# 208 • 30. desember 2000 – 1. januar 2001

Dag 1 (av 3): Sandvikbakken i Eiterådalen – Fjellgården i Skjørlægda

Til fots til Fjellgården

Bjørnar, Jan, Jo og jeg startet turen i Eiterådalen seint på kveld, og gikk til fots innover mot Fjellgården, der vi skulle feire nyttårsaften i morgen kveld. Det var mange fotspor å se innover, og stort sett greit å ta seg fram også nå på vinterstid. Samtlige av oss hadde imidlertid ski med seg med tanke på morgendagen. Jan gikk først og lyste med ei lommelykt. Noen få plasser var det is.

Da vi kom opp til Fjellgården fyrte vi opp i ovnen og spiste pølser med brød. Ettersom det allerede var midnatt, var det bare å ta kveld og se fram mot morgendagen.

Dag 2 (av 3):

Høy sigarføring!

Vi fant ut at vi ville ta oss en skitur mens det ennå var dagslys. Visttindan kneiset i sør, men vi gikk vestover langs den leia som Sjøbergmarsjen følger. Landskapet flatet ut, og vi passerte den islagte Fjellskardelva. Vi fortsatte et stykke videre, i retning mot Vistfjellan. Før vi startet traff vi på en kar som vi slo av en prat med, og da vi kom tilbake oppdaget vi at han hadde vært og hentet vann til oss.

Allerede tidlig på kvelden hørte vi mus som kravlet i veggene, uten at vi tenkte noe mer over det. Etter middag for Jan, Bjørnar og jeg ut og hadde oss en veritabel snøballkrig, mens Jo ble sittende inne for å lese faglitteratur i statistikk. Da vi kikket inn gjennom vinduet ble vi vitne til et artig syn: borte i et hjørne, på en halv løk som ikke hadde blitt kastet, hadde ei mus tatt oppstilling. Musa satt på bakbena og og myste ut i rommet. Vi fikk snart Jo til å kikke opp fra bøkene, som ble sittende og stirre på den vesle krabaten med halvåpen munn.

Utover kvelden ble det mer mat og drikke, før vi ved midnatt for ut og skjøt opp rakettene vi hadde tatt med. Vi ønsket hverandre et godt nytt år. Rakettene gikk i alle slags retninger, noen til og med i nedoverbakke! Vi så at det blinket og hørte at det smalt også andre steder, særlig over Eiteråfjellet i retning Trofors. Mens gutta sto og brant stjerneskudd kom jeg ut døra med en sigar i kjeften. Selv om ingen av oss røyker, fyrte også de andre seg hver sin sigar for denne anledningen. Utover kvelden og natta ble det noe mer overskyet.

Dag 3 (av 3): Fjellgården i Skjørlægda – Sandvikbakken i Eiterådalen

På musejakt

Natta ble ganske turbulent pga. mus. Etter at vi hadde tatt kveld begynte det å kravle i veggene igjen, før det plutselig dukket opp to mus som pilte over stuegulvet. De var til og med inne på soverommet til meg og Jan. Jan tok til orde for å forlate stedet, for så å hente sakene sine seinere, men det ble bare med tanken. Det hele endte med at Bjørnar og Jan greide å fange musene i ei bøtte, for så å slenge de små krapylene ut i snøen. Etter dette roet det seg, og de fleste av oss sovnet igjen.

Fjellgården har ei stemning av gammel tid, med tømmervegger, vedovn og parafinlampe. I tillegg ligger den på en veldig vakker plass, med utsikt sørover den skogkledde Skjørlægda og mot alle tre Visttindan. Vi brukte omtrent 40 minutter nedover mot bilen.

Teksten er i hovedtrekk fra 2000, men revidert noe i 2017.