# 614 • 24. juli 2021
Info
- Start: 15:45 (Seløy)
- Framme: 16:35
- Tilbake: 18:15
- Starttemp.: + 13°C
- Vær: Overskyet.
Ad undas!
Den latinske frasen «ad undas» er et eldgammelt uttrykk for noe som havarerer eller går til grunne. Ordrett betyr det rett og slett «til bølgene». På slutten av 1800-tallet var Åsvær fyr herjet av flere orkaner, før det i 1917 ble utsatt for enda en orkan. Denne gangen ble fyret smadret av bølgene og måtte kondemneres. Det gikk ad undas! Fyrvokteren som oppholdt seg i fyret i lag med familien og opplevde dramatikken på nært hold ga på 1930-tallet et fyldig intervju, der det kom fram grufulle beskrivelser av hendelsesforløpet. Dette vil jeg komme nærmere inn på etter hvert.
Med to svært opplevelsesrike RIB-turer i regi av firmaet Seløy Kystferie fra før, syntes jeg det var på tide med en ny tur utover det mangfoldige øyriket. Tidligere hadde jeg deltatt på turer til Sandsundvær og Ytterholmen fyr, ytterst i Herøy. Denne sommeren kunne jeg tenkt meg å besøke Åsvær fyr i Dønna. Jeg hadde egentlig tenkt å ta kontakt med turarrangøren for å forhøre meg om mulighetene for en tur dit, da jeg tilfeldigvis oppdaget på Facebook-sida deres at det skulle arrangeres en «påmeldingstur» til nettopp fyrstasjonen i Åsværet. Da var jeg rask i vendinga med å få registrert meg!
En fin gjeng eventyrlystne sjeler som har lyst på en tur til et av fyrene på Helgelandskysten.
Jeg ankom ferieanlegget i såpass god tid at jeg fikk meg en kopp rykende varm kaffe. Seløy kystferie har mange jern i ilden, men har kanskje gjort seg mest bemerket for RIB-turene til historisk interessante steder langt uti havgapet som ikke er så tilgjengelig for folk flest. Det er nok de faste turene som er mest inntektsbringende, men innimellom arrangeres det også turer til andre «prikker» på kartet, som f. eks. Flæsen, som jeg fikk se noen flotte bilder av på skjerm. I dag skulle altså kursen settes nordvestover mot Åsvær fyr.
Folk strømmet på, fikk registrert seg og betalt (kr. 1090,-), før vi tok plass i båten, iført påkrevet bekledning. Været var grått og sikten begrenset, men ellers var det fine forhold med lite vind og rolig sjø. Det lå en aura av forventning og eventyr i lufta da de to båtene startet opp og la fra land – først sakte, så med bruk av adskillig flere hestekrefter.
To år etter RIB-turen til Ytterholmen fyr, skal nok et fyr på Helgelandskysten besøkes.
Gjennom et kilometerlangt sund sør i Åsværet senkes farten igjen.
Kan det være fyret som skimtes der framme?
Etter en tre kvarters tid avtegnet konturene av fyret seg frampå en knaus. Landingsforholdene her er ikke helt enkle, og båtene måtte legge til ved siden av hverandre. Først var det å skreve over i den innerste båten, for derfra å ta seg i land opp ei steintrapp. Fra kaia og bortover mot fyret går en gangvei bestående av støypplater med et mer eller mindre intakt gelender langs sida.
Fram fra disen kommer fyrtårnet til syne.
Mannskapet er erfarne og stødige folk, og mestrer de krevende landingsforholdene godt.
Fyret befinner seg på Andersbakken, en liten holme lengst nord i Åsværet, drøyt 13 km nordvest for Dønnes og ei god mil sør for Lovund. Nettopp Lovundfjellet med sitt karakteristiske utseende er i klart vær svært iøynefallende herfra, men i dette gråværet var det lite annet enn hav å se. På den annen side skapte den dunkle sikten ei stemning av mystikk. Hundre meter bortenfor dagens fyrtårn står det som er igjen av det opprinnelige fyret fra 1876.
En godt og vel 175 meter lang gangvei fører oss fra kaia og bortover mot fyrstasjonen.
