# 4 • 11. februar 1990

I hoppbakken

Det var helg igjen og en ny skitur stod for døra. Denne gangen ville jeg sette kursen mot Langvatnet, et sted jeg hadde vært før. Nytt var det dog at jeg ville ta meg dit helt fra Svenningdalen.

I et godt vintervær uten så altfor mange kuldegrader la jeg i vei mot Blåfjellneset. Her gikk jeg over jernbanen, gjennom skog et stykke, før jeg fulgte kraftlinja videre nordover. Det var greit å ta seg fram på skaren, men oppover Langvassåsen ble det lausere. Sola viste seg en stakket stund i sør, før den forsvant igjen.

Framme ved sørenden av det kilometerlange vatnet tok jeg en titt på den gamle og falleferdige hoppbakken. Jeg satte fra meg skiene, gikk opp en liten stige og fulgte overrennet helt til topps. Herfra hadde jeg en finfin utsikt utover Langvatnet i nord.

Hoppbakken ved sørenden av Langvatnet har nok sett bedre dager.

Utrolig at idrettslaget i sin tid valgte å bygge hoppbakke på dette veiløse og temmelig utilgjengelige stedet. Men det har visstnok blitt arrangert konkurranser her for mange år siden. I dag er bakken i sterkt forfall og i unnarennet vokser det gran.

Fra toppen av overrennet har jeg god utsikt utover Langvatnet.

Vel nede på landjorda igjen spente jeg på meg skiene og gikk rundt Langvatnet. En del laussnø også her. Jeg la så vatnet og hoppbakken bak meg, før jeg tok fatt på den lange tilbaketuren.

Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1990.