De tidligere arrangementene i Mosjøen, ByfestVeko, GalleriaKunstfestival og Toppenkurset hadde slått sine pjalter i hop og dannet nyvinningen Festspillene Helgeland– ei hel uke til ende, sydende og frådende av små og store kulturbegivenheter. Den populære Byfesten var bankers for mitt vedkommende, men jeg plukket gjerne med meg et eller annet også tidligere i uka. Valget falt på Sinsitnine. Det enigmatiske ordet betyr ”oss imellom” på sørsamisk. Og nettopp det sørsamiske var gjennomgangstemaet.
Det hele begynte med at en staselig fembøring la ut fra Mjaavatnbrygga i munningen av Vefsna, for så å ta seg oppover elva mot Fru Haugans Hotel. Om bord var et par dansere som visstnok skulle forestille mytiske vesener – bevingede sådanne. De skuelystne hadde samlet seg i mindre grupper på diverse strategiske steder langs de gamle bryggene. Selv hadde jeg funnet meg en plass ytterst på ei flytebrygge i lag med en finsk barnefamilie.
En flott nordlandsbåt legger ut fra Mjaavatnbrygga og vender baugen oppstrøms.
Publikum har gruppert seg flere steder langs bryggene.
Performancen Sinsitnine er et musikk-, joik- og dansedramatisk verk av Johan Sara jr. Koreograf og regissør har vært Ada Einmo Jürgensen.
Allerede idet båten la ut, ljomet mektige toner og suggererende trommerytmer utover det vel så mektige landskapet, og blandet seg med lavmælte stemmer og naturens tidløse lydteppe.
Jeg vet ennå ikke helt hva jeg er vitne til, noe som kanskje er litt av meininga.
Straks båten hadde passert, var det å bevege seg med hastige skritt oppover Sjøgata mot Hotellhagen, der fembøringen skulle legge til – og forestillinga fortsette.
Folk har stimlet oppover mot Hotellhagen.
Jeg hadde ikke før ankommet hagen, før nok et mytisk vesen kommer feiende ned ziplinen, som ender nettopp her i Hotellhagen. Teater og dans er noe jeg aldri har viet oppmerksomhet, men jeg må si jeg ble betatt av denne friluftsforestillinga som utspant seg her i hjertet av Mosjøen. Artig var det også å treffe på søskenbarna mine, Rita og Bodil, blant tilskuerne.
Oppvisninga lar seg ikke fullgodt gjengi med bilder og tekst.
Nå var selve ”forestillingsdelen” over, men det var mer på programmet. I Nergato, nedenfor Sjøgata, som praktisk talt bare er en sti mellom alle de gamle trehusene, var det plassert ut en rekke høyttalere, diskret plassert bak blomsterpotter og hushjørner med lyd fra gamle opptak av sørsamer.
Turen gjennom Nergato så jeg fram til, men først ville jeg gjerne ta en nærmere titt på den lekre fembøringen som hadde blitt brukt i forestillinga, da nordlandsbåter ligger mitt hjerte nær.
Bygningsmiljøet i Sjøgata, som i dag er en turistattraksjon, sto for 50 år siden på randen til sanering.
Ups… uff da!
Farkosten lå fortøyd ved flytebrygga, der jeg for bare ei stund siden hadde stått og iakttatt den grasiøse ferden oppover elva. Du verden for et smykke av en båt denne fembøringen var. Prøvde å tolke den ornamenterte skrifta på baugen. Rapp…, Rappstein? Var det ikke noe kjent med det navnet da?
Et prakteksemplar av en nordlandsbåt.
RAPPSTEIN! Jo visst! Denne båten var jo bindaling – fra Alslia! For kun seks dager siden, for å være eksakt, besøkte jeg de flittige båtbyggerbrødrene Jann og Erling Alsli på den veiløse heimgården deres i Sørfjorden, der sistnevnte holdt et svært interessant foredrag i det romslige båtskottet sitt. Husker jeg tok en titt på en vegg full av bilder og info, der også Rappstein inngikk. Og her lå altså et av mesterverkene til brødrene i full mundur.
I gamle dager hadde bøndene langs Vefsna både bod og båt her nede ved sjøen.
Nå hadde jeg min vane tro gjort litt research på forhånd, så jeg visste at det skulle være ei utstilling av sørsamisk kunst på Jacobsenbrygga. Dermed fortsatte ferden dit.
Bymuseet, Jacobsenbrygga.
Det første jeg gjorde da jeg kom inn døra var å forhøre meg om det var greit å ta bilder her. ”Mein’ du bokstavle?”, fikk jeg til svar – til spontan latter fra alle involverte. En god replikk!
