# 195 • 21. april 2000

Som kjerringa mot strømmen

Været var langt fra det beste da Jan og jeg var klare til start. Vi hadde kjørt til vestsida av Røssvatnet, nærmere bestemt til Bjørnåsen, nord for Åkervika – i den hensikt å bestige Kjerringtinden med ski. Et massivt skylag dekket himmelen, og det var regndråper i lufta. Likevel var vi i stand til å se toppen av tinden.

Turen gikk først vestover, gjennom noe glissen bjørkeskog, før vi krysset Stikkelvikelva som fremdeles var igjenfrosset. Omsider sto vi ved foten av Kjerringtinden. Tvilen hadde gnagd hele veien om det i det hele tatt var hensiktsmessig å forsøke seg på en bestigning i dag – både med tanke på de svake konturene i snøen og det faktum at det allerede nå begynte å bli merkbart med vind.

Det mest fornuftige ville vel vært å gi seg, men da vi til vår overraskelse fikk se noen andre folk på vei mot toppen, ble vi inspirert til selv å gjøre et forsøk.

Oppover fjellryggen fulgte vi til dels skiløypa til de andre tindebestigerne. Snart fikk vi en fin utsikt utover det store og islagte Røssvatnet. Under en liten pause skulle jeg fikle fram en kopp fra sekken. Men jeg glapp taket i denne, med det resultat at koppen seilte elegant nedover fjellsida i stadig økende hastighet, før den forsvant ut av syne og ned i avgrunnen!

I det vi nærmet oss toppen (1395 moh) ble vi innhyllet i skodde, og sikten forsvant fullstendig!

De andre folkene så vi ikke noe mere til, og de måtte ha fortsatt ned ryggen på nordsida av Kjerringtinden. På turen hadde  jeg betydelig trøbbel med fellene, som ikke ville sitte ordentlig.