# 44 • 17. mars 1991

Fort gjort

Hard skare med noen få cm laussnø oppå gjorde at turen rundt Litjfjellet, som jeg også gjennomførte i fjor og i forfjor, ble unnagjort på mindre enn fem timer. De fine forholdene tillot at jeg kunne gå til fots fra Blåfjellneset og oppover Martastripa til Skardforsen. Først her oppe spente jeg på meg skiene, og la i vei innover Svenningskardet langs ei scooterløype. Ikke bare var føret av ypperste merke, også været viste seg fra sin aller beste side i dag med strålende sol fra en klar og blå himmel.

Idet jeg rundet Litjfjellet (584 moh.) kom jeg inn i et lettgått terreng bestående av mer eller mindre snaufjell, og det var bare en nytelse å være på skitur i fjellet på en dag som denne.

Oppe på fjellknausen før det for alvor bærer nedover mot furuskogen i Dempa så jeg folk. Det viste seg at det var Tormod og Ingjerd Brandser som var ute i finværet. Brandser, rektor ved Grane barne- og ungdomsskole i en årrekke, var et kjent fjes, og vi kom i prat. Det var også andre turgåere å se i de samme traktene.

Ned gjennom Dempa gikk det unna, og det tok ikke mange minuttene før jeg var på Stavassveien. Til min overraskelse var veien brøytet og kjørbar med bil. Jeg tok så innover mot Langvatnet, der jeg la ut på isen, før det bar nedover granskogen mot Svenningdalen. Til slutt var det bare å følge veien hjem igjen.

Det var skispor å se nærmest overalt. Tidlig på turen, mens jeg fortsatt befant meg på Vestersidveien, observerte jeg et ekorn som pilte oppover en trestamme. Ellers lite dyreliv å se.

Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1991.