# 151 • 23. april 1997

Vårsøg

I forbindelse med prosjektarbeid i Surnadal på Nordmøre, som et ledd i geografi mellomfag, hadde vår gruppe tatt for seg temaet seterdrift. I den forbindelse var det ønskelig med et besøk på den gamle setra Vaulen på nordsida av Surnadalen, mest for å ha noen bilder av setra og landskapet rundt. Jeg hadde sagt meg villig til å gå på ski dit, men kom meg ikke avgårde før i tolv-tida.

Straks etter å ha parkert bilen ovenfor gården Dalsegga, og begitt meg til fots videre oppover dalsida langs grusveien, stoppet en bil opp. Vedkommende tilbød meg skyss så langt veien var brøytet, og ikke nok med det – han tilbød seg dessuten uoppfordret å kjøre opp ei scooterløype videre innover Nordmarka, som området kalles. Det kunne jeg jo ikke takke nei til! Vi ble enige om at jeg bare skulle begynne å gå, så ville surnadalingen komme kjørende med scooteren sin om noen få strakser.

På vei innover Nordmarka, nord for Surnadalen.

Terrenget var relativt flatt innover, men føret var tungt, da det foregikk ei intens snøsmelting fra ei steikende sol. Scooteren passerte et stykke unna meg, men snart befant jeg meg i løypa, og det ble naturligvis lettere å ta seg fram.

Etter hvert måtte jeg ta av fra scooterløypa, da den snodde seg ned mot Krokvatnet. Jeg var lite lysten på å bevege meg utpå vatnet, da det var regulert. I stedet gikk jeg i lia langs nordsida av Krokvatnet, videre vestover.

Sol fra klar himmel.

Rotet meg ned i ei gjot, som krevde mye krefter, men omsider så jeg husene på Vaulen. Jeg tok de nødvendige bildene, før jeg returnerte igjen.

Ei av bygningene ved Vaulen.

At våren var i ferd med å feste grepet var tydelig. Snøen var kram og våt, det sildret og rant både hist og her, og som nevnt steikte sola som besatt fra en skyfri himmel.

Det var nettopp her fra Surnadal at dikteren og lokalhistorikeren Hans Hyldbakk (1898 – 2001) kom. I 1945 skrev han sitt mest kjente verk, Vårsøg, trolig som en metafor for frigjøringen av Norge etter andre verdenskrig, som var i emning. En annen surnadaling, Henning Sommerro (f. 1952), tonesatte i 1977 Vårsøg, og melodien ble etter kort tid allemannseie. “Søg” betyr visstnok ‘susing av vind og rennande vatn om våren’. Det var definitivt et sus av vår i dag.

Vårsøg.

På vei tilbake ble jeg dyktig sliten, og jeg måtte legge meg på rygg opptil flere ganger. Det var en god del hytter i området. Tre ryper så jeg på turen, samt spor av bl.a. hare. Framme ved bilen var jeg temmelig ferdig, i tillegg til at jeg hadde blitt solbrent i ansiktet. Men bildene til mellomfagsoppgaven var sikret.

Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1997.

Dessverre er flesteparten av bildene jeg tok ikke tilgjengelig for meg lenger.