Når det gjelder myndighetenes begrunnelse for plasseringen av fyret, lengst nordøst i Åsværet, var det flere hensyn som spilte inn. Det skulle være et såkalt ledfyr, dvs. at det skulle markere den indre skipsleia som ble trafikkert av både postskip og andre dampskip. Innseilingen til både Ranfjorden og Sandnessjøen ville dessuten bli tryggere med et fyr i Åsvær. En annen faktor var at det skulle stå i et gjensidig forhold til det planlagte Træna fyr (bygd året etter Åsvær fyr). Sist, men ikke minst ville fyret være til gunst for de mange fiskerne som oppholdt seg i Åsværet under vinterfisket.
Da det første fyret ble bygd, var Åsvær et folkerikt fiskevær. I de rike sildeårene på 1870-tallet kunne det være samlet opp mot 3000 mennesker i været, noe som nesten tilsvarer dagens totale folkemengde i Dønna og Herøy kommuner. De fleste drev selvsagt fiske, men også folk med andre ærender søkte mot Åsvær. I 1873 ble det f. eks. registrert 25 handelsmenn her. Også sommerfisket etter lange og brosme, samt høstfisket etter kveite, var viktig. De siste tiårene har det ikke vært fast bosetning i Åsværet.
Det «nye» fyret fra 1919 består av et 18,5 m høyt tårn med en lyshøyde på 24,5 m over høyvann.
Framme ved fyrstasjonen fikk de som ønsket det fortsette i terrenget mot ruinene av det eldste fyret. Om lag halve gruppa tok turen. På 1880-tallet ble fyret, som da bare var noen år gammelt, rammet av flere stormer og orkaner. Etter den første orkanen i 1880 ble fyret forsterket med en massiv bølgebryter av betong, men til tross for dette ble fyret hjemsøkt av stadige ødeleggelser de påfølgende år. Havet slo inn vinduer, knuste naust og uthus, og påførte fyrstasjonen store vannskader. Men for hver gang ble skadene utbedret.
På nyttårsaften 1917 ble Åsvær fyr rammet av nok en orkan, men denne gangen førte uværet til så store ødeleggelser at fyret måtte kondemneres. Selve tårnet klarte seg bra, men fyrbygningens boligdel ble fullstendig rasert. Dramatikken som utspant seg for fyrvokteren og hans familie da havet kom veltende inn er heftig lesning. Da han var 70 år ga han et intervju med en ålesundsavis, som ble trykt i flere aviser. I det følgende gjengir jeg intervjuet i sin helhet, slik det framkom i Kongsvinger Arbeiderblad, 5. august 1932:
«Redselsnatten da Åsvær fyr blev tatt av havet»: Innledning
Fyrvokter Petter Godø på Ulla fyr på Haramsøy forteller om den uhyggelige nyttårsnatt.
– Jeg blev ikke fyrvokter fordi jeg ønsket det, forteller han. På sjøen har jeg alltid likt mig best. Men det var øinene som sviktet, og da var der ikke bønn for det. Doktoren forbød mig å fortsette som skipper. Det var ikke annet å gjøre enn å søke å komme inn i fyrvesenet og i 1912 blev jeg ansatt på Åsvær fyr på Helgeland. Det var dette fyr som blev ødelagt av storm og sjø nyttårsnatten mellom 1917 og 1918.
– Var De på fyret mens ulykken skjedde? – Ja. – Vil De fortelle nærmere om hvordan det gikk til? Jeg vilde helst glemme det som skjedde den gang, men jeg skal forsøke å fortelle. – Det er mange år siden nu, men jeg tåler ikke riktig å tenke på det enda. De får undskylde om tårene kommer, fortsatte den sterke, prøvede mann, mens de uhyggelige minner fra uværsnatten efter hvert dukker frem.
Åsvær fyr lå 24-25 meter over havflaten. Det står så høit at enhver som så det, vilde påstå at det var usannhet at havet kunde ta det, forteller han. Og jeg vil med en gang si at ingen mennesker kunde bebreides for det som skjedde. Alt var gjort fra fyrvesenets side for å trygge fyret. Det var bare elementene som hadde skylden – stormen og havet som raste slik at ingen ting kunde stå imot dem.
Fyret er nu flyttet, og det står nu trygt og godt så ikke noen ny ulykke skal kunne skje. Det lå før på en holme, hvor der ingen ting annet var, enn fyret. Ikke et gress-strå kunde trives på fyret.
