En ide blir født

1. juni 2019 er det et aldri så lite jubileum. Da er det nemlig ti år siden jeg publiserte den første turrapporten her på Helgetur.net – en rapport fra Botntinden på Svartisen i 2007. Siden den gang har det ballet på seg, og per dag ligger det 562 turrapporter på bloggen – det aller meste fra den mangeartede helgelandsnaturen.

En vakker sommerkveld i 2002 var jeg på vei ned fra den over 1600 meter høye Golvertinden i Børgefjellet, da jeg tok meg en pause i fjellsida. I nord og i vest så jeg en mengde fjelltopper jeg hadde besøkt opp gjennom årene, og som nærmest var å regne som gamle kjente. Mens jeg satt der i kveldssola og speidet over den ene fjellranden etter den andre, bestemte jeg meg: Jeg ville samle turopplevelsene mine på en nettside – en slags digital minnebok.

Lenge ble det bare med tanken. Men så – ca. tre år seinere – kom jeg over ei svært interessant nettside, ført i pennen av Kjell Iver Johansen – kjiver.no. Her hadde han lagt ut turbeskrivelser med bilder og tekst fra et stort antall turer på Sør-Helgeland. Denne siden ble på sett og vis en mal for meg, da jeg skulle prøve meg på noe lignende.

 

På nett!

Årene gikk uten at det skjedde noe. Men etter et ”spark bak” fra, bl.a. Marius Nergård Pettersen (forfatteren av den senere boksuksessen Lomsdal-Visen: Det gjemte landets villmark), kom jeg meg endelig i gang. Marius var på jakt etter relevant informasjon for bokprosjektet sitt, og jeg kom ham i møte med innspill om terreng, elver, hytter, m.m. i Lomsdal-Visten. Han mente det var for ille at jeg satt på hundrevis av turberetninger som ingen fikk ta del i. Det var et tankekors! Hvorfor gjøre en innsats, når det ikke kommer noen til gode?

Med splitter ny laptop, webhotell og domene, satt jeg her da. Klar til å lage en nettside. Problemet var at jeg ikke hadde den fjerneste peiling på hvordan jeg skulle gjøre dette. Jeg hadde aldri vært noen datafreak, og i begynnelsen føltes det nærmest som å måtte lære seg et helt nytt språk. Alt var nytt og læringskurven var bratt.

Den 29. april 2009 lyktes det meg å komme på nett med ei tom nettside, og slik ble den stående  i en måned. Smått om senn begynte den ene brikken etter den andre å falle på plass, og den 1. juni publiserte jeg altså min første turrapport. Jeg var i gang!

Verktøykassen fylles

Den første programvaren jeg hadde til disposisjon het Site Studio – et temmelig primitivt system etter dagens standarder, med relativt få maler å velge mellom og svært begrensede muligheter til å sette sitt eget preg på nettsidas utseende.

I 2011 gikk jeg over til RVSiteBuilder. Nå fikk jeg langt større spillerom til å designe nettsida slik jeg selv ønsket, i motsetning til å måtte bruke en ferdiglaget mal, slik som tidligere. Menyene kunne jeg plassere i en rad på toppen i stedet for i venstre marg. Jeg ble mer bevisst på fargebruken, og jeg begrenset meg til noen få farger som skulle gjennomsyre alle sidene. Layouten med flere nyanser av blått, i tillegg til okergult og hvitt hadde jeg i flere år.

I løpet av disse årene skjedde det imidlertid en revolusjon innen dataverdenen. Etter at smarttelefonen med dertil hørende touchscreen gjorde sitt inntog, gikk internettbrukerne mer og mer over til mobile plattformer. Nettbrett og telefoner tvang i stadig større grad PC’en til å spille andrefiolin. De webutviklerne som ikke var villig til å ta dette inn over seg, ble dømt nord og ned.

Responsivt (”mobilvennlig”) design ble et absolutt must. Altså et design som automatisk tilpasser seg skjermstørrelsen – det være seg smarttelefon, nettbrett eller smart-tv. Konsekvensen av å ikke legge om var at nettsider langt på vei ble uleselige, utilpassede og vanskelig å manøvrere i på de populære smarttelefonene.

Det var ingen vei utenom. WordPress ble installert med det responsive temaet Hueman (et ordspill på hue (kulør) og human (menneskelig). På nytt fikk jeg følelsen av å måtte lære meg et helt nytt språk. Samtidig var det ingen tvil om at WordPress kunne tilby uendelig mange flere muligheter enn det jeg hittil hadde disponert. I juni 2016 lanserte jeg ”Nye Helgetur” med responsivt design. Alle sidene måtte manuelt konverteres – en møysommelig prosess som ikke ble fullbyrdet før i februar 2017.

