Endelig var jeg 18 år – en dag jeg i lengre tid hadde sett fram til. Nå var jeg myndig og hadde plutselig en rekke nye rettigheter som jeg ikke hadde i går. Men det var ikke bare de nye rettighetene jeg hadde gledet meg til. Som seg hør og bør hadde jeg unnet meg selv en aldri så liten bursdagsgave, i form av en fjelltur, og på denne store dagen hadde valget falt på Gåsvassnasen. Nå i slutten av mai var det selvsagt ikke snø lenger i lavlandet, så jeg måtte belage meg på å ta meg fram til fots et stykke.
På selveste myndighetsdagen, 26. mai 1990, tar jeg sikte på å bestige Gåsvassnasen.
Etter å ha fått skyss til utgangspunktet, la jeg i vei oppover lille Hjortskardet langs sørsida av Hjortskardelva. Det var langt fra ideelt å vandre med skisko på barmark, men på vel 350 meters høyde kunne jeg omsider spenne på meg skiene, noe som var en lettelse.
Lille Hjortskardelva.
Jeg fulgte skardet forbi tregrensen og hele veien oppover mot Litj-Hjortskardtjønna, der vinteren fortsatt regjerte. Ikke bare var tjønna dekket av betydelige mengder snø, det hadde også gått skred i den bratte fjellsida ovenfor tjønna. Etter skavlen helt øverst å dømme kunne det fort komme flere.
Mens det er snøfritt nede i Svenningdalen, er det vinteren som råder i fjellet.
Fremdeles ikke helt trygt ved Litj-Hjortskardtjønna.
Fra tjønna satte jeg kursen oppover mot Gåsvassnasen (øverste bilde) på sørsida av Hjortskardet. Gåsvassnasen er i realiteten slutten på en stor fjellrygg som ender i bratte flog ned mot Svenningdalen, men både på nord- og sørsida av ryggen er det en kurant sak å ta seg opp.
Jeg gikk helt utpå kanten av stupet, der det var snøfritt, og satte meg ned ei stund. Deretter fortsatte jeg vestover ryggen et stykke, og kunne konstatere at issmeltinga på Gåsvatnet var kommet langt.
Fra Gåsvassnasen (853 moh.) har jeg en fin utsikt mot bl.a. Kappfjellet i øst.
Det er litt spesielt å se Gåsvatnet fra “oven”.
På de to øverste Gåsvatna er ikke isen gått ennå. For øvrig første gang jeg ser disse mye omtalte vatna.
Ville fjell i vest og nordvest.
Nedoverturen forløp stort sett uproblematisk, også det siste stykket da jeg måtte bære ski og skistaver nedover skogen. Snart var jeg nede på grusveien igjen, som jeg tok til å følge nordover.
Jeg bestemte meg for å gå ned mot Brennmoen for å avlegge bestemor (81) og bestefar (88) et besøk. Vel innenfor døra fikk jeg ringt etter skyss, før det vanket gratulasjoner så vel som kruttsterk kaffe fra de gamle. Så bar det omsider hjemover for å fortsette festivitasen.
Turrapporten er basert på en originaltekst fra 1990.
This message is only visible to admins.
Problem displaying Facebook posts. Backup cache in use. Click to show error
Error: Error validating access token: The session has been invalidated because the user changed their password or Facebook has changed the session for security reasons. Type: OAuthException
Endelig var jeg 18 år – en dag jeg i lengre tid hadde sett fram til. Nå var jeg myndig og hadde plutselig en rekke nye rettigheter som jeg ikke hadde i går. Men det var ikke bare de nye rettighetene jeg hadde gledet meg til. Som seg hør og bør hadde jeg unnet meg selv en aldri så liten bursdagsgave, i form av en fjelltur, og på denne store dagen hadde valget falt på Gåsvassnasen. Nå i slutten av mai var det selvsagt ikke snø lenger i lavlandet, så jeg måtte belage meg på å ta meg fram til fots et stykke.