Ruinene av det 145 år gamle fyret står som et fryktinngytende monument på den nakne holmen.
«Redselsnatten da Åsvær fyr blev tatt av havet»: Hendelsesforløpet
Ved to-tiden om eftermiddagen nyttårsaften var det at det begynte å blåse op. Men enda var det ikke verre enn at gutten min reiste en mils vei for å hente posten. Det øket imidlertid mer og mer på, inntil ulykken skjedde.
Da sjøen begynte å true de dobbelte vinduer på fyret, satt min kone og min datter i kjøkkenet, hvorfra det var spygatter, slik at sjøen kunde renne ut. De var optatt med å øse vannet ut for å redde matvarene og drikkevannet for oss. Da det blev rent galt med påkjenningen på vinduene, jaget moren jenten inn i dagligstuen.
Så var det der kom en sjø som slo vinduene inn. Det var dobbelte vinduer, hvorav det ene med tommetykt glass, men både vinduene og stålrammene utenfor blev feiet vekk. Ett eller annet traff min kone så hun besvimte. Sjøen slo så inn døren til dagligstuen, fylte denne og tok med sig min datter, så hun kom seilende ut.
Da var det gutten min med sin snarrådighet berget dem begge. Han fikk tak i jenten før havet tok henne med sig, og hvis han ikke hadde gjort det, var det blitt den visse død for henne. Hun skrek da om hjelp, så jeg hørte det og styrtet ned og hjalp gutten som holdt dem begge. Jeg fikk dem da op i tredje etasje. Her satt moren og jenten på guttens seng hele natten og hele den neste dag også.
Mora ble slått i svime, mens dattera kom flytende ut fra dagligstua.
«Redselsnatten da Åsvær fyr blev tatt av havet»: Mange og lange timer
Gutten min viste et enestående mot hele tiden. Mens det var på det verste og sjøen truet med å ta dem alle sammen, sang han «Kostervalsen» og spøkte for å holde humøret og motet oppe hos dem. Likedan var det under hele den lange uhyggelige ventetid oppe i tredje etasje. Jeg vet ikke hvordan det hadde gått hvis ikke han hadde holdt motet oppe hos min kone og min datter. Senere fikk han et sølvur i foræring fra Redningsselskapet som påskjønnelse for sin optreden.
Imidlertid slo sjøen mot vinduene i vaktværelset i fjerde etasje. Et jernstag som holder røkhettene blev slitt løs og slo frem og tilbake. Hvert øieblikk kunde vi vente at vinduene skulde knuses, og da hadde det blitt farlig for oss. Vi vilde da ha fått sjø inn i fyret ovenfra og nedenfra.
Over halvannet døgn blev vi sittende uten mat og drikke. Sulten følte vi ikke så meget til, men tørsten plaget oss sterkt. Først tredje nyttårsdag kunde båt fra land nærme sig. Det var akkurat den dag da rasjoneringen begynte, og der kom båt for å ta op matbeholdningen på fyret. – Jeg låste op overalt og skjemaet for beholdningen måtte overalt utfyldes med intet. Ingen ting hadde sjøen levnet oss av våre levnetsmidler.
Men proviantrådet var storartet mot oss. Der blev sendt bud om at vi måtte få alt vi trengte. Jeg selv fikk under disse timene på fyret en skade som jeg ikke har kommet mig av siden. Jeg skulde trenge mig inn i kjøkkenet og kjente at noe holdt igjen døren. Det var komfyren som var slått løs. Der kom en sjø i det samme, og på den måten blev jeg skadet.
Alle fire overlevde, men i halvannet døgn holdt naturkreftene familien fanget i fyrets tredje etasje.
«Redselsnatten da Åsvær fyr blev tatt av havet»: Avslutning
Ja, jeg har vært med på mange havarier til sjøs, slutter fyrvokter Godø sin beretning – men det verste havariet fikk jeg opleve på land likevel.
Det tok selvsagt på helsen på oss alle sammen. Jeg selv har vært nokså nervøs siden. Jeg har ikke akkurat vært redd av mig tidligere, men siden er det ofte slik at jeg farer sammen bare der slår en sjøskvett mot fyret. Jeg blev efter ulykken forflyttet til Ulla fyr på Haramsøy – et trygt og godt fyr, hvor jeg siden har bodd. – Men nu skal jeg slutte da.
