Rossvollfjellet

Tur nr. 315 / 30. desember 2006

stjernestjerne

  • Start: 10:40
  • Framme: 16:50
  • Starttemp.: 0°C
  • Vær: Overskyet.

Vintervandring langs Vefsna

rossvollkaEtter at jeg hadde parkert bilen min ved Ramnå, der vi hadde planlagt å komme ned fra fjellet, kjørte Jan og jeg i hans bil til utgangspunktet Skog, like sør for Mosjøen.

Været var overraskende godt – det var overskyet, men skydekket lå høyt. Vi fulgte til å begynne med en veistubb, og tok oss så videre opp på det skogkledde Sneppfjellet. Tross sin lave høyde hadde vi en fantastisk utsikt nordover mot byen og Vefsnfjorden.

Vefsnas utløp i Vefsnfjorden.


Planen var å følge den høyeste ryggen av Rossvollfjellet sørover, med Bjørnådalen på vår venstre side og Vefsna til høyre. Det viste seg å være veldig fint å gå. Av og til gikk vi gjennom glissen furuskog, men etter hvert tok grana mer og mer over.

Ikke noe særlig med skiføre! Men en fottur innover Rossvollfjellet er et godt alternativ.


Vi fulgte en sti et godt stykke. Fra tid til annen fikk vi flotte utsyn oppover Vefsna eller nedover mot byen og fjorden. Vi passerte tre store tjønner: Bruengtjønna, Grannestjønna (Mølntjønna) og Arntjønna. Alle var delvis eller helt dekket av ei blank, tynn isskorpe. Det var noen få hytter ved tjønnene. Ved Arntjønna gikk vi forbi en nydelig bålplass i vannkanten, rett under ei furu.

Oppover Vefsna mot Grøva og Kvalfors.


Vår eneste pause var her ved Grannestjønna.


En liten utfordring fikk vi, da vi måtte bruke all vår kraft for å hoppe over en stilleflytende bekk. Urdskarddalen, ei djup kløft av en dal, fascinerte oss. Vi hadde den til venstre for oss et par km. På østsida av Bjørnådalen kunne vi se huset og rydninga i Bjørnålia, og litt seinere lyste det fra huset på Ravassåsen.

Det ble etter hvert såpass mørkt at jeg måtte på med hodelykta. Ned mot Svarttjønna var det bratt og tettvokst granskog, men nede ved tjønna kom vi på en skogsbilvei. Denne fulgte vi et lite stykke, før vi avsluttet langs en kjerrevei som slynget seg nedover mot Ramnå.

Turen ble på ca 15 km, noe som både Jan og jeg var godt fornøyd med, årstida tatt i betraktning. Vi hadde en liten pause, ellers gikk vi konstant. Folk så vi ikke, men derimot en storfugl som plutselig fløy opp.

You may also like...