Lovundfjellet

Tur nr. 184 / 18. juli 1999
  • Start: 14:25
  • Framme: 15:55
  • Tilbake: 16:55
  • Vær: Lettskyet / sol.

I Lundura

Omsider hadde Jan og jeg klart å komme oss utover mot Lovund – denne svært så karakteristiske øya på Helgelandskysten. Planene hadde vært der, men det hadde alltid kun blitt med snakket. Da vi ankom øya i går, fant vi oss en mer eller mindre tilfeldig teltplass på østsida av øya, før vi utpå kvelden deltok i festlighetene i forbindelse med de årlige Skjærgårdsdagan.

Mens vi satt og tok oss noen forfriskende øl, så vi at tåka var iferd med å lette fra det bratte Lovundfjellet. Dette lovet virkelig godt for morradagen!

Søndagen slo til med godvær, akkurat slik vi hadde “spådd” i natt, og følgelig satte vi oss som mål å bestige det 623 meter høye Lovundfjellet i løpet av dagen. Men ettersom teltplassen vi hadde funnet oss ikke var særlig trivelig, ville vi se oss om etter en ny base. Dermed tok vi med oss pikkpakket og forflyttet oss til nordvestsida av den lille øya – nærmere bestemt til Lundvollen, nedenfor Lundura.

På vei mot Lundvollen.


I tillegg til en ukuelig optimisme og fremtidstro blant befolkningen på Lovund, noe som har resultert i mange arbeidsplasser, høy sysselsetting, tilflytting og et stadig økende folketall, er vel Lovund først og fremst kjent for sin store koloni av hekkende lundefugl. Hvert eneste år, den 14. april, kommer enorme mengder lundefugl (eller sjøpapegøye) inn fra havet for å hekke i Lundura. Når sant skal sies er det ikke bestandig fuglene ankommer denne datoen, men fra gammelt av heter det seg at de kommer den 14.

Fra vår nye teltplass rett nedenfor Lundura så vi til stadighet fugl fly utover havet og komme inn igjen, selv om det snart begynte å nærme seg slutten av hekkesesongen.

Jan og jeg bestemte oss nå for å prøve å bestige Lovundfjellet, og vi håpet at det lot seg gjøre fra denne kanten. Av hensyn til fuglene gikk vi helt i utkanten av ura. Vi skulle ikke høyt over havet før vi fikk en formidabel utsikt over den nordlige Helgelandskysten. Svartisen, Hestmannen og Nesøya viste seg alle, men flottest var Træna.

Vi får en flott utsikt nordover Helgelandskysten fra Lundura – og ikke minst ned mot bebyggelsen på Lovund.


Hamnholmen.


Hestmannen (571 moh) i nordøst.


Træna med den 338 m høye Trænstaven i nordvest.


Nesøya rager kun 254 moh i nord-nordøst.


Terrenget ble etter hvert brattere. Jan valgte å gi seg på vel 300 moh., mens jeg fortsatte videre oppover fjellsida til jeg var på ca. 450 moh. – på oversida av Lundura. Her var det såpass luftig at jeg rett og slett ikke tok sjansen på å gå noe høyere. En og annen sau lot seg derimot ikke affisere av brattheten, så lenge det var grønne og saftige gressganger å trakte etter.

Nesten nede igjen traff vi på to fugleentusiaster fra Østlandet ved en utkikkspost med info-tavler om Lovunda/Lundeura naturreservart.

Det ble i ettertid klart for oss at det var forbudt å bevege seg inn i naturreservatet så lenge det fortsatt var hekketid, og det var det altså. Fjorten dager gjenstod før forbudet opphørte. Dette burde vi selvsagt ha sjekket, men lite var å gjøre med det nå. Resten av dagen ble brukt til småturer i nærområdet og avslapping i leiren, denne fine sommerdagen langt ute i havgapet.

Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1999.

You may also like...