# 281 • 21. mars 2005

Whiteout på toppen

Med nye skifeller tok jeg meg til topps på Krutfjellet. Jeg startet turen ved vestenden av Krutvatnet i et kaldt men fint vær. Jeg var usedvanlig tidlig ute, og det viste seg å spille en avgjørende rolle for å lykkes med å nå toppen.

Det var en strek i regninga at Krutåga gikk åpen, men jeg fulgte elva nordover til Børgefjellfisk, der den var islagt i et rolig parti. Fra Krutvatnet tok jeg meg oppover et kupert landskap med fjellrygger, bekkedaler og små tjønner.

Det ble atskillig mildere i været da sola kom opp, og jeg gikk kun med en tynn genser på overkroppen. Skiføret var ideelt – hardt, men aldri isete. Litt laussnø oppå gjorde at det ble løype, noe jeg seinere skulle vite å verdsette.

Utsikten innover Sverige var storslått. De høye fjellene rundt Tärnaby var iøynefallende. Løypetraseene i alpinanlegget syntes tydelig. Jeg så også store innsjøer lenger mot øst, og topper i Vindelfjällets naturreservat, Vest-Europas største reservat.

Det skyet etter hvert over og det ble gråere, uten at det gjorde noe særlig. Det som var langt mer bekymringsfullt var de våte og kritthvite skymassene som var på vei fra vest. Jeg så at fjellene i vest ble borte i skyene. Dette var helt i tråd med værmeldinga om mildvær.

Idet jeg nådde toppen (1379 moh) var skyene over meg. (Skjønt – den aller høyeste toppen av det store Krutfjellet ligger 2,5 km lenger vest og er 26 m høyere.) Alt ble hvitt! Jeg så absolutt ingenting rundt meg, men kunne ane at det gikk nedover i alle retninger.

Heldigvis klarte jeg såvidt å skimte løypa mi. Den ble fulgt slavisk nedover. Det ble etter hvert bedre å se, men det var vanskelig å holde løypa mange steder.

Jeg nådde altså toppen i grevens tid. Det er ikke første gangen dette inntreffer. Hadde jeg vært ti minutter seinere ute ville jeg neppe ha nådd til topps.

Skifellene fungerte utmerket, og jeg beholdt dem på hele turen. Fikk dessuten prøvd ut de nye skiene på en skikkelig fjelltur. De var lette men solide. En familie på fire var ute på tur ovenfor Krutvatnet.

Av dyreliv så jeg 13 gjess svømme på elva, før de tok til vingene og fløy i formasjon vestover. Så dessuten en del spor av større dyr. Ved et par steder lå det små pelsdotter spredt utover i snøen. Fant ut at det måtte ha vært av lemen.

I starten av turen var jeg litt engstelig for at den ene skiskoen skulle ryke. Sålen revnet litt fra selve skoen, men det ble aldri noe stort problem ut av det. Jeg ble god og sliten!