Tur nr. 260 / 2. januar 2004

stjerne

  • Start: 10:05
  • Framme: 13:15
  • Tilbake: 14:55
  • Starttemp.: – 7°C
  • Vær: Overskyet. Litt vind.

Helt på tryne

Det var et overraskende godt skiføre som møtte Jan og meg på Tosenfjellet. Litt laussnø var det riktignok, men ikke verre enn at det gikk lekende lett oppover fjellsida. Vi satte oss ned et lite øyeblikk, og bestemte oss for å bestige Mosvasstinden (1033 moh.). Føret ble enda hardere, og mot toppen var det til og med skare enkelte steder. De siste 50 meterne mot toppen gikk vi til fots.

Allerede ved start antydet sola sin tilstedeværelse i fjellranden, før den forsvant igjen. Men selv om vi ikke fikk se selve sola, så lyste skinnet fra den mot oss på toppen. Toppvarden var fullstendig nediset. Der snøen ikke hadde lagt seg var det nakne berget polert med blank is. Flott utsikt mot bl.a Bindalsfjellan og Svenningdalen.

På tur nedover tok vi pause i den nyrestaurerte Steinbua. Vi måtte grave fram døra og vinduet. Det fantes både bord og benk inne, og vi satte oss ned og spiste. Ellers sto det en vedovn plassert innerst i hytta. En del snø hadde fokket inn gjennom steinveggene i hytta og dannet de underligste snøformasjoner. Vi skrev oss opp i ei bok som FYSAK hadde lagt ut, og jeg la merke til en god del kjente navn.

Det ble sikksakk-kjøring nedover mot Tosenveien, men det flate lyset gjorde at det var vanskelig å se konturene i landskapet – noe som medførte opptil flere tryninger. Nesten helt nede ved veien igjen ble jeg var en umiskjennelig lyd. Skibuksa hadde sprukket i skrittet og laget ei svær flenge – til latter for oss begge!