å få oppgitt nevnte kode til dørlåsen.

Gåsvatnet er et relativt stort vatn beliggende under skoggrensen ei knapp halvmil vest for Svenningvatna i Grane. I yngre år var jeg en god del på tur i dette området, som utmerker seg med sitt ypperlige skiterreng. Men nå hadde det gått hele 28 år siden sist jeg var ved Gåsvatnet, og et gjensyn fristet. Nær enden av en skogsbilvei bygd på 1990-tallet heiv jeg sekken på ryggen og trasket i vei.

Klar til start.

---

Herfra går det en 2 km lang og tydelig sti gjennom et småkupert terreng til hytta, som ligger ved utløpet av Gåsvasselva. Men terrenget er i stor grad myrlendt, og etter lange tider med til dels mye regn var myrene mildt sagt våte. Og den gjørmete stien bar i høyeste grad preg av dette. At deler av strekninga er kloppet, kunne ikke forhindre at jeg opptil flere ganger tråkket ned i gjørmehull. Også i dag var det nedbør, men kun i form av yr, og enn så lenge var det mildt i været til november å være.

Enkelte strekninger av stien er klopplagt.

---

En flik av Gåsvatnet kom til syne under det karakteristiske Elgfjellet i nordvest, og fra nå av var det bare å ta seg ned en lang nedoverbakke det siste stykket mot hytta. Men på det sleipe underlaget gjaldt det å trå varsomt om jeg skulle unngå å gå «på ræv». Suset fra elva hørtes godt, selv om jeg ikke så hytta ennå. Skrev meg opp i ei trimbok, før naustet kom til syne. Derfra var veien kort til hytta. Jeg var framme! Sist gang jeg var ved Gåsvatnet var en skitur i 1997, men dette var første besøk på Gåsvasshytta.

Gåsvatnet kommer til syne nedenfor det karakteristiske Elgfjellet.

---

Etter å ha hentet fram nøkkelen, og før dagslyset ebbet ut, ville jeg gjøre meg kjent med det nærmeste området rundt hytta. Tomta er uvanlig vakker, der den ligger få meter unna vannkanten med utsikt nordover Gåsvatnet. Naustet med båt ligger ikke langt unna og følger med i leia. I tillegg er her et uthus inneholdende do og fyringsved, og vatnet egner seg utmerket som drikkevatn. Akkurat i utløpet går det ei solid hengebru over mot vestsida av elva, noe som gjør hele sørsida av vatnet tilgjengelig til fots.

Ei hytte til begjær.

---

Hvor lenge det har vært hytte på dette naturskjønne stedet er jeg ikke sikker på, men jeg vet i hvert fall at både besteforeldrene og foreldrene mine besøkte Gåsvasshytta i 1970. Hytta er blant de mest populære i Nordland ifølge Statskog. Her har folk kost seg i generasjoner, men det har også inntruffet ei drukningsulykke fra båt her på 1990-tallet. Hytta ble visst etter hvert i såpass dårlig forfatning at den ble revet, før Børgefjell Laft AS tømret opp ei ny hytte på samme sted for vel ti år siden.

Dagens hytte ble oppført i 2016 og eies av Statskog.

---

Hengebrua ved utløpet er solid nok.

---

Gåsvatnet ligger i dag helt og holdent innenfor Lomsdal-Visten nasjonalparks grenser.

---

Gåsvasselva virket overraskende stor, men tatt i betraktning alt regnet som hadde pøst ned den siste tida burde jeg vel ikke være så overrasket. Elva er den viktigste bidragsyteren til Holmvasselva, som i sin tur er den største sideelva til Svenningelva.

Mye nedbør har gjort vassføringa stor.

---

Alt dette vatnet ender til slutt opp i Vefsnfjorden.

---

Etter å ha gjort meg kjent med de nære omgivelsene, ser jeg fram til å nyte hyttas fasiliteter.

---

Inne i hytta var det første jeg gjorde å skifte klær fra innerst til ytterst, og få på meg slippersene. Jeg fyrte deretter opp i ovnen og laget middag, og ganske snart begynte varmen å bre seg i rommet. Hytta har to soverom med til sammen fire senger. Dyner finnes det på soverommene, men laken, pute- og dynetrekk (evt. sovepose) må tas med. Tok meg likegodt en time på øyet da senga var ferdig oppredt, før ovnen ble forsynt med noen vedkubber og kaffen ble satt på kok.