I mars 2018 oppgraderte jeg til temaet Hueman Pro, som er den nåværende versjonen, og som bl.a. har gitt meg mulighet for å ta i bruk skjermdekkende headere og slidere.

Utseendet fra 2011 til 2016. (Bilde: Wayback.com: 9.3.2016.)

---

Fasaden

Forsida er enhver nettsides ansikt utad. For min del har den vært gjennom store endringer fra en side som omtrent kun bestod av tekst til slik den fremstår i dag. Bildene i denne artikkelen gir et inntrykk av utviklingen i så måte.

Logoen besto opprinnelig av en stilisert ”h”. Denne benyttet jeg helt til jeg oppgraderte til WordPress. Fra da av tok jeg i bruk avtrykket av to fjellstøvler som motiv for logoen. Motivet er det samme i dag, selv om jeg har endret på utseendet.

Mye av det samme kan sies om faviconet, det lille ikonet som vises ved siden av adresselinja. Det besto også opprinnelig av en stilisert ”h”, før det ble til to støvelavtrykk og til slutt kun ”tuppen” av støvelavtrykket.

 

Interiøret

Helgetur er først og fremst ei nettside (eller blogg) som presenterer turbeskrivelser fra alle de atten helgelandskommunene og tilgrensende områder. Men her er også annet.

Allerede i 2005 – fire år før Helgetur så dagens lys – utarbeidet jeg oversikter over Helgelands 150 høyeste fjelltopper (”Topplista”) og 150 andre interessante fjelltopper (”Kronlista”), som i alle år siden har utgjort et grunnlag i turplanleggingen.

I 2008 begynte jeg å føre logg for den kommende nettsiden – noe jeg har fortsatt med til dags dato. Etter hvert fant jeg det hensiktsmessig å dele opp loggen i en fullversjon og en kortversjon. Loggen har flere ganger vært til hjelp for min egen del.

Etter en ide fra en framtredende debattant på Fjellforum, begynte jeg å lage titler for alle turrapporter – mer eller mindre fengende. Et slags slagord for hver tur, på sett og vis. En alfabetisk liste over alle titlene kom på plass i 2012.

Året etter installerte jeg Fjellforums eminente tjeneste ”Turkartet”, der man fikk mulighet til å plotte inn sine egne turer i kartet med link til de respektive turrapportene. Samme år, altså 2013, begynte jeg å legge ut årsrapporter – oppsummeringer av hvert enkelt turår.

I januar 2018 kom en rekke nye oversikter på plass i toppmenyen, f.eks. over dyre- og fugleobservasjoner, bestigninger og de mest langvarige turene. Jeg begynte også å legge ut turplanene mine som jeg utarbeider hvert eneste år i desember. Flere lister enn de som figurerer på Helgetur i dag blir neppe aktuelt.

Søkefunksjon, kategoriinndeling og tagger ble kjærkomne supplementer etter at jeg tok i bruk WordPress. Jeg prøvde også å sette inn diverse ”widgets” (miniprogrammer) som f.eks. aktivitetskalender (med linker til diverse arrangementer rundt omkring på Helgeland), men dette ble ingen videre suksess, og jeg tok det vekk.

I 2016 oppgraderte jeg til WordPress og responsivt design. (Bilde: Wayback.com: 3.3.2017.)

---

Besøksstatistikk

Fra første stund har jeg kunnet følge med på hvor mange besøk (“klikk”) Helgetur har hatt, og hvor lenge besøkene har vart. Per i dag er besøkstallet passert 350.000 siden statistikkprogrammet AWStats trådte i kraft.

De siste årene har antall klikk ligget på i overkant av 10.000 i sommermånedene og en del lavere de øvrige månedene. Rekorden for treff per måned er 13 766 og rekorden for dagsbesøk er 1628. Hovedsakelig kommer besøkene via Google, og er innom bare noen sekunder. Men det er også en mindre andel som er innom lenge, og som forhåpentligvis leser blogginnleggene.

 

Sosiale medier

Jeg har eksperimentert litt med sosiale medier opp gjennom årene. I 2012 opprettet jeg en Facebook- og en Twitter-side for Helgetur, men begge ble lagt ned etter tre måneder, da de ikke var noen videre suksess. Bl.a. var jeg slapp med å poste innlegg.

Etter omleggingen til WordPress, opprettet jeg i mai 2016 en ny Facebook-side. Fra denne begynte jeg å poste innlegg mer regulært, og det ble snart god respons. I skrivende stund er Helgeturs Facebook-side i ferd med å passere 1000 likes.