For å kunne betrakte billedkunsten måtte jeg opp på loftet, der det ene flotte bildet etter det andre var stilt ut. Alt fra sørsamiske kunstnere, altså.
Ei formørket jord. Kan det være Tsjernobyl-katastrofen som har inspirert kunstneren?
Blomsterbua Mat & Vin med Kulturverkstedet bak.
Så var det altså dags for å ta spaserturen gjennom den smale Nergato. Her kommer en virkelig nært innpå de gamle husene, som for øvrig kan pryde seg med tittelen “Nord-Norges lengste rekke av trehus og -brygger fra 1800-tallet”.
Jeg stoppet opp overalt der det piplet fram lyder – enten det var opptak av folk i båt, samtaler eller joik. Under er et lydeksempel som jeg tok opp ved en av høyttalerne. Selv om dette er uforståelig for de fleste nordmenn, så er det likevel fascinerende å lytte til et språk som har vært utbredt i innlandsstrøkene fra Ranfjorden til Femunden gjennom hundrevis av år.
Langs Nergato kan det sørsamiske språket høres en rekke steder for anledningen.
Nå fant jeg det helt på sin plass å avslutte denne ”sørsamiske turen” med å følge elva Skjervo oppover mot Vefsn rådhus. Der ble nemlig en statue av foregangskvinnen Elsa Laula Renberg reist og avduket i år.
På den samiske nasjonaldagen i år ble det avduket en statue av Elsa Laula Renberg.
Sørsamene har gjennom uminnelige tider levd side om side med storsamfunnet. Språket står i dag i fare for å lide samme skjebne som det sjøsamiske. Sistnevnte døde til slutt ut etter en aggressiv fornorskingspolitikk for noen generasjoner siden. Også den eldgamle sjamanismen ble det ført krig mot av nådeløse misjonærer fra sør som skulle omvende disse hedningene. Noen ytterst få runebommer har likevel overlevd inn i vår tid.
Sinsitnine kan vel betraktes som en hyllest av det sørsamiske, og et initiativ som trolig er fullt og helt i Elsa Laula Renbergs ånd.
Her ender turrapporten. Tusen takk for at du leste!
For de spesielt interesserte, tar jeg med noen teksttunge avsnitt om sørsamer generelt og Elsa Laula Renberg spesielt, basert på flere kilder. Lydopptaket har jeg selv tatt opp ved en av høyttalerne i Nergato, og er et fint eksempel på sørsamisk språk i en uformell setting.
Sørsamer
Det sørsamiske området (sitat fra saemiensijte.no):
Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør på norsk side. Sørsamene har nære forbindelser over riksgrensen. Blant annet har tradisjonelle reinflyttinger stort sett foregått i en øst-vestlig retning, det er derfor naturlig at det er nære slekts- og familierelasjoner på tvers av riksgrensen. I Sverige regnes det sørsamiske området å være Västerbottens län, Jämtlands län og deler av Härjedalen og Dalarna.
Det er vanskelig å tallfeste hvor mange sørsamer som bor i området, men man kan anta at det finnes omlag 2000 sørsamer i Norge og Sverige.
Sørsamisk språk (sitat fra saemiensijte.no):
Det samiske språket tilhører den finsk-ugriske språkgruppen. I Norge er det hovedsakelig tre ulike samiske språk; nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk – åarjelh-saemien gïele. Innenfor disse er det også egne dialekter. Språkene har mange forskjeller i grammatikk og ordforråd. Det er store forskjeller mellom sørsamisk og de øvrige samiske språkene. Forskjellen mellom nordsamisk og sørsamisk sies å være like stor som mellom norsk og tysk.
Det sørsamiske språket er under sterkt press. Store avstander gjør det krevende å drive sørsamisk språk- og kulturarbeid. Langt flere barn snakker i dag sørsamisk enn for bare 10 år tilbake. I dag holdes det stadig kurs og opplæring innen sørsamisk språk på alle nivå.
Samefolkets nasjonaldag (sitat fra saemiensijte.no):
Den 15. samekonferansen i Helsinki besluttet i juni 1992 at nasjonaldagen skulle være den 6. februar. I 1993 ble nasjonaldagen feiret for første gang, samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok. Samenes nasjonaldag er felles for alle samer, uavhengig om de bor i Norge, Sverige, Finland eller Russland.
Dagen omtales også av enkelte som «samefolkets dag» og «samisk folkedag». Enkelte har hevdet at bruk av begrepet «nasjonaldag» forutsetter en samisk stat. Samekonferansen la imidlertid til grunn at samene er ett folk (nasjon) og at bruken av nasjonsbegrepet således ikke forutsetter en egen stat.
