Gårsdagens vandring gjennom Valencias gater østover mot stranda hadde ført meg gjennom et område som på norsk blir hetende «Kunst- og vitenskapsbyen». Området er bygd opp fra grunnen av i et tidligere elveleie i perioden 1996 – 2009, og kjennetegnes av sin slående arkitektur. Dette komplekset av bemerkelsesverdige bygninger huser bl.a. et vitenskapsmuseum og et operahus, men den største attraksjonen er utvilsomt Europas største akvarium, L’Oceanogràfic.
Med en allround-billett, kjøpt på nett kvelden i forveien, hadde jeg tilgang til tre av de viktigste bygningene i Kunst- og vitenskapsbyen: L’Hemisfèric (kuppelformet IMAX-kino og planetarium), Prins Felipesvitenskapsmuseum og selvsagt L’Oceanogràfic, det enorme akvariet. Sjekket ut fra leilighetsbygningen, og etter en liten halvtimes gange var jeg framme.
Dronning Sofías kunstpalass (2005) – operahus og senter for utøvende kunst.
De sentrale delene av kunst- og vitenskapsbyen med L’Hemisfèric i forgrunnen.
Siden jeg hadde en time på meg før filmen i L’Hemisfèric skulle begynne, ble det tid til en kopp kaffe på en isbar. Planetarier og IMAX-filmer er ikke nytt for meg, da både Cosmonova i Stockholm og Nordlysplanetariet i Tromsø ble besøkt midt på 1990-tallet. Vel inne i planetariet tok jeg plass i de øvre rekker. L’Hemisfèric er Spanias største kino med et lerret på 900 m2. To filmer, begge på omtrent 40 minutter ble framvist, der den ene tok for seg stjerner, stjernetåker og galakser, mens den andre viste nordlys filmet fra Canada.
L’Hemisfèric (1998) – IMAX-kino og planetarium.
Hemisfære betyr halvkule, og hele innsida av denne halvkula, L’Hemisfèric, utgjør et filmlerret.
Fra L’Hemisfèric gikk veien videre til det nærliggende Prins Felipes vitenskapsmuseum. Den langstrakte bygningen skal visst gi assosiasjoner til et hvalskjelett. Også dette bygget er landets største i sitt slag, og består av tre etasjer med et totalareal på 40 000 m2, hvorav utstillingsarealet utgjør vel en tredel. Istedenfor å tråle gjennom hele museet, valgte jeg å konsentrere meg om ei utstilling som tok for seg universalgeniet Leonardo da Vinci, hans tegninger – og moderne modeller bygd etter disse.
Kunst- og vitenskapsbyen er et kulturelt og arkitektonisk kompleks i Valencia, Spania, og er den viktigste moderne turistattraksjonen i byen. Den er bygd på enden av det tidligere elveleiet for elva Turia som ble drenert og omlagt etter en katastrofal flom i 1957. Det tidligere elveleiet, nedfelt i terrenget, ble forvandlet til en langstrakt pittoresk park.
Første byggetrinn i prosjektet, designet av Santiago Calatrava og Félix Candela, var i juli 1996, og det ble innviet i april 1998 med åpningen av L’Hemisfèric. Den siste hovedkomponenten i Kunst- og vitenskapsbyen, Dronning Sofías kunstpalass, ble innviet i oktober 2005. Den nyeste bygningen i komplekset ble åpnet i 2009.
Kunst- og vitenskapsbyen i Valencia består av følgende komponenter:
L’Umbracle (2001) – overbygd skulpturpark med valensianske vekster.
L’Oceanogràfic (2003) – Europas største akvarium / oseanarium.
Dronning Sofías kunstpalass (2005) – operahus og senter for utøvende kunst.
Montolivet bru (2007) – betongbru som krysser det tørrlagte elveleiet.
Assut de l’Or bru (2008) – hvit skråstagsbru som krysser det tørrlagte elveleiet.
L’Àgora (2009) – multifunksjonsbygning for utstillinger, konserter, sport, kongresser, osv.
Kunst- og vitenskapsbyen er et strålende eksempel på at moderne arkitektur også kan være vakker.
