Skjørlægda

Tur nr. 119 / 23. – 24. juli 1995

stjerne

Dag 1 (av 2):

  • Start: 19:25
  • Framme: 22:50
  • Vær: Overskyet. Regnbyger.

Retur til lægda

Allerede dagen etter at Jørn og jeg hadde tatt turen innover mot Storvatnet, innerst i Skjørlægda, var jeg på tur igjen. Også i dag var startstedet Sandvikbakken i Eiterådalen, og som i går var turmålet Storvatnet. Men denne gangen hadde jeg med søstera mi, Merethe, i stedet for Jørn. Starttidspunktet var også et helt annet enn i går, da klokka hadde rukket å bli halv åtte på kveldingen før vi var i gang. Det hadde imidlertid lite å si, ettersom vi hadde med oss telt. Planen var altså å overnatte ved vatnet.

Turen innover den skogkledde dalen forløp greit. Selv om det er et stykke å gå, så er det god sti nesten helt fram, og ingen bakker av betydning. Dessverre var ikke været av beste sort, og regnbygene kom og gikk. Heldigvis var det ikke de store mengdene det var snakk om, og nedbøren kom mest i form av duskregn. Litjvatnet og Litjvasshytta (Vefsn JFF) ble passert, før Storvatnet kom til syne foran oss.

Teltet ble satt opp på den store flate tangen på østsida av vatnet, før vi gikk i gang med å lage bål nede i vannkanten. Det var lettere sagt enn gjort! Veden i området var ikke spesielt egnet til bålfyring, og det som tross alt fantes var vått. Men til slutt fikk vi da i stand et bål. Med den seine starten hadde det alt blitt midnatt, og vi tok snart kveld.


Dag 2 (av 2):

  • Start: 17:30
  • Framme: 21:10
  • Vær: Overskyet. Regn.

Brød og sirkus

Været forverret seg utover dagen, og det regnet etter hvert mer eller mindre konstant. Under disse forholdene oppholdt vi oss bare i teltet, time etter time. Men det var trangt, klamt og kummerlig, og ikke spesielt trivelig. Ganske rotete var det også, og på toppen av det hele hadde jeg prestert å glemme både lommeprimusen og kjøttdeigen som vi skulle bruke til middagen. Dermed fikk vi hverken varme i teltet eller middag, og måtte ta til takke med brødmat. Utrolig amatørmessig av meg!

Til slutt måtte vi bare ut, selv om det høljeregnet. Hverken Merethe eller jeg så noen grunn til å bli værende ved Storvatnet, så vi pakket sakene, demonterte teltet og tok fatt på tilbaketuren nedover mot Eiterådalen.

Da vi passerte Litjvasshytta måtte jeg sperre øynene opp. Der lå nemlig posen med kjøttdeig vi skulle bruke i middagen! Jeg hadde altså ikke glemt den igjen hjemme, men lagt den fra meg på turen! Vi måtte flire litt av denne forglemmelsen, før vi tok oss videre ned gjennom Skjørlægda.

Elver og bekker hadde flommet opp i løpet av det siste døgnet, og særlig Skjørlægdelva gikk stor og stri. Hadde lyst å vise Merethe den vakre og restaurerte Fjellgården. Dermed tok vi en avstikker dit opp, og skrev oss i hytteboka. Både Merethe og jeg var nokså slitne da vi kom ned til bilen ved Sandvikbakken. Av dyreliv så vi bl.a. et rypepar med unger på turen.

Vel hjemme igjen i ti-tida på kvelden ble det endelig gryterett på oss – med kjøttdeig som hadde “overnattet” utenfor Litjvasshytta!

Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1995.

You may also like...