Sykdom, helbredelse; død og begravelse – Helgelands første sykehus

Sykehusene på Alsta – historikk

1790 – 1792: Sandnes sykehus

• • Det første forsøk på sykehusdrift i Nordland.
  • Georg Jessen blir ansatt som Nordland Amts første og eneste lege på Sandnes.
  • Virksomheten som går ut på helbredelse av venerisk syke er mislykket, legen reiser og sykehuset blir nedlagt.

1810 – 1843: Skjei sykehus

• • Amtschirurg Johan Fredrik Winther flytter fra Bodø til gården Skjei (Skei) ved Alstahaug.
  • Et av gårdens hus blir tatt i bruk som sykestue.
  • I deler av denne perioden ligger driften ved Bodø sykehus nede.

1843 – 1865: Skjeggesnes sykehus

• • I 1843 blir Mathias A. Brock utnevnt til distriktslege med bosted på Skjeggesnes ved Søvik.
  • Bygningen er lite egnet og de hygieniske forholdene elendige.
  • Trekk, kloakkstank, utøy i gulv, vegger og senger, manglende sanitæranlegg, osv. gjør at sykehuset havner i vanry.

1865 – 1926: Søvik sykehus

• • Det første ordentlige sykehuset i moderne forstand, med 36 senger og fast ansatte sykepleiere.
  • Et vakkert og, etter datidens standarder, moderne bygningskompleks.
  • I 1905 blir det opprettet en overlegestilling ved sykehuset.

1926 – 1983: Sandnessjøen sykehus

• • Nordlands Amtsting gjør det første vedtak om bygging av nytt sykehus i Sandnessjøen allerede i 1916.
  • Ti år seinere står det nye sykehuset ferdigbygd i Sandnessjøen, som i 1957 blir utvidet.
  • Dette forblir det eneste sykehuset på Helgeland inntil Rana og Vefsn får egne sykehus etter 2. verdenskrig.

1983 – 2002: Sandnessjøen sykehus (nytt bygg)

• • I 1983 flytter Sandnessjøen sykehus inn i et nytt og moderne bygg.
  • Dette blir det sjette sykehuset på Alsta.
  • Nybygget blir bygd sammen med de eldre bygningene fra 1926 og 1957.

2002: Helgelandssykehuset – fusjonering av de tre sykehusene på Helgeland

• • De tre sykehusene blir slått sammen til ett foretak: Helgelandssykehuset.
  • Bygningene er de samme, det er organisasjonsstrukturen som endres.

2020: Framtidas sykehus vedtas

• • I 2020 beslutter regjeringen at framtidas sykehusstruktur på Helgeland skal bestå av kun to sykehus.
  • Hovedsykehuset skal bygges i Sandnessjøen eller omegn.

• Kilde: Marit Hermstad, Rådgiver ved Helgelandssykehuset HF.

Fattigkirkegården på Søvik – 150 år [Del 1]

Sitat fra infotavla ved fattigkirkegården på Søvik:

Nordland Amtsformandskap besluttet i 1871 å anlegge denne hjelpekirkegården i tilknytning til Søvik Sykehus i Alstahaug. 3. august 1873 ble hjelpekirkegården vigslet av sognepresten Anton Wilhelm Fegth. Kirkegården var da gjort ferdig og forsynt med steinmur, klokketårn (stapul) og port. Ved kgl. resolusjon av 14. november samme år ble kirkegårdsopprettelsen godkjent.

Plasseringen av hjelpekirkegården var neppe tilfeldig ettersom det like østenfor kirkegården finnes en gravhaug som det går sagn om skal stamme fra svartedauens tid. I alle fall ble ungene skremt med at hvis de gravde i haugen kom «pesten».

Prost Løken skriver 18. september 1934:

«Fylkessykehusets hjælpekirkegård på Søvik ble benyttet til begravelser av enslige fremmede uten pårørende der kunne ta seg av hjemsendelse eller begravelse på hjemstedet, eller begravelse av fattigunderstøttede som ikke ønskedes sendt til hjemstedskommunen.»

Hjelpekirkegården fikk mange navn på folkemunne: «Sykehuskirkegården», «Fattigkirkegården», «Hjelpekirkegården på Søvikstranden ved foten av De syv søstre, like under Digertinden» og «Helgelandskirkegården».

Fattigkirkegården på Søvik – 150 år [Del 2]

Sitat fra infotavla ved fattigkirkegården på Søvik:

De gamle sykehusdrengene husket med bitterhet «de sorte kistene uten ornamenter og engler», som de uttrykte det. Det var stor forskjell på en begravelse her og en begravelse av sognets innbyggere ved Alstahaug kirke.

På hjelpekirkegården ble de gjerne gravlagt uten pårørende og uten prest og klokker. En staur ble satt i grava ned til kistelokket. Den skulle stå til neste vår eller høst for så å bli trukket opp slik at presten kunne foreta jordfestelsen. Det hendte også at barn fra nabolaget kom og la markblomster på nye graver.

Graverne skulle etter en gravlegging ringe med klokka på kirkegården. Den spede klokkeklangen fra kirkegårdsklokka bar alltid med seg det triste budet om et nytt dødsfall. Det var også tradisjon at det skulle ringes med kirkegårdsklokka på jule- og nyttårsaften. I dag henger kirkegårdsklokka i stabburstårnet på Alstahaug videregående skole.

Da tuberkulosen og spanskesyken herjet som verst ble det mange begravelser for sykehusdrengene.

En av dem forteller:

«Så altfor ofte ble vi hentet ned fra Søvikskaret, der vi lompet torv til sykehuset. Oversøstra sendte som oftest en av søstrene oppover for å varsle om nye begravelser, det var trangt om plassen i det lille bårehuset. Vi døyvet redselen for smitten med sykehus-sprit.»

Den siste jordfestelsen fant sted 1. august 1926. Hvor mange som er gravlagt her finnes det ingen samlet oversikt over. Det finnes heller ingen gravkart som påviser nøyaktig gravsted. En protokoll over gravlagte fram til 1909 er bevart.

Fattigkirkegården på Søvik – 150 år [Del 3]

Sitat fra infotavla ved fattigkirkegården på Søvik:

Etter 1926 forfalt kirkegården i mange år. Muren ble tråkket ned og grunnen kom under «fefot». Klokketårnet råtnet ned og mange av gravstøttene ble borte. I 1972 tok Vevelstad kulturnemnd et initiativ både overfor Alstahaug menighetsråd og overfor Fylkesmannen i Nordland for å få tatt vare på dette kulturminnet.

Ingenting skjedde imidlertid før Helgeland historielag i 1985 nedsatte en restaureringskomite for sykehuskirkegården. I 1991 fikk komiteen restaurert steinmuren og satt opp gjerde og port. Det ble også satt opp en minnestein ved kirkegården.

Alstahaug videregående skole har i ettertid hatt ansvar for sommervedlikehold, og Sandnessjøen Soroptimistforening har anskaffet benker for besøkende og skapt stemning ved planting av blomster. La oss alle bidra til at sykehuskirkegården bevares som det kulturminnet den er og som en fredfull og fin plass.

Informasjonen er basert på Asle Brovolls artikkel i Årbok for Helgeland 1987.