Tur nr. 133 / 5. april 1996

stjernestjerne

  • Start: 11:50 (Sløtatjønn)
  • Framme: 16:20
  • Tilbake: 20:10
  • Vær: Delvis skyet / sol. Sterk vind på toppen.

På berget

001kartPåsken 1996 ble tilbrakt i Jotunheimen i lag med studenter fra Ås. Med utgangspunkt i to lavvoer på Sløtatjønn, like vest for den store fjellsjøen Bygdin, var opplegget å ta oss dagsturer fra lavvoene og opp på nærliggende topper. Fra før hadde vi besteget Urdanostinden (2.157 moh) og Høgbrotshøgdi (1.821 moh). I dag var turen kommet til Galdeberget (2.075 moh).

Det ble en behagelig start da vi tok oss nedover bakkene mot Eidsbugarden i vestenden av Bygdin. Fra Eidsbugarden la vi utpå innsjøen, som ble fulgt noen kilometer, helt til vi nærmet oss elva Høystakka på nordsida av Bygdin. Denne elva ble fulgt oppover, gjennom et skard mot Høystakktjernet.

Tilbakeblikk vestover den langstrakte fjellsjøen Bygdin, mot Eidsbugarden og hyttegrenda like ved.


På rekke og rad oppover Høystakka.


Videre bar det østover og et stykke innover Uksedalen, før vi kunne ta fatt på selve fjelltoppen. Det var en drøy topp som ble besteget fra nordvest, og på toppen blåste det godt. Men utsikten mot Bygdin, Gjende og utallige Jotunheimtinder var fantastisk. Spesielt flotte var tindemassivet Hurrungane i Vest-Jotunheimen.

På med solkrem! Gjende i bakgrunnen.


Det ble en herlig nedfart på “silkeføre”, og før vi visste ordet av det var vi nede på Bygdin igjen. Nå var det bare å følge innsjøen vestover. Vel framme ved Eidsbugarden gikk vi inn på DNT-hytta Fondsbu, der vi slappet av ei stund, før vi gikk det siste stykket opp mot lavvoene på Sløtatjønn.

For to dager siden satte jeg ny personlig høyderekord, da Urdanostinden ble besteget. Men denne turen til Galdeberget føyer seg inn som en god nummer to på lista. Det ble dessuten den siste turen i Jotunheimen, før vi neste dag brøt leir og satte kursen tilbake mot sivilisasjonen igjen.

Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1996.