Her skal jeg nok klare å finne meg til rette.

---

Et solcellepanel sørger for at hytta har strøm, men siden jeg er av den litt gammeldagse sorten, så jeg ingen grunn til å bruke strøm – annet enn den som jeg hadde på telefonen. Istedenfor tente jeg stearinlys som jeg plasserte på bordet og telys som jeg satte i vinduskarmene og ellers rundt omkring i rommet.

Selv om det er strøm på hytta, har jeg ikke noe ønske om å benytte meg av den.

---

Det er noe helt eget med den stemninga som skimret fra vedovnen og de tente lysene klarer å frambringe, og som elektrisk lys effektivt utsletter. Ute lyste fullmånen stor og klar på sørøsthimmelen. Også nordlyset kastet sin glans over den vakre høstkvelden, som hadde blitt vesentlig kaldere nå som skyene hadde trukket seg vekk.

Fullmånen lyser over land og vann.

---

Og nordlyset vil ikke være noe dårligere.

---

Det var god underholdning å lese i hyttebøkene. Spesielt en sekvens fra 26. mai 1990 var artig å lese. På denne datoen – 18-årsdagen min – hadde jeg vært på en lang tur, der jeg trasket oppover Lille Hjortskardet med skiene på skulderen, for så å spenne de på meg langt oppe i skardet og ta meg oppover Gåsvassnasen og videre vestover Gåsvassfjellet. I fjellet var det et ypperlig skiføre, selv så seint på våren. Og langt der nede i sør så jeg Gåsvatnet, der siste rest av is var i ferd med å gi etter for varmen.

Nå, en høstkveld 35 år seinere, kunne jeg konstatere at det hadde vært folk i Gåsvasshytta den solrike vårdagen i 1990, og jammen hadde ikke skribenten tatt for seg isforholdene på vatnet. Blant annet kunne jeg lese at store ismasser hadde rent nedover elva mens turgjengen hadde hygget seg i solveggen.

Hyttelivet i mørketida er ikke å forakte.

---

Dag 2 (av 2):

På gyngende grunn

Vatnet lå blikkstille mens skodda vekselvis tilslørte og avslørte de skogkledde holmene og breddene. På marka lå det et tynt lag med rim, noe som fortalte at det hadde vært frost i natt. Reingjorde ovnen, ryddet, pakket og kostet, før jeg lukket og låste.

Også i dag var det glatt å ta seg fram, men oppe i høyden hadde myrene fått en tynn skorpe av hardhet som gjorde forholdene litt bedre. Et stykke oppe i lia møtte jeg folk – et litt eldre par som var på vei til hytta. Jeg vet ikke ordet av det før mannen sklir på kloppingen og blir liggende. Jeg er litt for langt unna til å kunne hjelpe ham opp, og før jeg kommer fram er han på beina. Etter eget utsagn hadde det visst gått bra. Paret som var sørfra, men med bakgrunn fra Mo, hadde leid hytta et par dager og satset på å prøve fisken.

Selv i tåke er utsikten fra hytta vakker.

---

Vatnet ligger som et speil og skaper noen fabelaktige synsinntrykk.

---

En trolsk formiddag i nasjonalparken.

---

Skodda kommer og skodda går.

---

Kr. 800,- koster det å leie denne hytta for et døgn per 2025.

---

Utleiehyttene muliggjør overnattingsturer også på ukurante tider av året.

---

I skap og skuffer finner en alt som trengs til matstell.

---

Her fyres det med ved – som hentes i uthuset.

---

Gåsvasshytta kan tilby to soverom med til sammen fire senger.

---

Oppholdet ved Gåsvatnet er over.

---

Bak meg legges denne vakre pletten på jord.

---

En sti til besvær.

---

I høyden var været upåklagelig, men da jeg snudde meg og så meg tilbake lå skodda tjukk nede ved vatnet. Det samme gjaldt dalførene i øst. Mot slutten delte stien seg, og jeg ankom skogsbilveien vel 100 m ovenfor startpunktet i går. Hytteturen til Gåsvatnet skulle vise seg å bli årets siste på barmark.

Gåsvatnet bader i skodde.

---

Også i lavereliggende strøk i øst er været grått.

---

Myrene har frosset til i løpet av natta.

---

Årets siste barmarkstur har kommet til ende.