Nå er det sånn, at i motsetning til Facebook-grupper og privatpersoner, så har Facebook-sider (Pages) dårligere vilkår. Sider har m.a.o. mindre sjanse for å bli vist, så fremt man ikke er villig til å betale for det. Dette er helt bevisst politikk fra Facebook – trolig for å i størst mulig grad hindre Facebook-feeden i å bli ”oversvømt” av alskens bedriftsreklame.

Av denne grunn pleier jeg å promotere innleggene for et mindre beløp, slik at de skal ha en fair sjanse til å bli vist i feeden for et tilstrekkelig stort publikum.

Det nåværende utseendet med Hueman Pro og skjermdekkende header. (Bilde: Wayback.com: 22.12.2018.)

---

Blest

Allerede i Helgeturs barndom ble det blest omkring nettsida, da Kjell-Iver Johansen hadde tipset Helgeland Arbeiderblad om denne jyplingen av en blogger. Intervjuet med avisen kom på trykk 31. mars 2010, der fire turrapporter var gjengitt over to sider. For øvrig første gang jeg var i avisa siden jeg traff ildsjel Thor Bergesen og journalist Inge-Ove Tysens på toppen av Hjarttinden ved Aldersundet fire år tidligere. 2010 var også året da jeg for første gang ble kontaktet av en utenlandsk turist som hadde funnet fram til Helgetur.net.

I 2011 utkom boka Lomsdal-Visten – Det gjemte landets Villmark av Marius Nergård Pettersen på Lars Monsens forlag. Her var Helgetur referert til i to forskjellige avsnitt. Uten å ta noe av æren for boksuksessen, så kom både jeg og andre med innspill i research-fasen, noe forfatteren selv hadde bedt om. På tampen av året kom det fram at nettsida hadde blitt brukt i forbindelse med et jobbintervju.

Året etter ble jeg innkalt til møte i ei sensorgruppe av plan- og utviklingssjefen i Vefsn med tanke på videreutviklingen av den interkommunale ressurssiden Turkart Helgeland. Dessverre hadde jeg ikke anledning å møte.

To spesielt artige henvendelser i 2013 var fra Kystriksveien Reiseliv AS, som ønsket å bruke et av Helgeturs bilder i sin årlige reisehåndbok. Dette bildet (fra Trollvastinden på Vega) figurerer den dag i dag i reisehåndboka. Jeg fikk også en henvendelse fra en av forfatterne av bokverket Norges fiskeri- og kysthistorie om å benytte et bilde (fra Tjøtta).

Nevnte bokverk ble utgitt i 2014. En ny henvendelse kom dette året fra et annet stort og ambisiøst bokprosjekt, nemlig trebindsverket Nordlands historie. Her var en av redaktørene interessert i å bruke en rekke bilder, særlig fra Rødøy- / Meløy-området.

Storverket kom ut i 2015. I det første bindet, Håløygriket, var Helgetur representert med seks bilder. Dette året fikk jeg for øvrig den første forespørselen om å skrive en bokomtale. Mer om dette i bolken under.

I 2016 fikk jeg ingen større henvendelser, annet enn fra Våre veger – Nordens største fagblad for veg, anlegg og trafikk, som ønsket å benytte et bilde fra Værøya, ytterst i Lofoten (!)

På nytt ble jeg “innkalt” til intervju – denne gangen av Fjellforum, som ønsket å ta opp flere emner angående friluftsinteressen min, og hvordan den har utviklet seg gjennom årene. Intervjuet ble publisert på fjellforum.no 7. desember 2017. For øvrig ble jeg kontaktet av Meløy kommune angående bruk av bilder i utgivelsen På tur i Meløy dette året.

Den mest bemerkelsesverdige henvendelsen i 2018 kom fra en arkeolog ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim, etter at jeg hadde publisert en turrapport fra Haugvika i Sømna, der Norges eldste bordygde båt er funnet. Det viste seg at jeg hadde benyttet utdaterte kilder i beskrivelsen av den såkalte Haugvikbåten, og arkeologen var så vennlig å sende meg oppdaterte rapporter med de nyeste C-14-dateringene av treverket i dette sensasjonelle funnet.

Tidligere i år fikk jeg en forespørsel fra firmaet AirHelp om et skriveoppdrag. I kjølvannet av dette dukket et nytt skriveoppdrag opp – denne gangen fra Nordlys Opplevelser.

Når det gjelder henvendelser, så er de fra privatpersoner vanligst. Det gjelder som oftest kommentarer / tilleggsinformasjon til turrapporter eller spennende turtips. Til slutt kan det nevnes at gjennom årenes løp er det mange internettsider som har lenket til Helgetur. Alt fra Wikipedia-artikler om fjelltopper til reiseklubber i Sverige, Danmark og Tyskland.

