# 280 • 1. januar 2005

I mulm og mørke

På den første dagen i det nye året, som for øvrig var offisiell sørgedag for tsunamikatastrofen i Asia, fant jeg ut at jeg ville ta meg en tur. Hele turen foregikk i mørke – fra start til slutt, og turmålet var (selvfølgelig) Svartvatnet.

Jeg fant fort ut at ski egnet seg dårlig langs den brøytede veien. Derfor la jeg skiene fra meg og gikk med skisko og skistaver oppover, noe som var lettere. Et tjukt skydekke gjorde det ekstra mørkt. Likevel så jeg både Orion og Karlsvogna tidvis. Det gikk fint å følge veien, selv om jeg en sjelden gang var borti brøytekanten.

Ble litt overrasket over hvor mye granskog det var oppover. Ikke før jeg nærmet meg Svartvatnet ble bjørka det dominerende treslaget. Snudde nedenfor gården Svartvatnet.

Snøen var isete og våt nede ved Vefsna, men oppover i høyden var det minusgrader, og det var nysnø både på veien og på trærne. Litt småglatt den aller siste biten ned mot bilen. Mot slutten av turen kom for øvrig månen fram og skinte gjennom skyene og trekronene.

Utrolig mange lemen å se langs veien. Så ca. ti stykker på vei oppover og halvparten så mange på nedoverturen. Hørte dessuten markante fugleskrik i nærheten av Svartvatnet. Prøvde meg på et lite bål, men det ble ingen videre suksess.