Samenes nasjonaldag feires på forskjellig vis i de ulike lokalsamfunnene. Bakgrunnen for datoen er at det første samiske landsmøtet ble avholdt 6. februar 1917 i Trondheim. Det var første gang i historien nord- og sørsamer fra forskjellige land samlet seg til et stort møte for å drøfte og belyse felles saker og problemstillinger. Elsa Laula Renberg stod bak både ideen om og virkeliggjørelsen av møtet som samlet over hundre deltakere.
Elsa Laula Renberg var en uredd type som kjempet for samefolkets rettigheter.
Elsa Laula Renberg (1877 – 1931)
Den samiske foregangskvinnen Elsa Laula Renberg har de siste årene fått mye oppmerksomhet. Og det med rette. Den spede, men modige kvinnen er kanskje mest kjent for å ha tatt initiativ til det første landsmøtet for samene. Stedet var Trondheim. Nettopp dette landmøtet, 6. februar 1917, der over hundre representanter fra den samiske befolkninga var samlet, ble valgt da datoen for den samiske nasjonaldagen skulle fastsettes.
Elsa Laulas fødested er noe omstridt, men hun skal selv ha uttalt at hun ble født i Susendalen i Hattfjelldal kommune, mens kirkebøker forteller noe annet. Sikkert er det i hvert fall at hun vokste opp ved Dikanäs i Vilhelmina kommune, Sverige.
Allerede fra unge år hadde hun et levende engasjement for samers rettigheter og levevilkår. Under utdannelsen til jordmor i Stockholm, ble hun kjent som en flammende taler, og var med på å grunnlegge Lapparnas Centralförbund, den første sameorganisasjonen i Sverige.
Elsa flyttet til Vefsn etter å ha giftet seg med reindriftssamen Thomas Renberg, der de bosatte seg like sør for Mosjøen. Hun døde av tuberkulose bare 53 år gammel, og er gravlagt i Mosjøen.
Kilder: lokalhistoriewiki.no, helgelandmuseum.no og snl.no.
Statue ved rådhuset av ei minoritetskvinne
Da initiativtakerne i Vefsn henvendte seg til Sametinget, ble de møtt med en kald skulder. Søknaden om økonomisk bidrag ble avslått med begrunnelsen at det bodde for få samer på Helgeland. Dermed ble håpet om å få Elsa Laula på sokkel til 100-årsjubileet knust.
Protester fra flere hold førte imidlertid til at Sametinget i Karasjok snudde, og bevilget kr. 175.000,-. Dette beløpet, sammen med Sparebankstiftelsens bidrag på kr. 440.000,-, gjorde at statuen av Elsa Laula Renberg ble en realitet, to år etter planen.
Statuen ble høytidelig avduket på samenes nasjonaldag, 6. februar i år, ved Vefsn rådhus i Mosjøen – eller Mussere som byen heter på sørsamisk. Kunstneren er billedhuggeren Ellen Jacobsen.
For øvrig er ei anna markant kvinne kommet på sokkel de siste årene her i byen, nemlig Astrid Langjord, ”nordlandsbunadens mor”. Begge statuene er reist etter initiativ fra Mildrid Søbstad og Tordis Landvik.
Kilde: nrk.no og kulturpunkt.org.
Elsa Laula var ei modig kvinne og ei som turte å snakke minoritetens sak. Å være pioner og spydspiss i kampen for likeverd, må ha kostet. Men heller ikke blant sine egne møtte hun utelukkende støtte og anerkjennelse, noe ei teaterforestilling har løftet fram.
I tillegg til statuen, er den markante lederen beæret med å få en vei oppkalt etter seg. Elsa Laulas veg finner vi i det nye boligfeltet på Andåsen, sørøst i byen. I fjor høst ble dessuten et av de nye fartøyene til Nordlandsekspressen som går i rute mellom Bodø og Sandnessjøen døpt Elsa Laula. Æres den som æres bør.
This message is only visible to admins.
Problem displaying Facebook posts. Backup cache in use. Click to show error
Error: Error validating access token: The session has been invalidated because the user changed their password or Facebook has changed the session for security reasons. Type: OAuthException
De tidligere arrangementene i Mosjøen, ByfestVeko, Galleria Kunstfestival og Toppenkurset hadde slått sine pjalter i hop og dannet nyvinningen Festspillene Helgeland – ei hel uke til ende, sydende og frådende av små og store kulturbegivenheter. Den populære Byfesten var bankers for mitt vedkommende, men jeg plukket gjerne med meg et eller annet også tidligere i uka. Valget falt på Sinsitnine. Det enigmatiske ordet betyr ”oss imellom” på sørsamisk. Og nettopp det sørsamiske var gjennomgangstemaet.
