# 91 • 11. september 1993

stjernestjerne

Info
  • Start: 10:45
  • Framme: 13:00 (Durmålstinden)
  • Tilbake: 18:15
  • Starttemp.: + 10°C
  • Vær: Delvis skyet / sol. Vind på toppene.

Nye horisonter

Ettersom den lenge planlagte storturen fra Stavassdalen til Elgviddevatnet og videre sørover forbi Jordbruvatna hadde endt i fiasko, var jeg innstilt på å måtte vente helt til neste sommer før jeg gjorde et nytt forsøk. De nevnte vatnene og fjellområdene rundt hadde jeg kun hørt snakk om, men aldri sett i virkeligheten. Derfor var det med betydelig skuffelse at jeg måtte legge inn årene allerede ved Feitskardvatnet for knappe tre uker siden.

I ettertid hadde jeg kommet fram til at det skulle være mulig å se Jordbruvatna fra en nokså lett tilgjengelig topp i Tosfjellet. Hvis så var tilfelle ville det være et solid plaster på såret, og noe som jeg denne vakre høstdagen hadde ambisjoner om å teste ut.

Turen gikk først oppover mot Steinhytta, før jeg fulgte fundamentene av den gamle telegraflinja innover mot Mosvatnet. Fra dette flotte fjellvatnet, som jeg for øvrig kun har besøkt vinterstid før, tok jeg meg oppover mot Durmålstinden (978 moh.).

Både Tosen og havgapet kommer plutselig til syne.


Tosbotn sett fra Tosenfjellet.


Durmålstinden, som ligger rett over Tosentunellen, er en svært medgjørlig og avrundet fjelltopp. Likevel var det noe bratt og steinete ned fra toppen, på vei videre. Utsikten mot Tosen og Tosbotnet var fin, men jeg lot meg nok fascinere enda mer av horisonten, som kunne ses utenfor Sømnafjellene.

Jeg fulgte i grove trekk kommunegrensen mellom Grane og Brønnøy, og etter å ha gått over topp 962 nærmet jeg meg topp 1 013, hvorfra det skulle være mulig å se Jordbruvatna, ifølge beregningene jeg hadde gjort.

Forhåpningene ble innfridd! Ikke bare kunne jeg beskue begge Jordbruvatna. Også Grunnvasstinden, som jeg også bare kjente fra andres fortellinger og egne kartstudier, åpenbarte seg. Det samme gjorde et stort og omfangsrikt fjellområde, som unektelig så goldt og nakent ut – men likevel ubeskrivelig forlokkende og spennende. La merke til at det lå is i nordenden og midtpartiet av øvre Jordbruvatnet, så i disse traktene er det nok seint.

Nye horisonter.


Øvre og nedre Jordbruvatnet med Grunnvasstinden t.v. Også Visttindan og store Finnkneet er synlig herfra.


Disse traktene må besøkes – forhåpentligvis allerede neste sommer.


De mektige inntrykkene til tross – jeg måtte komme meg ned før det ble mørkt. En fjellrygg, som tidvis var litt småtrøblete, ble fulgt nedover mot Vesterfjellet, før jeg til slutt skrådde ned i Mosvassdalen.

Rypejakta startet i dag, og jeg både så og hørte jegere – særlig øst for Durmålstinden. Selv observerte jeg om lag ti ryper. Ved Mosvatnet stod det en kar og fisket da jeg gikk forbi.

Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1993.