# 218 • 23. september 2001

Uten kart og kompass

I et nydelig høstvær startet Bjørnar og jeg denne turen ved Oppdal skisenter – Vangslia, nær Oppdal sentrum, sør i Sør-Trøndelag. Vi gikk først rett oppover lia i nordlig retning langs skitrekket, men dreide etter hvert mot høyre, og innover Ådalen. Vi hadde ikke noe spesifikt mål for turen, annet enn å komme oss opp i høyden og få litt utsikt. Kart og kompass hadde vi ikke med oss, men i følge NAF veibok (!) var det en 1600-meterstopp i området ved navn Blåøret, som vi på forhånd snakket litt om å ta sikte på.

Etter å ha tatt oss opp lia på østsida av Ådalen kom vi på snaufjellet. Det er de vide, relativt slake terrengformasjonene som regjerer her, og foran oss lå det et fjell som nok kunne være Blåøret. Men ettersom vi befant oss i slutten av september, måtte vi også tenke på at det ble tidlig mørkt. Derfor ga vi opp 1600-metringen, og rundet mer og mer vestover. På nytt gikk vi over Ådalen, som var fort gjort så høyt oppe. Målet forandret seg stadig, og vi gikk mer eller mindre på måfå. Til slutt bestemte vi oss for å sikte oss sørover, mot den høyeste av toppene rett ovenfor Vangslia, på ca 1362 moh.

I den klare høstlufta hadde vi en herlig utsikt mot bl.a Sunndalsfjella og Dovrefjell. Drivdalen, som ved Oppdal skifter retning før den går videre vestover, var også et flott skue. Vi tok oss ned Vangslia igjen og tilbake til utgangspunktet. Godt og varmt turen gjennom, selv om jakken måtte på mot toppen.