Nasafjellet

Tur nr. 381 / 23. april 2010

stjernestjerne

  • Start: 15:50
  • Framme: 18:25
  • Tilbake: 19:25
  • Vær: Sol fra klar himmel.

nasa01-hoved.JPG

Solskinn og silkeføre

nasakaÅtte måneder hadde gått siden jeg sist besteg en fjelltopp. Og åtte år hadde gått siden jeg sist var på tur i Saltfjellet! Det ble en sein start da jeg satte nesen mot Nasafjellet, sørøst i Saltfjell-området, men hva gjorde vel det da sola skinte fra en skyfri himmel denne flotte ettermiddagen.

Jeg var spent på føret da jeg la i vei fra E6 og oppover ei skiløype langs Stokkabekken, men frykten viste seg totalt ubegrunnet. Skiføret – i likhet med været – viste seg utmerket. Klarte å ødelegge solbrillene mine da jeg skulle ta dem opp av sekken, men de greide likevel å gjøre nytten.

nasa02.JPG

Drømmevær og drømmeføre. Mot Bolna i nordvest.


Den ene flotte fjellformasjonen etter den andre kom til syne, deriblant Bolna og Ørfjellet. Nord for Junkerdalen tronet Solvågtinden m.fl, mens Junkerfjellet og Okstindan tok mye av oppmerksomheten i sør.

Nasafjellet er svært avrundet i formen, og jeg var ei stund litt i tvil om hvor selve toppunketet befant seg, men etter å ha kommet opp til en nedsnødd varde (1211 moh.) var det ikke lenger tvil. Riksgrensen lå imidlertid drøye 200 m lenger nordøst på fjellet, og jeg fortsatte til riksrøys nr. 227.

nasa03.JPG

Riksrøys nr. 227.


Innover Sverige så jeg inn i en uendelig hvit fjellheim. Men midt i alt det hvite, rett nedenfor fjelltoppen, så jeg en prikk og et strek. Det var et telt og en mann. Ikke ofte å se vinterteltere på disse kanter av landet! Gikk tilbake til toppvarden igjen, der jeg tok en matpause.

nasa04.JPG

Toppen av Nasafjellet. Helt til høyre i bildet kan grensevarden skimtes.


nasa05.JPG

Saltfjellets høyeste topp, Ørfjellet (1751 moh), tar seg bra ut i nord.


nasa06.JPG

Sol og finvær!


nasa07.JPG

Forholdene i fjellet kan ikke bli bedre!


Nedoverturen var rett og slett en drøm. Det var en rein og skjær nytelse å suse nedover den slake fjellsida på dette silkeføret. En av de flotteste nedkjøringene jeg noen gang har hatt! Kun 22 minutter brukte jeg fra toppen og ned til E6 – en distanse på ca. ei halv mil.

nasa08.JPG

Et litt anstrengt smil.


En god del dyrespor var å se. På toppen av Nasafjellet var det skuterspor, og jeg kunne også se ei skuterløype som strakte seg innover Sverige. For første gang fikk jeg bruk for kartbladet “Virvatnet”. I 1635 åpnet det en sølvgruve i Nasa / Nasafjellet, på svensk side. Les mer om dette her.

You may also like...