En tur til Åsvær fyr er en stor opplevelse, selv i dårlig sikt.
Tilbake ved fyrstasjonen fikk vi nå anledning til å bli med på en omvisning i fyrtårnet. Det nye fyret så dagens lys i 1919, som en direkte konsekvens av kondemneringen av det gamle. Fyrstasjonen ble elektrifisert i 1964 vha. aggregater, automatisert i 1978, avbemannet i 1980 og fredet i år 2000. For få år siden ble fyret pusset opp utvendig, mens innvendig har det stått tilnærmet urørt siden avbemanningen for drøyt 40 år siden. Deler av inventaret skal visst skrive seg helt fra 1920-tallet.
Tårnet står på en sokkel av solide steinblokker som i sin tid ble hogget til, satt sammen og merket på fastlandet, før de ble transportert utover til Andersbakken. I tårnfoten er det at en finner fyrets lagerrom, oljebod, wc og ferskvannstank, mens det i etasjene over er oppholdsrom og soverom. I selve fyrhuset helt øverst var det såpass trangt at kun grupper på tre og tre personer kunne komme opp samtidig. Her var det for øvrig fotoforbud.
Solid og vakkert håndverk!
Omvisning i fyrtårnet.
Da fyret var betjent varte sesongen fra august til mai. Mens det gamle fyret hadde permanent bosetting av en familie, ble det nye fyret anrettet som en såkalt tørnstasjon, bemannet av en fyrvokter med en eller to assistenter. Man var stasjonert på fyret to måneder i slengen, før det ble en måned på fastlandet. To måneder på – en måned av.
Til tross for at en var flere i lag, kunne nok de mørke vintermånedene være langtekkelige nok. Kveldene ble gjerne brukt til lesing, radiolytting eller arbeid. I fint vær brukte de ofte å fiske, men herjet stormen kunne det være direkte livsfarlig å bevege seg utendørs. Et intervju med fyrmester Hilmar Danielsen og assistent Torleif Bergersen i 1962 understreker dette:
– Mange ganger er det et under at nervene holder. Uker kan gå da havet raser som et villdyr, og vi ikke ser andre mennesker. Men vi er glade for telefonen. Havets krefter er sterke, sier Torleif Bergersen. – Jeg har sett berget er blitt vasket bort, stykke for stykke.
Når det er uvær og storflo går havet over de låge holmene fyret står på. Da kan sjøen vaske langt oppover fyrtårnet. Men mennene på fyret er vant til det slik, og de sover trygt til tonene fra havet og stormens uling rundt fyrtårnet. (Helgeland Arbeiderblad, 12. desember 1962, s.7.)
Da det gamle fyret gikk ad undas nyttårsaften 1917, så et nytt fyr dagens lys to år seinere.
Seløy Kystferie har en intensjon om å gjøre fyret tilgjengelig for overnatting. Den rustikke atmosfæren vil da bli beholdt, og det vil ikke bli noe luksuriøst opplegg. Men mye byråkrati, ikke minst med tanke på at bygningene er vernet, gjør at det nok vil ta ei tid før en slik spenstig ide vil bli realisert.
Når man nå endelig fikk sjansen til å besøke den gamle fyrstasjonen, så bør det vel nevnes at det i årene fra 1896 til 1927 eksisterte et annet fyr i Åsværet, Gjæsnakken fyr, ei knapp mil sørvest for Åsvær fyr. Grunnmuren er fremdeles godt synlig, også på flyfoto. Heller ikke Gjæsnakken har vært forskånet for store menneskelige påkjenninger. I 1911 måtte f. eks. fyrvokterens assistent heise nødflagget, men det er en annen historie. Og kanskje en annen tur?
Skriftlige kilder:
- Nasjonalbibliotekets avisarkiv
- Norsk Fyrhistorisk Forenings nettsider (tekst av Per Roger Lauritzen, 2019)
- Store Norske Leksikon
- Forvaltningsplan av Åsvær fyrstasjon
Muntlige kilder:
Tags: fyrguidet båtturlokalhistorieskjærgård