Jeg brukte lang tid på Leonardo da Vinci-utstillingen, der modeller av de visjonære tegningene hans fra 1400- og først på 1500-tallet var stilt ut. Men omsider var det på tide å forlate vitenskapsmuseet og tre inn i L’Oceanogràfic. Som nevnt er både IMAX-kinoen og vitenskapsmuseet Spanias største i sitt slag. Når det gjelder L’Oceanogràfic, så er dette ikke bare Spanias største, men hele Europas største akvarium. På vei dit passerte jeg både multifunksjonsbygget L’Àgora og den fiffige brua Assut de l’Or.
L’Àgora (2009) – multifunksjonsbygning for utstillinger, konserter, sport, kongresser, osv.
L’Oceanogràfic (2003) – Europas største akvarium / oseanarium.
L’Oceanogràfic er et kompleks av akvarier og habitater for marine dyr og fugler. Akvarier i så stor skala – særlig når de innbefatter marine pattedyr – får gjerne betegnelsen oseanarium. Andre oseanarier i Europa finner vi f.eks. i Hirtshals, Lisboa og Brest, men komplekset i Valencia er altså det største i vår del av verden. Akvariene inneholder til sammen 42 millioner liter vatn, og inkluderer bl.a. et delfinarium på 26 millioner liter. L’Oceanogràfic er hjem for 27 000 individer fordelt på 750 arter. (Kilde: oceanografic.org).
Etter å ha vist billett i den ikoniske ankomstbygningen var det å entre første avdeling, som viste fisk og maneter fra Middelhavet. I løpet av de neste to timene fikk jeg besøkt det vesentligste av dette imponerende oseanariet. Med så mange dyre-, fugle- og fiskearter å se, er det vanskelig å trekke fram høydepunkter. Likevel kommer en ikke utenom arter som åttearmet blekksprut, kjempeskillpadde, sjøløve, delfin, flamingo og pelikan. Hvalrossen og panserkrokodillen hadde derimot gjemt seg i dag.
Manet.
«Octopus vulgaris» heter denne åttearmete blekkspruten på latin.
Det er enkelt å bevege seg mellom de forskjellige habitatene i L’Oceanogràfic.
Pelikanene lar seg ikke stresse opp.
I delfinariet har delfinene god plass å boltre seg.
Fremdeles hadde jeg til gode avdelinga for haier. Så etter en burger og litt svalende drikke gikk jeg mot det som antakeligvis skulle bli den flotteste opplevelsen i løpet av de drøyt to timene i L’Oceanogràfic. Å bli vitne til hvordan haiene skled raskt, uanstrengt og elegant gjennom vannmassene, ofte med brå retningsendringer, var imponerende. Oppholdet ble avsluttet med å følge en gjennomsiktig tunell omgitt av vatn. Fisk i mange slags fasonger og størrelser skled forbi, til stor fascinasjon.
Haiens smidige og grasiøse bevegelser gjennom vannet er et henrivende skue.
En hele 70 m lang undervannstunell bestående av gjennomsiktig plexiglass fører meg ut fra oseanariet.
Nå innbilte jeg meg at jeg kunne rekke busstasjonen for intercity-busser innen en times gange. Men Valencia er en stor by, og ved nærmere ettersyn på Google Maps så jeg at det neppe ville gå. Taxi var dermed påkrevd om jeg skulle nå den aktuelle bussen. Heldigvis sto det en bil klar, og for bare € 10 var det utvilsomt verdt turen.
Slideshow, Kunst- og vitenskapsbyen i Valencia (50 bilder)
Gårsdagens vandring gjennom Valencias gater østover mot stranda hadde ført meg gjennom et område som på norsk blir hetende «Kunst- og vitenskapsbyen». Området er bygd opp fra grunnen av i et tidligere elveleie i perioden 1996 – 2009, og kjennetegnes av sin slående arkitektur. Dette komplekset av bemerkelsesverdige bygninger huser bl.a. et vitenskapsmuseum og et operahus, men den største attraksjonen er utvilsomt Europas største akvarium, L’Oceanogràfic.
