# 215 • 14. – 16. juli 2001

Dag 1 (av 3):

Entré Træna

Ankom Træna med hurtigbåten “Helgeland”. Vind fra sørvest førte til høye bølger over Trænfjorden. Fra kaia begynte jeg å følge en vei vestover for å finne meg teltplass. Hadde såvidt begynt å gå, da jeg ble stoppet av en som lurte på om jeg skulle til rorbuene.

Fant en egnet teltplass ved veien, nord på Husøya. Ingen fin plass, men den ga ly for den verste blesten. Vindkastene var sterke og regnbygene piskende, selv om de var kortvarige. Fikk hentet vann ved gjestegården.

Træna kirke er en korskirke fra 1773.

---

I ni-tida gikk jeg den korte veistubben opp mot Petter Dass-kapellet, som var låst, og videre opp mot vanntårnet. Flott utsikt! Fjellene på Sanna er nesten magiske.

---

Dag 2 (av 3): Husøya rundt

På kanten av stupet

Våknet til et høyst akseptabelt vær. Overskyet, men både vinden og regnet var borte. Jeg tok fatt på en tur rundt Husøya. Gikk først ned på et svaberg helt nord på øya, der jeg hadde en fortryllende utsikt mot fjellene på Sanna. Jeg fulgte så for det meste vestsida av øya til et nes lengst sør på Husøya. På denne strekninga måtte jeg rundt to “valer”. Ved den siste var jeg ikke særlig høy i hatten ettersom det foregikk skyting på skytebanen. Skuddene hørtes meget godt, selv om jeg etter alt å dømme var utenfor fare. Jeg så dessuten rett inn i den mektige Kirkhelleren på Sanna.

Flott utsikt mot Trænstaven på naboøya Sanna.

---

Jeg gikk så via Ærøya til Hikelen, og besteg den 97 m høye knatten. Den minnet om Lovunden i miniatyr, syntes jeg. Bratte sider og en jevn, svakt hellende gresslette oppover mot toppen. Herfra var det en helt suveren utsikt over praktisk talt hele Helgelandskysten og mer til. Klarværet i øst gjorde at jeg så fra Fugløya i Gildeskål i nord til Sømna i sør, fra Okstindan i øst til de fantastiske fjellene på Sanna med storhavet utenfor i vest. Rett nedenfor den bratte kanten var det noen som drev på og fisket fra en småbåt.

Jeg lå lenge i gresset og bare nøt tilværelsen. Denne utsikten var turens høydepunkt, bokstavelig talt. På vei ned innså jeg at jeg hadde valgt en vanskelig vei opp. Jeg kom på en sti som var grei å følge.

Tok så en avstikker til sydspissen av den lille øya Hikelen, før jeg snudde og gikk til moloen på Ytrehakksholmen. Både Ærøya, Hikelen og Ytrehakksholmen er forbundet med vei til Husøya. Fra moloen fulgte jeg veien inn mot bebyggelsen på østsida av Husøya. De gamle, små husene lå tett i tett, og dannet et sjarmerende bygningsmiljø. På flere av hustakene var det skarer av måse som klamret seg fast.

Kom tilbake til teltet på ettermiddagen. Jeg laget middag og kaffe på de samme svabergene der jeg hadde startet turen. Jeg hadde mange pauser, og jeg nøt hvert skritt på turen rundt øya. Så stor og fin moltekart. Langs Sannasundet lå det 15 mærer, og laksen hoppet villig.

Seinere på kvelden gikk jeg opp mot vanntårnet. Da fikk jeg se ei ørn som satt nede i fjæresteinene, før den fløy av gårde. En del folk å se, særlig mot kveld, både ved vanntårnet og i området ved kaia. Flere småbåter var utpå, samt et par seilbåter.

---

Dag 3 (av 3):

Rotbløyte i Rondslottet

Etter å ha vært velsignet med godt vær på turen rundt øya, begynte det så smått å regne like etter at jeg hadde gått og lagt meg. Det ble bare verre og verre utover natta. Teltet tok inn vann. Det dannet seg store dråper på innsida av teltduken, som dryppet ned på liggeunderlaget og rant mot kroppen. Soveposen ble våt, og da jeg skulle ta en titt under liggeunderlaget var teltet gjennomvått!

Klokka 4:30 hadde jeg fått nok. Jeg pakket sammen og gikk ned mot kaia for å vente på hurtigbåten som gikk klokka 6:20. Det var flere folk som skulle ta båten innover.

Denne nattens erfaring tilsier at teltet er fullstendig utslitt. Det tåler hverken regn eller vind. “Rondeslottet” er overmodent for utskiftning.