# 189 • 20. september 1999

Ikke på topp

Jeg hadde egentlig tenkt meg til Breidvasstinden i det fine høstværet, men innså etter hvert at det ville bli for drøyt.

Fra Tosbotn gikk jeg opp fjellryggen Bjørnstokkhevelen, før jeg tok meg opp et bratt parti opp mot Rånafjellet. Jeg fulgte så Rånafjellet og indre Rånafjellet videre. Det var noen flotte høstfarger i fjellet denne septemberdagen, og utsikten bakover mot Tosen var heller ikke å forakte, tross mye motlys.

Det er noen nydelige høstfarger i naturen. Utsikt mot Tosbotnøya og utover Tosen.

Opp langs fjellryggene var det mange små varder. Sannsynligvis har disse stått i uminnelige tider. Jeg kom etter hvert opp til det avlange vatn 821 (tidligere feilaktig benevnt som Kaffivatnet på M711-kartene), men hadde på dette tidspunktet begynt å miste troa på å nå til topps.

Jeg innså mens jeg satt og så utover vatnet at Breidvasstinden lå litt for langt unna, med tanke på det sparsomme dagslyset på denne tida av året. Høydedifferansen hadde jeg nok dessuten undervurdert, da turen starter helt nede ved havnivå. Terrenget var heller ikke av det enkle slaget. I tillegg veide sekken en del. Sist men ikke minst var det fysiske overskuddet ikke på topp. Etter en time ved vatnet tok jeg fatt på tilbaketuren. Jeg observerte fem ryper.

Den lave høstsola gir noen spennende lysvirkninger.

Jeg tenkte meg opp på Breidvasstinden (1224 moh), men så langt kom jeg ikke.

Her ved vatn 821 gjør jeg vendereis.

Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1999.