# 452 • 17. mai 2014

 

Med flagget til topps – en markering av Grunnlovens 200-års jubileum

17. mai var her med korpsmusikk, barne- og borgertog, pølser og is. Ikke en hvilken som helst 17. mai riktignok. I år var det nemlig 200 år siden den norske Grunnloven ble vedtatt av riksforsamlingen på Eidsvoll – et jubileum som selvsagt måtte markeres i en eller annen form. Men hvordan? Når sant skal sies fristet det lite å bruke fridagen i folkekaoset i byen. I stedet ville jeg på tur, og hvor var det vel mer naturlig å feire vårt frie land enn i den mangfoldige norske naturen?

Etter å ha vurdert flere turalternativer kom jeg fram til at Junkerfjellet i Bodø kunne være aktuelt. Et litt stramt tidsskjema kombinert med ustabile værprognoser, gjorde at jeg ikke kunne være for ambisiøs med tanke på turmål, og i så måte passet Junkerfjellet meg utmerket. Dit var det til og med vei opp.

På vei mot Junkerfjellet.

---

Fra Bestemorenga begynte jeg å følge grusveien som i sin tid ble etablert av forsvaret. En bom vitnet om at motorisert ferdsel ikke var tillatt for uvedkommende. Veien snodde seg gjennom et slakt terreng med mye kratt og småskog langs sidene, før det ble noe brattere opp mot fjellets topp (283 moh.).

Det første jeg la merke til var selvsagt masta på toppen, men at det også var bygd en gapahuk på toppen klarte jeg ikke å erindre fra de to foregående turene jeg hadde vært her oppe. Utsikten var mer enn god nok belønning for “strevet”. De sentrale delene av Bodø med flystripa var som forventet godt synlig fra toppen. Og tross en noe grå dag var de fleste av landemerkene som omgir byen iøynefallende, så som Børvasstindan og Fugløya.

Bodø.

---

Nordlandsbyen ligger ved nordvegen – vegen mot nord – som har gitt landet vårt navn.

---

Så var det fram med det norske flagget, som flagret godt i vinden mens jeg speidet utover byen og kysten. For tusen år siden seilte langskipene og knarrene langs leia, før jektefarten mot hovedstaden Bergen tok over i middelalderen. Etter svartedauden ble Norge et lett bytte for Danmark, og først i 1814 var “400-årsnatten” over – samme år som Grunnloven ble skrevet. Reell selvstendighet fikk vi jo ikke før i 1905, da unionen med Sverige ble avsluttet – en selvstendighet vi fikk beholde i 35 år.

Med flagget til topps!

---

Et furet og værbitt land.

---

Både på vei oppover og nedover traff jeg på en god del folk. Det var også turgåere å se oppe på fjelltoppen. Tydelig at det var flere som tenkte i samme baner som meg selv, noe jeg nok en gang fikk bekreftet da jeg traff på en jentegjeng, der den ene av dem hadde et flagg stikkende opp av sekken.

Vågøyvatnet og det noe større Soløyvatnet i bakgrunnen.

---

Vinden forsvant på vei nedover mot Bestemorenga, og med hvitveis og hestehov langs veigrøftene og et yrende fugleliv i skogen bredte det seg en følelse av vår og en natur som våkner til liv igjen etter en lang vinter.

Jeg kunne selvsagt stresset nedover mot bilen fortest mulig, men i stedet gikk jeg og satte meg på en benk, der jeg hadde en nydelig utsikt ned mot Vågøyvatnet. En betydelig andel av rullen med lakrissjokolade gikk for øvrig ned på høykant de få minuttene jeg satt her – det vil si alt sammen…

Et flott utsiktspunkt i Bodømarka.