 

Oppdrag

I tillegg til å låne ut bilder, for det meste gratis, har jeg ved noen få anledninger påtatt meg skriveoppdrag. Dette gjelder omtaler av bøkene Norges spiselige planter og bær av Edle Catharina Norman og Langt langsomt – på sykkeltur langs Kystriksveien av Lars Erik Sira. Dessuten oppdrag for nettstedene AirHelp og Nordlys Opplevelser. For øvrig har jeg bidratt med informasjon til en del interessenter, bl.a. Helgelands Blad.

 

Kuriosa

Så godt som alle henvendelsene jeg har fått er hyggelige. Men jeg legger ikke skjul på at jeg  også har mottatt noen mindre hyggelige tilbakemeldinger. F.eks. fikk jeg en illsint mail fra en mann på Sandhornøya i Salten som mente at alle på øya følte seg krenket da jeg hadde navngitt øyas store sandstrand feil. Jeg hadde brukt det samme navnet som Kartverket på dette tidspunktet opererte med, nemlig Sandviksanden. Det riktige navnet skulle visstnok være Langsanden, noe jeg straks rettet opp.

Normalt sett har jeg ingen motforestillinger mot å låne bort bilder. Det hender seg jeg får betalt, men stort sett låner jeg ut gratis mot en referanse enten til meg som privatperson eller nettsida Helgetur.net. Det jeg ikke er så begeistret for, er når jeg oppdager at bilder fra nettsida har blitt brukt uten referanse eller at jeg har gitt aksept for dette – særlig hvis bildene blir benyttet i kommersiell sammenheng.

I ett tilfelle fra såpass nylig som 2016 var det Visit Bodø som var synderen. Jeg registrerte at et av bildene mine fra den eiendommelige sandstranda i Hovdsundet nord for Bodø var lagt ut på Visit Bodøs nettsider uten at jeg hadde blitt forespurt. Bildedataene var blitt manipulert, slik at kilden ikke skulle oppdages. Det var selvsagt heller ingen referanse til hvor bildet var ”lånt” fra. Da jeg i en vennlig tone per mail gjorde Visit Bodø oppmerksom på at det var ugreit å bruke bilder uten tillatelse – særlig når de selv er en kommersiell aktør, og jeg selv stort sett jobber gratis, fikk jeg ikke noe svar tilbake. Men jeg registrerte at bildet var blitt fjernet kort tid etterpå.

En annen kuriositet, som bare indirekte har noe med nettsida å gjøre, var da jeg fikk slått av en prat med villmarkskjendis Lars Monsen i november 2014. En ting var å være tilskuer til showet ”Vilt og vakkert” i Bodø kulturhus et par år tidligere. Noe annet var det å stå i baren på Piccadilly i Bodø og slarve om Lomsdal-Visten, og hvor mye i skyggen dette villmarksområdet gjerne kommer sammenlignet med f.eks. Børgefjell. Lars Monsen hadde aldri vært i området før innspillingen av tv-serien ”Monsen på villspor”.

En sommerkveld i fjellet for 17 år siden var det at ideen til Helgetur fødtes.

---

Framtidstanker

Hvorfor i all verden har jeg påtatt meg alt dette arbeidet?

Jeg får vel si som Lars Enga, mannen som bygde steinhytta Borgen med bare håndkraft utpå en skrent høyt ovenfor bygda Bardal i Leirfjord: Det var artig å se om jeg fikk det til!

Hva vil så framtida innebære for Helgetur.net?

Det som er helt sikkert er at jeg kommer til å fortsette å gå turer overalt på Helgeland, og skrive turrapporter fra disse. Så sånn sett blir det ingen forandring. I tillegg blir jeg å oppdatere diverse lister rundt årsskiftet. Men noen videreutvikling av nettsida ser jeg ikke for meg. I sin nåværende drakt framstår den i grunnen slik som jeg ønsker.

Jeg hadde på ett tidspunkt noen vidløftige tanker om å kjøpe meg drone og legge ut filmsnutter fra spektakulær natur. Men ved nærmere ettertanke tror jeg ikke dette er noe for meg. Det spektakulære får ungdommen ta seg av. Jeg vil nok fortsette i kjent stil med å formidle natur- og kulturinntrykk med noe så traust som det skrevne ord, supplert med bilder.

Fortsatt er mye ubeskrevet fra dette storartede og mangfoldige Helgelandet som vi alle er en del av – og som vi alle bærer preg av.